Taran Thune Seniorforsker, NIFU Nettverk og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv Presentasjon til SiU-konferansen 09. mars 2012, UiO

Målene I Europa 2020 strategien er et av de sentrale målene «smart vekst» og økt satsning på innovasjon, forskning og utdanning Et av EUs initiativ for å realisere strategien er flaggskip initiativet «Innovation Union» Økte investeringer i utdanning og FoU Økt fokus på samarbeid mellom privat og offentlig sektor Bedre rammebetingelser for innovasjon i bedrifter Bedre integrasjon mellom politikkfeltene forskning, innovasjon og utdanning – Kunnskapstriangelet Økt mobilitet og internasjonalt samarbeid

Kunnskapstriangelet Innovasjon Forskning Utdanning “European higher education institutions should play a central role in the knowledge triangle interactions by creating and disseminating knowledge valuable for society and businesses as well as by linking education, research and innovation through collaboration with the wider community”. The Knowledge Triangle. Shaping the Future of Europe. Högskoleverket, 2009 Utvikling av kunnskapssamfunnet krever betydelige investeringer I ulike former for kunnskap – I utdanning på alle nivåer, I forskning og innovasjonsprosjekter I privat og offentlig sektor Spesialisering og integrasjon på tvers av kunnskapsformer nødvendig What policy tools might promote integration between education, research and innovation in the knowledge economy? How does integration of different modes of knowledge occur in practice within and between the three spheres? What do we know about the mechanisms and processes in knowledge integration processes? What are the drivers? What are the challenges and barriers to integration? How does different institutional frameworks arrange for integration/combination of existing forms of knowledge across sectors and disciplines? Emergence of new forms of interdisciplinarity? What are future knowledge needs?

Hvorfor? Å realisere Europas ambisiøse mål om økt vekst og løse de store samfunnsproblemene krever godt integrerte politikk og samarbeid mellom privat og offentlig sektor Økte kostnader, global konkurranse og store kunnskapsbehov fordrer åpne innovasjonsstrategier Globalisering av kunnskapsproduksjon Innovasjon er avhengig av mange former for kunnskap – og ingen besitter alle

Nettverk og samarbeid med næringslivet i Norge Sterkt fokus på å etablere nettverk og samarbeid mellom private bedrifter og offentlige FoU-miljøer siden midten av 1990 tallet, men lang tradisjon i Norge Lang rekke virkemidler administrert av Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge, Rettet mot forskningssamarbeid og nettverkssamarbeid regionalt og nasjonalt Økt fokus på utdanningssamarbeid Norgesuniversitetet Råd for samarbeid med arbeidslivet Betydelig initiativ ved lærestedene Begrenset fokus på internasjonalt samarbeid i virkemidlene, men nå på dagsordenen!

Forventninger om at UH-institusjonene forsterker «samfunnskontrakten» Forsking og kompetanseutvikling speler ei stadig viktigare rolle for samfunnsutviklinga. Kunnskapsutveksling vil vere avgjerande for å løyse globale utfordringar innanfor til dømes miljø, energi og klima, og å skape betre helsetenester og auka nyskaping i næringslivet. Departementet er derfor oppteke av betre samhandling og kontaktflate mellom høgre utdanningsinstitusjonar, næringsliv og relevante samfunnsaktørar, og at dette må vere ein integrert del av strategiane til institusjonane. Statsbudsjettet 2012

«Internasjonalt samspill blir viktigere» Globalisering gir sterkere internasjonal konkurranse og økende muligheter for norsk næringsliv og forskning. Internasjonal orientering og engasjement er helt nødvendig fordi det meste av kunnskapsutviklingen skjer utenfor landets grenser Forskningsrådets innovasjonsstrategi

