Lars Anders Kulbrandstad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Advertisements

RFF årskonferansen 2012 Henvisningen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF.
Tillsetningstoffer – en verden ADDITIVE BROWSER. Aims of the project  Why did we choose this project ?  What kind of ideas we had ?  What did we want.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Ordspr./ proverbs 4,18 Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag. The way of the righteous is like the first gleam.
Nivå og kvalitet i utdanningen(e) i relasjon til studentgrunnlag og “krav” til gjennomstrømning Konferanse om norsk ingeniørutdanning, 23./24. oktober.
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Ledelsesinformasjonsystem
Hvem var Ellen White? • Født i USA i 1827 • Et av 8 barn • Vokste opp som metodist • Ble kristen da hun var 12 • Ble Adventist etter hvert • Fikk drømmer.
En måte å lese Bibelen på
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Trinn 2 Barnets første leveår.
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
Det er ganske underlig med disse sentrale salmene. Selv om du ikke er religiøs burde du lese dette.
SOSIAL KAPITAL.
Problemløsning Per Holth HiAk.
LING 1109 Mandag 12.november 2012 Kristin Vold Lexander Oppsummering: andrespråktilegnelse, språkpolitikk, kodeveksling.
Visuell kommunikasjon og bruken av estetiske virkemidler
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Om å skrive om litterære tekster
FORMATIV VURDERING.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Men hva mener de som har klart det? Børge Haugset (NTNU&SINTEF)
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Elevers læring av sannsynlighet i et IKT-miljø
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Damasio om rasjonelle valg og somatiske markører
Problem set 2 By Thomas and Lars PS: Choose the environment, choose many pages per sheet. Problem set 2 Exercise 11/29 Laget av: Thomas Aanensen og Lars.
Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010.
Everquest som læringsplattform
om tospråklig utvikling når norsk er andrespråket
What is a good text? And how do we get pupils to write them?
MASTEROPPLEGG Kunstig intelligens Logikk
Forelesning Diskursanalyse
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Misjon – å krysse grenser
What is Signed English (SE)? Patricia Pritchard cand polit Audiopedagog Statped vest.
Using To Teach English?. Background The value of authentic communication Practice, 2013: – Exchange – Present themselves – Get information about.
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
Forelesning 1 Hva er historie?. Om historien som fag og historien som forestillingsverden.
Hvordan integrere utenlandske studenter? Ulike grupper: Utvekslingsstudenter (1 semester) Kvotestudenter (flerårige program) Individuelle studenter.
NUAS Programme for Leaders in Administration. Mål for møtet Avklare hva innholdet i presentasjonen skal være Se på sammenheng mellom de forskjellige bidrag,
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Fortell Ham alt Mark Teksten 25Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. 26Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det.
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Find Fraud B4 it Finds You!
Type: Preken Emne: Bønn for unådde Tekst: Joh Sanger før:
Penny: «Hvorfor fortalte du ikke sannheten
Ulike måtar for bruken av pronomen
Frigjørende evangelium Rom 8 og Gal. 2 Lov eller evangelium Krav eller løfte Noe du skal oppfylle eller noe som er blitt oppfylt for deg Dåp Bekymringer.
Observasjon og kartlegging av barns språk
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Relevant questions for the Reference Group
Using nursery rhymes and songs
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Godt grep – presentasjon
Misjon – å krysse grenser
The Gains from International Trade
SS-generasjonen HL-senteret,
Konkurrerende økonomiske teorier
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Når virker 1:1 kommunikasjon? Miriam Gade Nicolaisen
Resultater for Rettsvitenskap &
Utskrift av presentasjonen:

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Tospråklighet Forelesning på fagseminaret «Kommunikasjon og språk», Oslo, 4.9. 2006

Oppvarming Tenk over hvilke forventninger du har til denne forelesningen Skriv ned tre spørsmål som du håper å få svar på

Ahlgren, Inger & Kenneth Hyltenstam (eds.): Bilingualism in deaf education. Hamburg: Signum 1994

