Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i 2008-2010 Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges Bondelag - vi lager maten din
Advertisements

Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor
Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Behandling av lavkontaminert PCB-betong
Utfordringer knyttet til utnyttelse av verdens fosforreserver
”Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg” - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 – nasjonal konferanse.
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
Forskning på gang Mat – Miljø - Muligheter Biogass09 Brekstad, 12. mai 2009 Roald Sørheim, Bioforsk.
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken?
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
SFTs kartleggingsprosjekt av ”nyere” miljøgifter i bygg
"Nye oppdagelser" av miljøgifter i bygg
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Matvaresikkerhet og jordvern
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Økologisk landbruk - miljøeffekter
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
AVSETNINGSMULIGHETER FOR FORURENSEDE GRAVEMASSER VED TORE FROGNER
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Tormod Briseid, Bioforsk
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Biogasskonferanse Mulighetsanalyse for biogassutbygging Indre Østfold, Rakkekstad og Halden 23. mai 2013 Re Bioconsult – Ivar Sørby.
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Fremtidens matproduksjon
Regler om byggavfall - Sett fra et helikopterperspektiv
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør.
Vil avløpsslam redusere verdien på produktet?
Resirkulering av miljøgifter i resirkulerte råvarer – skjer det?
Studier i bioteknologi, kjemi og matvitenskap
Kornmøte på Skjetlein VGS 2 desember
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Farlig avfall i tall - Hva sier tallene, og hva sier de ikke?
Lokal håndtering av lettere forurenset betong – hvilke muligheter og hvilke krav? Gunhild Flaamo Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Mattilsynets arbeid med PCN – status Samling for Norsk Landbruksrådgivning – Sarpsborg 10. nov 09 Terje Røyneberg Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon planter.
Nitrat i salat og spinat Anne Lene Malmer, Lier og omegn forsøksring.
Steinmel - gjødsel, jordforbedringsmiddel eller vekstmedium?
Fosfor - en framtidig knapphetsressurs
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Biogass – landbrukets kinderegg
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Ressursoptimalisering eller problemløsning
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Biogassproduksjon ved kommunale avløpsrenseanlegg.
Fremtidens matproduksjon
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Bruk av lett forurenset betong
TBT – kilder og tiltak. Christian Dons, foredrag Miljøringen
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
m arkedsføringshuset Birkebeinerrennet 1 Evaluering StafettBirken 2010.
MOTORISERT FERDSEL i Vansjø-Vanemsfjorden
Våre studier Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Et nytt perspektiv på bærekraft Geir Lieblein Institutt for plante- og miljøvitenskap Presentasjon 11. januar 2005 Miljøseminar, UMB, 11. januar 2005.
Kjemikaliehåndtering
Et bærekraftig renseanlegg?
Program 1. Åpning 2. Bakgrunn for prosjektet 3. Helsevurdering
Vannforskriften og revidering av forskrift om organisk gjødselvare
MOVARs arbeid med avløpslam – NV Bransjenorm for avløpsslam
Varmepumpe og bioenergi
Hva skjer med avfallet ditt?
Utskrift av presentasjonen:

Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra Espen Govasmark, Jessica Stäb, Mirja Salkinoja-Salonen, Douwe Hoornstra, Børge Holen

Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? Samarbeidsparter: •Bioforsk –Økologisk (prosjekteier) –Jord og Miljø (prosjektleder Espen Govasmark) –Plantehelse •Universitetet i Helsinki - Finland •Universitetet for Miljø og Biovitenskap - Ås –Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap –Institutt for Plante og Miljøvitenskap •Universitetet i Stuttgart •Norsk Gardsost •Mjøsanlegget AS

Bakgrunn •Matavfall er en verdifull ressurs som bør resirkuleres •Mjøsanlegget AS på Lillehammer er et behandlingsanlegg for våtorganisk avfall fra husholdninger i Mjøsregionen. Avfallet kvernes, kokes og pumpes inn i en tank på 2000 m 3 der det produseres biogass. Biorest/råtnerest: –Flytende fraksjon: 1-4 % tørrstoff –Fast fraksjon: % tørrstoff

Bakgrunn Gjødselverdi: Flytende biorest inneholder mye nitrogen og kalium, og noe fosfor Fosforet i biorest er generelt svært plantetilgjengelig Fast biorest er hovedsaklig fosforgjødsel Innhold av skadelige stoffer?

Mål Vurdere egnethet av biorest som gjødsel i økologisk landbruk Tiltak: •Undersøke innholdet i biorest av: –Tungmetaller –Organiske miljøgifter –Pesticider –Patogene bakterier •Feltforsøk med korn der jorda gjødsles med biorest •Test av overlevelse av bakterier ved produksjon av meieriprodukter

Tungmetaller - resultater mg/kg tørrstoffØkol.0IIIIII Maks kons. in jordbruksjord når bruk av klasse I eller II Kadmium Bly Kvikksølv Nikkel Sink Kobber Krom

Tungmetaller - konklusjon •Innholdet av sink, kobber og kadmium gjør at begge fraksjonene av biorest klassifiseres i klasse 1. Ingen andre tungmetaller oversteg krav til klasse 0. -> tungmetaller er ikke begrensende for bruk av biorest i konvensjonelt landbruk •For bruk i økologisk landbruk er det spesielt innholdet av sink som gjør at biorest ikke tillates.

8 Organiske miljøgifter - Bis(2-ethylhexyl) phthalate - DEHP

Organiske miljøgifter - konklusjon •Av 40 organiske miljøgifter som ble undersøkt ble bare en funnet i høye konsentrasjoner: –13 til 45 mg/kg DEHP ble funnet i fiberfraksjonen, hovedsakelig bundet til den organiske fraksjonen og ikke oppløst i den flytende fraksjonen –Grenseverdien for EDHP i kompost i Danmark er 50 mg/kg –Grenseverdien for EDHP i slam i EU er 100 mg/kg •I 1999: tonn DEHP ble brukt i Vest-Europa –DEHP er en plastmykgjører i PVC –DEHP er vanlig i mange husholdningsartkler av plast •-> Innholdet av organiske miljøgifter er ikke begrensende for bruk av biorest i økologisk landbruk

Pesticider - konklusjon •250 pesticider i 36 prøver ble undersøkt. 13 ulike stoffer ble funnet, derav ble 2 soppmidler funnet i høye konsentrasjoner - Imazalil og Tiabendazol –Imazalil er tillatt brukt i Norge –Tiabendazol er IKKE tillatt brukt i Norge •Flest funn og høyeste konsentrasjoner i fiberfraksjonen av bioresten •Begge midlene brukes post-harvest til å forhindre soppdanning av sitrus-frukter og banan –Høyeste konsentrasjoner funnet etter jul og påske •-> Flytende biorest kan regnes som trygg gjødsel i forhold til pesticider

Bakterier - konklusjon •Undersøkelsene viser: –Funn av Bacillus cereus –Ikke funn av Escherichia coli •DNA ved PCR –Funn av begge bakterier •E.coli – overlever IKKE biogassprosessen •B. cereus – overlever biogassprosessen •MEN: innholdet av B. cereus var på samme nivå som funnet i dyrket jord •-> Ikke større risiko enn ved bruk av husdyrgjødsel. God hygiene er viktig.

Utfordringer? •Høyt innhold av sink •Høyt innhold av plastmykgjører •Høyt innhold av noen pesticider •Grenseverdier