Velkommen til bords Ny landbruks- og matmelding Meld. S. 9 ( )

Overordnede mål  Matsikkerhet  Landbruk over hele landet  Økt verdiskaping  Bærekraftig landbruk

Matsikkerhet - MÅL ”Regjeringen vil, innenfor de gitt handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.”  Landbruk over hele landet  Økt verdiskaping  Bærekraftig landbruk

Matsikkerhet. Hva vektlegges?  Ta i bruk ressurser over hele landet  Grovfôr og beite  Kompetanse: Dyktige bønder, god driftsledelse og agronomi  Videreføre kanaliseringspolitikken  Fortsatt god produktivitetsvekst  Utrede beredskapslager matkorn  Korn: Utfordring å øke. Avveie pris etter kostnader i husdyrhold og miljøhensyn avrenning åpen åker.  Stimulere til poteter, frukt, bær og grønnsaker  Ikke regne kraftfôrimport inn i selvforsyningsgrad

Matsikkerhet. Jordvern  Opprettholde nasjonalt jordvernmål, dvs årlig omdisponering på daa  Bruke Plan- og bygningsloven som verktøy for å styrke jordvernet.  Fortsatt kommunal forvaltning  Ikke jordvern§ i loven  Ikke satt minstemål om fulldyrket areal per innbygger  Ikke krav om dobbelt nydyrket areal ved omdisponering

Landbruk over hele landet  Legge til rett for et fortsatt aktivt jordbruk over hele landet  Legge til rette for en variert bruksstruktur.  Plass til mindre bruk med ulike inntektskombinasjoner og større bruk.  Den geografiske produksjonsfordelinga skal opprettholdes  Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene  Spesielt driftstilskuddet  Målrette mot Vestlandet, Agder/Telemark, Fjellregion, Nord Norge  Vurdere soneinndelingen  Aktiv bonde: Flate ut struktur i arealtilskuddet. Overføre til dyretilskudd.  Hindre gjengroing: Fjerne krav til produksjon i kulturlandskapstilskuddet

Inntekt. Meldinga slår klart fast at: • Gode inntektsmuligheter det viktigste virkemiddelet for å nå landbrukspolitiske mål. • Gode inntektsmuligheter avgjørende for fortsatt høy vareproduksjon og landbruk over hele landet. • Landbruket er i sterk konkurranse med andre næringer om kompetent arbeidskraft og kapital derfor er det: ”Nødvendig å legge til rette for inntektsmuligheter i jordbruket som sikrer rekrutteringen til næringen og at målene for landbrukspolitikken kan nås over tid.” • Resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital fortsatt benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren

Inntektsmål for jordbruket • Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005 – Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller kroner

Jordbruksforhandlingene  Forhandlingssystemet er en naturlig del av den norske samhandlingsmodellen mellom offentlige og arbeids- og næringslivet.  Landbruk legger til rette for annen næringsvirksomhet. Utøver viktig samfunnsoppgave ved å produsere fellesgoder som ikke kan omsettes. Derfor rimelig at bøndene har rett til å forhandle med samfunnet om vilkårene for produksjonen.  Systemet med jordbruksforhandlinger og markedsordninger skal videreføres  Samvirke må ha de nødvendige rammebetingelser for å kunne utføre pålagte oppgaver.

Importvernet  Meldinga slår fast at:  Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk  Importvernet er en avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i forhandlingene og gi inntektsmuligheter  ”Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlings- rommet for å føre en nasjonal landbruks- politikk”  Vår fortolkning av ”utnytte handlings- rommet”: Bruke den tollsats, krone eller prosent, som til enhver tid gir best beskyttelse.

Investeringsvirkemidler  Det erkjennes at investerings- behovet er stort  Meldinga påpeker at det er behov for et investeringsløft  Regjeringen vil prioritere investeringsvirkemidler innenfor jordbruksavtalens ramme  Beholde:  Rentestøtte  Regional frihet til fastsetting av satser innenfor nasjonalt satte tak ( kr)  Systemet med regionale strategier  Omtaler ikke grøftetilskudd

Eiendomspolitikk  Omsetning og prisutvikling for landbrukseiendom: ”Slipp friske krefter til”:  Regjeringen ønsker raskere omsetningstakt av landbrukseiendommer. Vil bidra til at fornyelses- og investeringstakten øker, og at ubebodde eiendommer blir brukt til bolig.  Liberalisere delingsforbudet i jordloven (endret 1995)  Opprettholde prisreguleringen, men vurdere en ytterligere heving av beløpsgrensen for hvilke eiendommer som ikke skal undergis priskontroll (i dag kr. 1,5 mill.)  Odelskretsen og odelsfrigjøring  bare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett; innebærer at barn av nåværende og tidligere eier beholder odelsretten. Adgangen til odelsfrigjøring oppheves

Arealpolitikk  Arealgrensene for odelseiendom og konsesjonsloven: Lovendringene fra 2009 ligger fast  Odelseiendom: over 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord, eller over 500 dekar produktiv skog  Konsesjonsfrihet; ikke over 25/100  Jordleieavtaler  5 års bindingstid for bortleier (i dag 10 år). Dessuten mer smidige regler der det drives med vekstskifte, og i de tilfeller der eiendommen skifter eier.

Miljø  Landbruket må ta ansvar for å redusere egen forurensing og klimautslipp  For å sikre at økt produksjon og geografisk produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljøbegrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon  De negative miljøeffektene av ensidig kornproduksjon må håndteres gjennom forskrifter og økonomiske virkemidler  Områder med stor dyretetthet: Dep. vurdere behov for endrede juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere miljøbelastningen  Økologisk = Videreføre mål og tiltak

Annet  Klima. Vises til kommende klimamelding (fremmes våren 2012)  Pelsdyrhold: Legges fram egen sak til Stortinget.  ”Bygdenæringer” blir nytt begrep for ”tilleggsnæringer m.m”  Regionalisering av næringsutviklingsmidler. Oppretter Regionale BU-program:  Regionale næringsprogram  Regionale miljøprogram  Regionalt skog- og klimaprogram  Melk: Tar sikte på felles kvotetak samdrift/enkeltpersonsforetak  Skog: Forsterke verdiskapings- og klimabidrag

Hva skiller denne landbruksmeldinga fra St. meld. nr. 19 ( ) ?  Høyere ambisjon for matproduksjon  Mer videreføring av eksisterende politikk  Færre forslag til virkemidler.  Forplikter mindre ?  Øker våre påvirkningsmuligheter?  Forankrer enda tydelige grunnleggende prinsipper som forhandlingsrett, importvern og den norske modellen  Er mer positiv i synet på bruk av budsjettmidler  Inneholder få banebrytende forslag