Hørendes tospråklighet – døves tospråklighet The study of sign-language – spoken language (SL-SpL) bilingualism addresses the same kinds of linguistic, psychological, social, political, and educational issues that the broader field of bilingualism does. Gerald P. Bernet i Handbook of Bilingualism access to spoken language access to sign language • physical nature of code switching As long as the specific properties of sign bilingualism […] are taken into account, the findings of hearing children’s multilingual practices are highly relevant for understanding the linguistic situation of hearing-impaired children. Arnfinn Muruvik Vonen på konferansen «TO BE OR TO BECOME: Language and learning in the lives of young deaf children», Skådalen kompetansesenter, oktober 2005

Tospråklighet/flerspråklighet Individperspektiv Samfunnsperspektiv Hva vil det si å være tospråklig? Tospråklig utvikling Tospråklig livssituasjon Tospråklighet og tenkning Måling av tospråklighet (forhold mellom S1 og S2) Forskjellige slags flerspråklige samfunn Språkpolitikk Holdninger til tospråklighet/flerspråklighet Tospråklig utdanning

En foreløpig definisjon Å være tospråklig (eller flerspråklig) er å beherske to (eller flere) språk og å bruke begge (alle) språkene til forskjellige formål. Ett av språkene er gjerne personens førstespråk (også kalt morsmål, primærspråk eller hovedspråk), det andre språket (eller de andre språkene) er andrespråk eller fremmedspråk

To måter å definere et begrep Prototypisk Kategorimedlemskap er basert på likhet med et typisk medlem av kategorien (prototype) Enheter er mer eller mindre typiske for kategorien Aristotelisk Nødvendige og tilstrekkelige kjennetegn En enhet er enten medlem eller ikke medlem av en kategori Alle medlemmer har samme status innen en kategori

Førstespråk – andrespråk - fremmedspråk Prototypisk førstespråk tilegnet fra tidlig førskolealder tilegnet i omgivelser der språket er i allmenn bruk som dagligspråk tilegnet uformelt, dvs. uten spesielt tilrettelagt undervisning beherskes på alders- adekvat nivå brukes i alle domener der det er naturlig gjenstand for positive holdninger tjener til individuell og gruppemessig identifikasjon Prototypisk andrespråk tilegnet etter tidlig førskolealder tilegnet i omgivelser der språket er i allmenn bruk som dagligspråk tilegnet både uformelt og formelt beherskes ikke helt på aldersadekvat nivå brukes ikke i alle domener gjenstand for positive, negative eller nøytrale holdninger tjener ikke til individuell og gruppemessig identifikasjon

Prototypisk fremmedspråk tilegnet i skolealdren tilegnet i omgivelser der språket ikke er i allmenn bruk som dagligspråk tilegnet hovedsaklig formelt beherskes ikke på aldersadekvat nivå brukes ikke i alle domener gjenstand for positive, negative eller nøytrale holdninger tjener ikke til individuell og gruppemessig identifikasjon

Tegnspråk – talespråk hos døve Prototypisk tegnspråk tilegnet fra førskolealder eller i skolealder tilegnet i omgivelser der språket er/ikke er allmenn bruk som dagligspråk tilegnet formelt og uformelt beherskes på alders- adekvat nivå brukes i alle domener der det er naturlig gjenstand for positive holdninger tjener til individuell og gruppemessig identifikasjon Prototypisk talespråk for døve tilegnet fra førskolealder eller i skolealder tilegnet i omgivelser der språket er i allmenn bruk som dagligspråk tilegnet både uformelt og formelt beherskes ikke på aldersadekvat nivå brukes ikke i alle domener gjenstand for positive, negative eller nøytrale holdninger tjener/tjener ikke til individuell og gruppemessig identifikasjon

Definisjoner av individuell tospråklighet Maksimalistiske definisjoner Minimalistiske definisjoner Visse ferdigheter i andrespråket i tillegg til førstespråket En viss bruk av andrespråket Full innfødtlik kompetanse i begge språk Omtrent like stor bruk i alle domener Omtrent like stor identifikasjon med begge språk (Parallell tilegnelse av begge språk fra tidlig førskolealder )

