Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør.

Presentasjon om: "Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve kvart år for å kunne legge inn tidlegare tiltak av gjødsel og kalk. Gaute Myren

2 Røtene til frukttre er det viktigaste opptaksorganet av næringsstoff.
Gaute Myren

3 Gjødsling Nokre av næringsstoffa si rolle i fruktproduksjon
Nitrogen (N):   bidreg til bladvekst og til avlings- og fruktstørrelse Fosfor (P): Fosfor er viktig for fruktsetjing, rotdanning og vekst av ungt plantevevet. Kalium (K):    bidreg til fruktkvalitet, smak, størrelse, farge og god overvintring Kalsium(Ca):  viktig for kvalitet og haldbarheit, ikkje minst for å førebygge prikksjuke Magnesium(Mg):   styrkjer knoppar og vekst, reduserer fruktfall Bor(B):  viktig for pollinering og fruktsetting Mangan(Mn):   bidrar til avlingsstørrelse og god fruktfarge. Sink(Zn):  styrker knoppar og tidlig bladutvikling, betrar fruktfarge, Gaute Myren

4 pH bør være mellom 5,5 til 6,5. Då er dei fleste næringsstoffa lett tilgjengeleg for planta/tre.
Gaute Myren

5 Jordprøver på høsten etter innhøsting
Ta ut prøven i rada Ta prøver frå skifta slike det er hensiktsmessig å gjødsle. Ta omsyn til sortane. Visuelt bedømming– skuddvekst, utseende av blad, frukt Bladanalyser Uttak i vekstsesongen for å justere med bladgjødsling Uttak på hausten for å justere gjødslinga året etter Gaute Myren

6 Metodar for analyse av jord
Jordprøvene blir sendt til laboratorie for analyse. Jordtypen blir visuelt bedømt. Næringsstoffa vi analyserer for: AL-metoden lettløyselig plantenæringsstoff tilgjengelig på kort sikt P, K, Mg, Ca HNO3–metoden reserver av et plantenæringsstoff tilgjengelig på langsikt K-HNO3 Gaute Myren

7 Resultat frå analysen Gaute Myren

8 Viktig å kartlegge veksten i feltet
Gaute Myren

9 Skifteplan Gaute Myren

10 Nitrogenbehovet blir justert av mold-innhaldet
Tilførsel av N justeres i forhold til moldinnholdet i jorden: Lavt moldinnhold → lite frigjøring av N → tilføre mer N Høyt moldinnhold → frigjøring av N → tilføre mindre N Gaute Myren

11 Korrigering av P-behovet etter P-AL (jordanalyse)
Tilførsel av P justeres i forhold til innholdet av P i jorden Gaute Myren

12 Korrigering av K-behovet ut fra K-AL og K-HNO3 (jordanalyse)
Tilførsel av K justeres i forhold til innholdet av K i jorden Gaute Myren

13 Normtall (kg/daa) – Mg Viktig med tilførsel ved behov. Særlig viktig i Summerred. Tilførsel som kalk ved lav pH Tilførsel med Solumag om pH er optimal Gaute Myren

14 Eksempel: på jordprøve med eple normal vekst
Jordtype N-behov P, K Mg/kalking

15 Jordtype Jordart: 5 Siltig mellomsand Leirinnhold: 2
- forholdsvis lett jord - ikke god kapasitet til å binde K og Mg

16 N-behov Ukorrigert norm: 3 kg/daa Eple Normal vekst

17 N-behov Hva forteller jordanalysen: Mold: 2 - forholdsvis lavt innhold
- lite frigjøring av N N-behov = 3+1 = 4 kg/daa

18 P-behov P-AL: 16 over optimalområdet (8-10)
- ikke behov for ekstra tilførsel av P

19 K-behov - behov for tilførsel av 8 kg/daa
K-AL: 12 under optimalområdet (20-30) K-HNO3: 43 små reserver - behov for tilførsel av 8 kg/daa

20 MÅ ENDRAST

21 pH og Mg pH: 5,8 litt låg og det bør kalkes Mg-AL: 5 svært lav
Det bør tilføres 100 kg/daa dolomitt som også vil tilføre 12 kg/daa Mg Årene etter bør det brukes kg Solumag hver vår

22 Gjødselbehov Gaute Myren

23 Kart med skifteopplysningar
Gaute Myren

24 Utsending av innkjøpsliste
Gaute Myren