Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009

Finnes det en vei mellom Hernes og Mjøs?  HERNES:  Norgesnettet  Arbeidsdeling og samarbeid  Offentlig styring  MJØS:  Konkurranse  Frihet for institusjonene/ mindre departemental styring  Institusjonelle opprykk

Arbeidsdelingen er brutt sammen  De store profesjonsutdanningene tilbys både på høgskoler og universitet  Doktorgradsutdanningen: ditto  Mindre forskjeller universiteter og høgskoler i mellom  Utviklingen går mot flere heterogene institusjoner med små forskningsmiljø

Virkninger av konkurransen Vekst i doktorgrader 2008: 18 institusjoner tildeler ph.d. 16 ph.d.-utdanninger i høgskolene, ønsker om til. Mange små miljøer med få kandidater Vekst i mastergrader 2003 – 2008: 60 nye mastergradsstudier i høgskolene. 2004: gjennomsnitt 7 uteksaminerte masterkand. årlig per program.

Kvalitetsutfordringer  NEI. Veksten i nye mastergrader var basert på arbeidslivets behov og kom på felt hvor det tidligere ikke hadde vært tilbud  JA  Små faglige miljø  Dyrt å drive  Realisert ved å kutte ned på store, kortvarige profesjonsut- danninger (lærer, sykepleier)

Løsning  Større og sterkere institusjoner  Institusjonssammenslåinger  Myndighetsinnflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene  Større institusjoner med ansvar for samlet plan for arbeidsdeling

Økt konkurranse om studentene  57 studiesteder har mindre enn 2000 studenter, 19 av disse mindre enn  8 studiesteder ved høgskolene har færre enn en primærsøker per studieplass, ytterligere 16 har 1,0 – 1,2.  Nedgang i ungdomskullene etter 2015  Urbanisering

Hvordan skape større institusjoner? Hvorfor skape større institusjoner?  Sammenslåinger  8-10  Prosess med innspill om hvem som vil slås sammen med hvem  Profilering  Hovedutfordring: strukturen skal legge til rette for - Høyere kvalitet i kortvarig profesjons- utdanning. - Høy kvalitet i forskning

Stjernøutvalgets hovedmål  Større fagmiljø og høyere kvalitet  En bedre doktorgradsutdanning  Mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling  Konsentrasjon om faglig utvikling og mindre om universitetstittel  Tydeligere institusjonsprofilering og klarere prioriteringer  Mer langsiktighet, ikke minst i finansieringen  Styrket sektor i den internasjonale konkurransen

Hva skjedde?  Politisk motstand mot sammenslåing (og nedlegging)  Sterk støtte til en klarere arbeidsdeling og sterkere mer forpliktende nettverksarbeid i Aaslands forskningsmelding: friviilighet  Forståelse for analysen, men allikevel opprettholdes universitetsakkrediteringen på samme måte som før

Hva med fagskolene?  ½ til 2-årige tilbud. Tett knyttet opp mot arbeidslivet  Ikke forskningsbasert undervisning.  Eks.: ca. 300 godkjente: negledesign, 3D-animasjon, autismeomsorg, elektronisk handel, lydproduksjon, frelsesarmeens offisersutdanning, storfehold, grafisk design, trafikkflyger, kontormedarbeider, lokomotivfører

Generelle utdanningspolitiske trender  Relevans  Omstilling  Livslang læring  Internasjonalisering

Relevans  Nær kontakt med de en utdanner for  Omstilling i arbeidslivet gir omstilling i utdanningene  Grunnkompetanse: lære seg å lære  Paradoks: Et relevant studietilbud må også tilføre de utdanningssøkende noen generelle kompetanser.

Nettverk nyttig  Trekke på hverandres spisskompetanser når omstilling skjer raskt.  Mestre relasjoner av både samarbeid og konkurranse.  Studentene kan ha motstridende krav: Vil gjerne ha valgmuligheter og forfølge spesialinteresser, men flytter mindre enn man kunne vente.

Forskning- og utviklingsarbeid  Et svært omfattende begrep: Internasjonal toppforskning nødvendig del av å levere relevant utdanning i tider med rask omstilling – også i fagskolene og fagutdanningen?