Enspråklig Tospråklig

Prototypisk definisjon av «tospråklig person» En person som behersker to språk på relativt høyt nivå bruker begge språkene i sitt dagligliv bruker begge språkene til alle formål som er relevante for hans eller hennes alder og livssituasjon har en positiv holdning til begge språkene identifiserer seg positivt med begge språkene

Fire aspekter ved en persons forhold til et språk Ferdigheter (kompetanse) Bruk Holdninger Opprinnelse

Språkferdigheter Talebaserte Tegnspråklige Muntlig Skriftlig Produksjon Snakke Skrive Resepsjon Forstå talt språk Lese Tegnspråklige Produksjon Forme manuelle og ikke-manuelle tegn Resepsjon Forstå manuelle og ikke-manuelle tegn

Språkferdigheter Talebaserte Kombinatoriske Tegnspråklige Muntlig Skriftlig Produksjon Snakke Skrive Resepsjon Forstå talt språk Lese Kombinatoriske Tegnspråklige Produksjon Forme manuelle og ikke-manuelle tegn + tegne talespråk + fingerstave + artikulere (forme med munnen, hviske, tale) Resepsjon Forstå manuelle og ikke-manuelle tegn + forstå tegnet tale + fingerlese + munnavlese Produksjon Forme manuelle og ikke-manuelle tegn Resepsjon Forstå manuelle og ikke-manuelle tegn

Taktilt tegnspråk

Språkferdigheter Talebaserte Kombinatoriske Tegnspråklige Muntlig Skriftlig Produksjon Snakke Skrive Resepsjon Forstå talt språk Lese Kombinatoriske Tegnspråklige Produksjon Forme manuelle og ikke-manuelle tegn + tegne talespråk + fingerstave + artikulere (forme med munnen, hviske, tale) Resepsjon Forstå manuelle og ikke-manuelle tegn + forstå tegnet tale + fingerlese + munnavlese Produksjon Forme manuelle og ikke-manuelle tegn Resepsjon Forstå manuelle og ikke-manuelle tegn

Ikke-balansert – balansert tospråklighet   S1 S2 S1 S2 S1 S2 S1 S2 Ikke-balansert tospråklighet Balansert tospråklighet

Aldersadekvate ferdigheter Ferdigheter som er nødvendige for å lykkes med å bruke språket til de formål som er naturlige for alder og livssituasjon

16 -åring 4-åring 12 -åring Samtale - flere sjangrer, f.eks. argumenterende Fortelle - flere sjangrer (?) - flere virkemidler - større bevissthet Beskrive og forklare - flere sjangrer - større presisjon Lese - flere teksttyper - mer avanserte tekster - større bevissthet - kritisk innstilling Skrive - flere formål - flere sjangrer - større bevissthet - formelt korrekt Samtale Fortelle Leke Synge Lytte til høytlesning Gjenkjenne skriftspråk Samtale - uformell - mer formell Fortelle - forskjellige sjangrer Beskrive Forklare Lese forskjellige formål - forskjellige sjangrer Skrive forskjellige formål - forskjellige sjangrer - relativt korrekt

------------------------------------------ Aldersadekvate ferdigheter

------------------------------------------ Aldersadekvate ferdigheter   A B C

------------------------------------------ Aldersadekvate ferdigheter C «Halvspråklighet» «Dobbel halvspråklighet»

Funksjonell tospråklighet En situasjon hvor en person behersker to språk, og hvor de to språkene til sammen har de samme funksjonene for den tospråklige som ett språk har for den enspråklige: tjener som instrument for kommunikasjon er et instrument for tenking og læring gir en følelse av tilhørighet og identitet

Kritisk alder for språklæring Alder som angir når tilegnelsen av et språk må begynne for at innlæreren skal kunne nå samme kompetansenivå i som førstespråksbrukere av språket

