Sak 44-45 10 Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystem og disposisjon Geir Arnulf

Introduksjon Kapittelet skal gi en analytisk ramme og omtale sentrale problemstillinger for utvalgets arbeid. Henger tett sammen med neste sak (disposisjon).

Et velfungerende forskningssystem I Det offentlige forskningssystemets funksjoner eller hovedoppgaver (’resultater og samfunnseffekter’) er å: Levere kunnskap og kompetanse (KogK) om hvordan samfunnet kan utføre sine oppgaver best mulig KogK: høy kvalitet og relevant KogK: utvikles og formidles gjennom ulike former for samarbeid og kanaler

Et velfungerende forskningssystem II Egenskaper ved forskningssystemet vil påvirke hvordan det ivaretar sine funksjoner. Stor kompleksitet – ulike hensyn som står mot hverandre. Fem dikotomier som illustrerer sentrale dilemmaer: Nasjonal vs internasjonal Fornyelse vs status quo Forskerinitiert vs strategisk Mangfold vs konsentrasjon Konkurranse vs samarbeid Hvilke balansepunkter er særlig viktige – og hvor er det behov for endringer?

Et velfungerende forskningssystem III Egenskaper ved hvordan ressursene fordeles og hvordan institusjonene på ulike nivåer virker (bl.a. ledelse) vil igjen påvirke balansepunktene: Er virkemidlene utformet på en måte som understøtter balansepunktene og slik at de bidrar til god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning? Dessuten: Krav om effektiv ressursutnyttelse og dokumentasjon av resultater og effekter.

Et velfungerende forskningssystem IV Et velfungerende forskningssystem er et system som på en effektiv måte fyller sine funksjoner: produserer og formidler forskning av høy kvalitet og er godt knyttet opp mot forskningsfronten internasjonalt bidrar til fornyelse og innovasjon i samfunn og næringsliv bidrar til at spesifikke samfunnsmessige mål realiseres (helse, miljø etc) reproduserer og fornyer seg selv bl.a. gjennom rekruttering.

Et velfungerende forskningssystem V Fungerer det analytiske utgangspunktet – ’et velfungerende forskningssystem’? Forslag til presiseringer – tydeliggjøring - endringer?

Sentrale problemstillinger I Hva begrunner offentlig forskningsinnsats? Hovedbudskap: Få fram at offentlig finansiert forskning har et bredt sett av begrunnelser – og at vurderinger av samfunnsøkonomisk avkastning må ha et tilsvarende bredt perspektiv. På hvilket grunnlag vurdere (offentlig) ressurstilgang?

Sentrale problemstillinger II Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter Hovedproblemstilling: Hvordan kan vi identifisere resultater og effekter av offentlig finansiert forskning som tar hensyn til kompleksiteten i funksjonene forskningssystemet skal ivareta? Tiltak: Etablering av et norsk forskningsbarometer – del II av utredningen.

Sentrale problemstillinger III Neste hovedspørsmål: Gitt at resultatene (og sammenhengen mellom innsats og resultater) ikke er god nok, hva kan forklaringen være? Hvordan balansere sentrale hensyn? Hvordan kan ressursene fordeles og virkemidlene utformes med sikte på bedre måloppnåelse? Analyseres i del III av utredningen

God nok måloppnåelse i UH-sektoren? Momenter – (jf også sak 41-10): Halvparten av offentlige FoU-midler Ekstern og intern autonomi Forsker- og institusjonsperspektiv For svake resultater? Variasjoner i publisering per ressurs Internasjonale rangeringer Internasjonale inntekter Aktuelle tiltak? Institusjonenes egne – fordeling av midler og forskningstid, ledelse Forskningsrådet som alternativ (driftsmidler, rekruttering m.m.)