Relasjoner mellom næringsliv og UH-institusjoner   «Sosiale» «Ikke-sosiale» Samarbeidsrelasjoner Personmobilitet Kunnskapsoverføring Avtalebaserte Konsortier og partnerskapsavtaler Forskningssamarbeid Oppdragsforskning Oppdragsutdanning Etablering av spin-off Opplæringsaktivitet Avtaler om utveksling av personale Kommersialisering av forskningsbasert kunnskap Uformelle (ikke avtalefestede relasjoner) Nettverk Konsulentoppdrag, foredragsvirksomhet, andre former for formidling og utadrettet virksomhet Vitenskapelige publikasjoner Andre publikasjoner/skriftlig formidling Relasjoner mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner – «university – industry relations» er et samlebegrep for en rekke kontaktformer og -flater mellom UH-institusjoner, bedrifter og offentlig sektor

Relasjoner mellom næringsliv og UH-sektoren Uformelle relasjoner er fundamentet for alle avtalebaserte relasjoner, Er den viktigste spredningsmekanismen for akademisk kunnskap Relasjoner med person-interaksjon («sosiale») vurderes som viktigere av bedrifter enn relasjoner som ikke innebærer direkte personkontakt Uformelle kontaktformer har begrensninger, i det at de først og fremst bidrar til spredning av eksisterende kunnskap. Betydelige forskjeller mellom fagområder og næringer i hva slags kontaktformer som anses som viktig

Nettverk Nettverk er selvorganiserte sosiale relasjoner mellom personer eller organisasjoner, består av et sett med aktører (noder) og relasjonene mellom dem. Nettverk har betydning for personers handlinger, tilgang til informasjon, spredning av kunnskap, tilgang til nye muligheter, mm Nettverk er av stor betydning for å forstå UH-institusjonens samfunnsrolle og samarbeid med næringslivet, samfunnslivet eller internasjonale forskersamarbeid Akademiske relasjoner er i høy grad nettverksbaserte – e.g. «Invisible colleges» og communities Åpen innovasjon – globale innovasjonsnettverk

Forsknings- og innovasjonssamarbeid «Avtalebaserte relasjoner mellom organisasjoner om samarbeid om forsknings- og utviklingsaktiviteter» Samarbeidsavtaler varierer etter antallet partnere som er involvert størrelse og lengde på samarbeidet grad av åpenhet i målsetningene graden av operativt samarbeid graden av ressurstilførsel fra ulike parter eierskap og styringsformer (Thune 2006).

Høye forventinger – men hva kan nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom UH og næringslivet levere? Hvor omfattende er samarbeid mellom bedrifter og UH-sektoren i Norge? Hva slags vurderinger og resultater ser aktørene som er involvert i samarbeid? Ser vi tegn til økende internasjonalisering og hva er lærestedenes rolle?

Norske bedrifter med FoU-samarbeid 37 prosent av foretak med FoU samarbeider med andre om FoU-oppgaver Blant dem samarbeider 40 % med UH-institusjoner i Norge og utlandet Større bedrifter samarbeider oftere med UH-institusjoner enn mindre Norske bedrifter samarbeider i høyest grad med norske partnere, etterfulgt av Europeiske partnere, andre nordiske og partnere i USA 63 prosent av alle norske publikasjoner med forfatter i en norsk bedrift er sam-forfattet med forfattere ved norske universiteter og høgskoler 37 prosent er med forskere ved utenlandske universiteter (EU og USA) i perioden 1990-2010

Hvor vanlig er samarbeid med næringslivet for norske universitetsansatte? 1/3 av faste vitenskapelige ansatte ved norske universiteter har samarbeidet med næringslivet I teknologifagene opp mot 70 % av faste faglige ansatte Markant økning av faglige ansatte som rapporterer at de samarbeider med næringslivet, dobling i alle fag bortsett fra humanistiske fag Tallene er mer enn 10 år gamle, all grunn til å forvente at tallene har økt betydelig!