= simultan tospråklighet Tilegnelsesalder 3 år S1 S1/S2 = simultan tospråklighet S1 S2 = suksessiv tospråklighet

Kategorier av NTS – norsk-tospråklige (etter modell av Gerald P Kategorier av NTS – norsk-tospråklige (etter modell av Gerald P. Berent) Hørestatus Språk NTS Norsk (A) Døv (C) S1 (F) S1 (B) Hørende (D) S2: Tidlig (E) S2: Sen (G) S1,5 (H) S2 ACF = balansert tospråklig døv ACH = ikke-balansert tospråklig døv m/ tegnspråk som førstespråk og norsk som andrespråk ADF = tospråklig døv m/ norsk som førstespråk og tegnspråk som tidlig utviklet andrespråk ADG = tospråklig døv m/ norsk som en mellomting mellom førstespråk og andrespråk og tegnspråk som tidlig utviklet andrespråk BCF = balansert tospråklig hørende BEF = tospråklig hørende med norsk som førstespråk og tegnspråk som sent utviklet andrespråk BEH = tospråklig hørende med både norsk og tegnspråk som andrespråk

Nær tilknytning til situasjon Svak tilknytning til situasjonen Dimensjoner i språkbruk Nær tilknytning til situasjon • • • • Kognitivt krevende • Kognitivt lite krevende • • • • Svak tilknytning til situasjonen

Hverdagslig samtale – intellektuelt språk BICS – Basic Interpersonal Communication Skills CALP – Cognitive/Academic Language Proficiency

Nær tilknytning til situasjon Svak tilknytning til situasjonen Dimensjoner i språkbruk Nær tilknytning til situasjon • • BICS • • Kognitivt krevende • Kognitivt lite krevende • • CALP • • Svak tilknytning til situasjonen

Syn på tospråklighet og tenkning Negativ virkning Positiv virkning Verken positiv eller negativ virkning Både positiv og negativ virkning

(Cambridge-professoren Laurie 1890) If it were possible for a child to live in two languages at once equally well, so much the worse. His inFortelleectual and spiritual growth could not thereby be doubled, but halved. Unity of mind and character would have great difficulty in asserting ifself under such circumstances. (Cambridge-professoren Laurie 1890)

First of all the person in question [the bilingual] hardly learns any of the languages as perfect as he would have done if he had limited himself to learning one language; even if it superficially might seem that he speaks just like a native, it is certain that the finest language skills er lacking – I doubt if one ever has seen that a child that has been raised with two languages, has become a distinguished verbal master (author or rhetor) in any of them. Secondly the mental efforts that during the childhood years have been spent on learning two languages instead of one, certainly have taken away some of the power by which other things could and should have been learned. Perhaps not one single persons whom mankind considers to be excellent in truly important eras, has been bilingual as a child. (Otto Jespersen 1941)

    Take any group of bilinguals who er approximately equivalent in their L1 and L2 abilities and match them with a monolingual group for age, socio-economic level, and whatever other variables you think might confound their results. Now, choose a measure of cognitive flexibility and administer it to both groups. The bilinguals will do better. Hakuta 1986

Negative effekter Positive effekter Langsommere språktilegnelse Utilfredsstillende ferdigheter i ett språkene eller begge Dårligere skoleresultater Godt utviklete metaspråklige ferdigheter, dvs. evne til å forholde seg til formelle sider ved språket Godt utviklet evne til å ta hensyn til kommunikasjons- partnerens behov Godt utviklet evne til divergent, kreativ tenkning Større kognitiv fleksibilitet

Terskelteorien  

 

Terskel 1:  

Terskel 1: Aldersadekvate ferdigheter i ett språk  

Terskel 2: Terskel 1: Aldersadekvate ferdigheter i ett språk  

Terskel 2: Aldersadekvate ferdigheter i begge språk Terskel 1: Aldersadekvate ferdigheter i ett språk  

Terskelhypotesen Under terskel 1: Negative konsekvenser for tenking og læring Over terskel 1 Ingen konsekvenser for tenking og læring Over terskel 2 Positive konsekvenser for tenking og læring