God nok måloppnåelse i andre sektorer? Størstedelen av øvrige offentlige midler kanaliseres i form av støtte til instituttene, helseforetakene og næringslivet. Omtalen primært basert på ’sektornotater til mai-møtet’. Viktig spørsmål nå: Drøfte og ta stilling til om vi skal ha egne ’sektoranalyser’ eller om vi kun skal ta fram noen problemstillinger (avgrense oss) – for eksempel ’konkurranse’.

Fornyelse (vs status quo) Foreslått belyst gjennom tre mekanismer: Forskningsrådet (jf sak 46-10). Rekruttering (jf sak 43-10). Internasjonalisering (jf forrige møte og sak 47-10). Noen spørsmål: Er det fornuftig å plassere ’rekruttering’ og ’internasjonalisering’ under ’fornyelse’? Skal vi får fram materiale om ’mobilitet’?

Forskerinitiert vs strategisk forskning Analyseres med utgangspunkt i Forskningsrådets virkemiddelportefølje – både balanse mellom hovedvirkemidler og innen rammen av noen større satsinger. Hovedvurdering: For lite rom for forskerinitiert forskning? Mulige tiltak: styrke frie arenaer – ulike alternativer (bestemt prosentandel, Forskningsfond m.m.)

Mangfold vs konsentrasjon Vurderinger: På forskernivå: For lite konsentrasjon, jf fagevalueringene. På institusjonsnivå: Mange institusjoner, men forholdsvis få institusjoner står for en stor andel av den offentlig finansierte forskningen På forskningsrådsnivå: Ett Forskningsråd Tiltak-anbefalinger?

Konkurranse vs. samarbeid Trend – offentlige midler tildeles i økende grad gjennom konkurranse. Noen områder der konkurransen kanskje er for svak: Rekrutteringsstillinger Helseforetakene Instituttsektoren – de store statlige insituttene Forskningsrådsnivået Samarbeid – tekst lite utviklet

Myndighetenes roller og ansvar Mål og prioriteringer står sektorprinsippet for sterkt? Mål og resultatstyring for komplekst og for lite delegering (KD ift NFR og UH)? Resultatbaserte finansieringssystemer problematisere sider/foreslå endringer ved disse? Forskningsfondet Utvikle kunnskapsgrunnlaget styrke kunnskapen om forskningens samfunnseffekter?

Diskusjonspunkter Har vi identifisert de viktigste problemstillingene for utvalgets arbeid? Er beskrivelsene treffende? Sektor vs problemtilnærming? Fungerer balanse-dikotomi-tilnærmingen? For eksempel mangfold-konsentrasjon/konkurranse-samarbeid? Forslag til forbedringer – form og innhold?

Disposisjon Del I Innledning Del II Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter Del III Sentrale problemstillinger Del IV Sammenfatning/konklusjoner? Vedlegg Hvilke? T-rapport Forskningsbaromter? Mandat?

Del I Innledning Innledning og sammendrag   Innledning og sammendrag Et velfungerende forskningssystem (p.t. ca 20 word-sider = ca 10 utredningssider) Offentlig finansiert forskning: hovedstrømmer og mekanismer Hvordan organiserer andre land sitt forskningssystem og offentlig finansiering (Technopolis)?

Del II Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter Forskningens resultater 6. Forskningens effekter på samfunns- og næringsliv 7. Norsk forskningsbarometer  

Del III Sentrale problemstillinger God måloppnåelse i universitets- og høgskolesektoren? God måloppnåelse i I+H+Næringslivet? Eget kapittel eller behandle under utvalgte problemstillinger andre steder? Er behovet for fornyelse godt nok ivaretatt i det norske forskningssystemet? Forskningsrådets rolle/Rekruttering/Internasjonal kunnskapsutvikling Ivaretar det norske forskningssystemet hensynet til balanse mellom Forskerinitiert forskning vs. strategisk/Mangfold vs.konsentrasjon/Konkurranse vs. samarbeid Myndighetenes roller og ansvar God mål og resultatstyring/Sektorprinsippet/Resultatbaserte finansieringssystemet/Forskningsfondet