Studenters kontakt med bedrifter/virksomheter i studietiden Deltok du i noen av de følgende aktivitetene i løpet av studietiden din? Prosent Antall Jeg skrev oppgave (prosjektoppgave/diplomoppgave/masteroppgave) på oppdrag fra eller i samarbeid med en bedrift/virksomhet 42 369 Jeg deltok på seminarer/forelesninger med foredragsholder fra en bedrift/offentlig virksomhet 68 595 Jeg mottok veiledning fra personer fra en bedrift/offentlig virksomhet 41 364 Jeg deltok i et forskningsprosjekt i samarbeid med en bedrift/offentlig virksomhet 22 192 Jeg deltok på ekskursjoner/bedriftsbesøk organisert av en bedrift/offentlig virksomhet 40 348 Jeg hadde obligatorisk praksis i en bedrift/offentlig virksomhet 23 200 Jeg hadde frivillig praksis i en bedrift/offentlig virksomhet (ikke betalt arbeid) 11 102 Jeg hadde praksis i en virksomhet/bedrift i utlandet 5 47 NB! Foreløpige tall! Svært mange har kontakt med arbeidslivet i studietiden utenom jobb. Som tabellen viser er praksis langt mindre vanlig enn andre kontaktformer. Særlig interessant at så mange som 42 prosent sier at de har skrevet en oppgave på oppdrag eller i samarbeid med bedrift/virksomhet N= 875 (alle mastere samt bachelor i øk/adm og ing.fag) 84 prosent av de som har svart har krysset av på minst en av disse kontaktformene

Hva får partene ut av å samarbeide? Bedrifter: Nye ideer, nye løsninger, bruk av kunnskap i innovasjon, tilgang til komplementær kompetanse i UH-sektoren, mulighet for rekruttering Universiteter: Endring av profil på forskning og utdanning, økt kompetanse hos forskerne og studenter, tilgang til ressurser Forskere: styrker egen forskning, økt forskningsproduktivitet, kommersialisering, attraktivitet overfor studenter, gir studentene muligheter

Kontakten med arbeidslivet i studietiden gav meg Særlig interessant her er motivasjonsaspektet – 50 prosent mener at kontakt med arbeidslivet har vært positivt for motivasjonen N= 739 (av 875) Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

Økt internasjonalisering av forskning- og innovasjon? OECD peker på en økende internasjonalisering og globalisering av forskning og innovasjon Økt internasjonal finansiering av FoU Økt etablering av FoU datterselskaper i utlandet (offshoring av FoU) Bedrifter utfører FoU i internasjonale FoU-konsortier Økt internasjonal mobilitet av forskere Økt internasjonal publisering og patentering Økende forekomst av internasjonale samarbeid mellom universiteter og næringslivet

Globale innovasjonsnettverk «To match the growing demand for innovation () with the global supply of science and technology, large companies increasingly adopt ecosystems of innovation which link networks of people, institutions (universities, government agencies) and other companies in different countries to solve problems and find ideas» Open innovation in global networks, OECD 2008.

Internasjonalisering av FoU- og innovasjonsaktivitet blant norske bedrifter? Empiriske data viser at norske bedrifter Samarbeider og kjøper FoU fra utenlandske universiteter og forskningsinstitutter, Samarbeider med utenlandske bedrifter om FoU og innovasjonsaktivitet Samarbeider i størst grad med Europeiske, nordiske og nordamerikanske partnere Publiserer med forskere i andre land (særlig EU og USA)

Blir samarbeidet mellom næringslivet og norske UH-institusjoner mer eller mindre viktig pga økt internasjonalisering? So where to go?

Universiteter og høgskolers rolle Spisskompetanse Har med spisskompetanse i verdensklasse i enkelte nisjer som tiltrekker seg internasjonale samarbeidspartnere Importhavn Importerer , omformer, tilpasser og sprer kunnskap skapt i utlandet Attraksjonskraft Rekrutterer utenlandske forskere, stipendiater og studenter Bro til verden Universiteter og høgskoler har gode internasjonale nettverk til internasjonale forskningsmiljøer Det er ingen grunn til å tro at norske læresteder får en mindre betydningsfull rolle når bedrifter i økende grad orienterer sitt FoU og innovasjonsarbeid internasjonalt Høgskolen i Vestfold: Mikro og nanoteknologi

taran.thune@nifu.no