Positive konsekvenser Terskel 2: Aldersadekvate ferdigheter i begge språk Terskel 1: Aldersadekvate ferdigheter i ett språk   Positive konsekvenser Ingen konsekvenser Negative konsekvenser

Tospråklighet og hjernen A. Fullstendig atskilte språk, ingen felles underliggende komponent S1 S2 B. En felles underliggende komponet S1 S2

Kodeveksling Det å veksle mellom to eller flere språk i løpet av en kommunikasjonssekvens på den måten at man hopper fra ett språk og over til det annet – ytrer et ord, en frase, en setning eller mer på det andre språk – og så eventuelt hopper tilbake til det andre

Have tænkt meget på denne stund. My dear Magnhild … I have spoken Eksempler på kodeveksling My dear! I am here bærre for di skuld. I vil seje deg, at all those years I Have tænkt meget på denne stund. My dear Magnhild … I have spoken norsk bærre a couple of month only og kan inkje tale godt …What hejter'n? Grong. Have you tålå ve'n? …Vil du rejse mæ meg op gjønno lande in this – i denne vogn Magnhild? … Dine rum up stairs are they to be let? Fra Bjørnstjerne Bjørnson: Magnhild 1877

Eksempler på kodeveksling HATIM: Pakke sammen og bære det, og skifte fly fra fly NAU.: Nei, vi må forsøke ticket to leni ti na panele OVERS: Nei, vi må forsøke, skulle jo ha tatt billetten først, ikke sant? HATIM: Ticket ko goli maro! OVERS: Skyt billetten! ALI: (leser på tavla som noen har skrevet på i en annen sammenheng): Ole Brum. 5. HATIM: Ole Brum, [/] < Ole Brum > [>]. Etter Finn Aarsæter: To språk i en tekst

Eksempler på kodeveksling NAU: til HAT: <Skal du komme på skolen på Id > [<>]? ALI: <Aldri, aldri, aldri > [<]. WAQ: Jeg skal ikke komme på, (//] på torsdag, ikke på fredag. NAU: Mein kal melding laongi. OVERS.: Jeg skriver melding i morgen […] ALI: Du, hvordan skriver du, klarer ikke. HAT: Mein school jaonga. Phir ghar par chala jaonga. Mein kahunga teacher tour per chali gai hai. [_! Latter]. Smart i hue. OVERS:Jeg skal på skolen. Etterpå går jeg hjem. Jeg skal si at læreren har gått på tur. Smart i hue. WAQ: Smart i hue. Etter Finn Aarsæter: To språk i en tekst

Eksempler på kodeveksling Dios mio, it’s past your bedtime! Hey you, ése es mi silla! I’m so glad you came. Como estàs? You‘re alDe fleste done with school, verdad? Sometime I begin a sentence in English, y termino en español You didn’t have to worry que somebody te iba a tirar con cerveza o una boFortellea

Los Hispanicos no son importantes para los politicians o para la policia, except in this election. Person 1: Cuando fuimos a Galveston, llovió cada día. Every day! Person 2: That’s just not fair, es injusto! Mother: … This semester, just try to do better. Daughter: I’m alLesey trying, pero es difícil. Mis amigos – Mother: Don’t bring your friends into this... In la cultura chicana, there is what we call compadrazgo, but that is missing in Americans.

¿ Cômo. Y de'ay cuando, bueno ¿ cômo te digo ¿ Cômo? Y de'ay cuando, bueno ¿ cômo te digo?, cuando traiba that - los fifteen, and stuff like that, que me ... I had told my mom I was gonna go to church, y mi step-dad ya me habia dicho, "No don't go nowhere," and stuff like that, and le dije a mi mom, "Can I go to church and I'll come back?" Solo que se acabó la church y todo, and she agreed, "Ta bueno, ve." Cuando vine pa'tras I think my mom was ... I don't know where she was and-ahh I knocked on the door, and he looks at me and he goes, "Te dije!" Y foom!, me cerró la puerta, like where am I gonna go, you know ? Solo que that friend, la amiga ... I couldn't stay at her house, so I ran away from home. Y ella se fue co-with me - she didn't have no reason to go with me. That's when ... me que andaba pa'riiba pa'bajo, but then my mom started como que I just wanted to be out in the streets, queria andar de puta, stuff like that, you know, a bunch of bullshit! You know, but only I knew, you know, the difference, you know. Y de'ay mi hermano me pescô, knocked the shit out of me, and then brought me back home... Spanish-American bilingual from San Antonio, Texas

Perspektiver på kodeveksling Strukturelt perspektiv Funksjonelt perspektiv Holdningsperspektiv

Kodevekslingens funksjoner Kompensering Markere forskjellige slags skifter i samtalen eller teksten - rolleskifte - emneskifte Understreking og forsterking Fellesskapsmarkering (de-kode – vi-kode) Nøytralisering Ekskludering ……..

Holdninger til kodeveksling

Tusen takk!

4. klasse 9. klasse I alt Vietnamesisk 4 3 7 Iransk 2 5 6 12 Flere elever – både majoritetsnorske og minoritetsspråklige - deler av undersøkelsen

Kj Førstespråk Alder Ankomst År i Norge Familiesituasjon Vietnamesisk ANH M Vietnamesisk 9 0 (2 mnd..) mor, stefar, tre halvsøsken DUYEN F 11 8 3 far, søster HOA født i Norge mor, far, to søsken THAI mor, bror FARID Persisk 10 7 mor, far, bror SARAH 5 4 mor, far, søster HUNG 15 mor, far, tre søsken MINH 14 THAN 16 12 mor, far, åtte søsken JAMSHID NAHID SOHRAB 6 mor, stefar, bror

Kontakt med egen gruppe Kontakt med norske Beste venner Aktiviteter ANH Hver dag Mange dager/uke Vietnamesisk Fotball og ”slåball" DUYEN En el. to dager/uke «Ute og leker» HOA Vietnamesisk og norsk Lesing, fotball og ”slåball" THAI Fotball, ”slåball” og fløyte FARID iransk og norsk Fotball, gitar SARAH Sjelden Norsk Fløyte, ballet HUNG Fotball, data MINH En gang iblant Vietnamesisk og kinesisk Lesing THAN «Ute med venner», TV, musikk JAMSHID Basketball NAHID En dag i uka Iransk og norsk Ikke noe spesielt SOHRAB Norsk og iransk Basketball, tennis, piano

Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene HJEMME PÅ SKOLEN (uformell kom. med medelever) PÅ FRITIDA (uformell kom. med venner) Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene ANH M + n N M + N M +N DUYEN M N + M HOA THAI N + m FARID SARAH HUNG MINH M+ N THAN JAMSHID NAHID SOHRAB

HJEMME PÅ FRITIDA Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene ANH PÅ SKOLEN (uformell kom. med medelever) PÅ FRITIDA (uformell kom. med venner) Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene ANH M + n N M + N M +N DUYEN M N + M HOA THAI N + m FARID SARAH HUNG MINH M+ N THAN JAMSHID NAHID SOHRAB

HJEMME PÅ FRITIDA Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene ANH PÅ SKOLEN (uformell kom. med medelever) PÅ FRITIDA (uformell kom. med venner) Samtale Lesing Skriving I friminuttene I timene ANH M + n N M + N M +N DUYEN M N + M HOA THAI N + m FARID SARAH HUNG MINH M+ N THAN JAMSHID NAHID SOHRAB

(Mangler informasjon) Motivert Svak i teorifag, flink i praktiske fag EVNER SKOLEMOTIVASJON SKOLERESULTATER ANH Gode evner Dårlig motivert Varierende DUYEN (Mangler informasjon) Motivert Svak i teorifag, flink i praktiske fag HOA Svært gode evner Sterkt motivert Flink i alle fag THAI Ganske gode evner Varierende, men alt i alt flink FARID Ikke så motivert SARAH Svært gode evner HUNG (Svært) gode evner (Sterkt) motivert Ganske flink MINH Sterkt motivert THAN Ganske motivert JAMSHID Ganske svak NAHID (Lærerne uenige) motivert SOHRAB Svak

Flyt og uttale i norsk x Flytende og aksentfritt ANH DUYEN HOA THAI Små avvik i flyt og uttale Større avvik i flyt og uttale Svært dårlig flyt og uttale ANH x DUYEN HOA THAI FARID SARAH HUNG MINH THAN JAMSHID NAHID SOHRAB I Norge hele livet. Aksenten vanskelig å forklare Kom sent. Få år i Norge

Holdninger til mormålet Holdninger til norsk Holdninger til mormålet Språket Lære mer? Undervisningen ANH Positiv Ja Ikke så pos. Rel. pos. DUYEN ? HOA THAI FARID SARAH HUNG MINH THAN Litt JAMSHID Negativ NAHID SOHRAB Bare muntlig

MÅLEMETODER muntlig og skriftlig FERDIGHETER Luketest Allmenne språkferdigheter Diktat Lytteforståelse, staving Lesetest Lesehastighet Egenvurdering Produksjon og resepsjon, muntlig og skriftlig Lærervurdering Produksjon og resepsjon, muntlig og skriftlig Forskervurdering Muntlig produksjon

Luketest, 4. klasse

Korrekte utfyllinger, luketest 4. klasse (prosent)

Korrekte utfyllinger, luketest 9. klasse (prosent)

Forståelse av muntlig språk (diktat), 4. klasse (prosenter)

Forståelse av muntlig språk (diktat), 9. klasse (prosent)

+ - = Sammenliknet med minoritetselever Allmenne ferdigheter i norsk Sammenliknet med minoritetselever Sammenliknet med majoritetselever ANH + - DUYEN HOA THAI = FARID SARAH HUNG MINH THAN JAMSHID NAHID SOHRAB

Allmenne ferdigheter i morsmål Sammenliknet med norske medelever Sammenliknet med elever i foreldrenes opprinnelige hjemland ANH - DUYEN HOA + THAI = FARID SARAH HUNG MINH THAN JAMSHID NAHID SOHRAB

Negativ holdning til morsmåls-undervisn. Norsk Førstespråk Minh 43 Hoa 44 41 Sarah 40 Than Sohrab 36 39 Hung Thai 38 Nahid 35 37 Jamshid Farid 34 31 33 Anh 30 29 28 Duyen 20 27 Sen ankomst til Norge. Bare fire år i landet Vanskelig å forklare. Snakker norsk med aksent selv om han er født i landet og er sammen med majoritetsnorske barn flere dager i uka. Negativ holdning til morsmåls-undervisn-ing. Ikke motivert for skriftlig morsmål Negativ holdning til morsmåls-undervisn.

VIKTIGE LÆRDOMMER Selv under gunstige lærebetingelser er det vanskelig for minoritetselever å komme på nivå med majoritetsnorske elever når det gjelder språkferdigheter som er avgjørende for å lykkes på skolen Men noen greier det og blir til og med bedre enn majoritetselevene Minoritetselever som snakker norsk flytende og aksentfritt – eller bare med en svak aksent – kan ha problemer med å bruke språket som instrument for læring på skolen

Det er vanskelig for minoritetselever å utvikle like gode ferdigheter som elever på deres egen alder i foreldrenes hjemland – særlig når det gjelder lese- og skriveferdigheter Det er vanligvis godt samsvar mellom ferdigheter på førstespråket og ferdigheter på andrespråket Vi må alltid huske på at det er vanskelig å sammenlikne språkferdighetene til tospråklige med språkferdighetene til enspråklige på hvert av de to språkene det dreier seg om

Samfunnsmessige perspektiver Språkets status offisielt språk nasjonalspråk urfolkspråak Status for tospråklighet/flerspråklighet Språkbruk domener Språkbevaring og språktap Etnolekter