PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

PISA  15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag  Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag  PISA 2000: Lesing (Reading literacy)  PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy)  PISA 2006: Naturfag (Science literacy)  PISA 2009: Lesing  2012,  Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

Hva PISA måler  PISA kartlegger kompetanser som (gjennom konsensus i OECD) anses viktige i et livslangt perspektiv  Ikke utgangspunkt i landenes læreplan  Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter etter retningslinjer fra politisk nivå i OECD  Ikke en ”rettferdig” test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc  Men dette kan bidra til fortolkning  Gir et bilde av situasjonen i hvert land i et internasjonalt perspektiv, m ålet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev  Resultatene må fortolkes nasjonalt!  Måling med høy og dokumentert kvalitet i alle ledd

Utvalg av elever  30 elever trekkes tilfeldig fra hver skole  Hvilke elever som kan fritas:  Elever med fysisk eller psykisk funksjonshemming  Elever med begrensede norskkunnskaper  Prosentandel elever som er fritatt i hvert land, er omtrent like og dokumenteres godt  Forskjeller mellom land kan i svært liten grad tilskrives ulikheter i fritak

Metode  To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder  Spørreskjema til elevene, 30 minutter  Spørreskjema til rektor

Resultater i naturfag

Lesing

Matematikk

Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

Spredningen blant elevene i de nordiske landene

Variasjon mellom og innen skoler Mellom skoler Innen skolen

Endring i norske prestasjoner fra

Endringer i naturfag i nordiske land

Endringer i lesing i de nordiske landene

Endring i matematikk i nordiske land

Kompetanser i naturfag Bruke naturfaglig evidens Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig

Resultater for naturfagdisiplinene

Elevenes motivasjon for naturfag

Kjønnsforskjeller i selvvurdering Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at jentene skårer litt høyere enn guttene på testen

Holdninger til miljøspørsmål

Bruk av datamaskiner (hver eller nesten hver dag)–kjønnsforskjeller i Norge

Hva de bruker data til (hver eller nesten hver dag) - kjønnsforskjeller

Lesevaner

Oppsummering av hovedfunn  Nedgang i alle fagområdene  Under OECD-gjennomsnittet og svakest av de nordiske landene  Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør  Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene  Men spredningen forklares i forholdsvis liten grad av hjemmebakgrunn  Forholdsvis små forskjeller mellom skoler

Tid for tunge løft Noen stikkord, fra denne og tidligere PISA- undersøkelser, PISA+ og annen klasseromsforskning (Haug 2007):  Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver  Lavt læringstrykk  Elevene behandles som ”selvregulerte”  Arbeidsplaner, et problematisk middel for tilpasset opplæring?  Mye aktivitet uten klare mål  Lite gjennomgang og lite oppsummering  Samarbeid vanskelig  Det er ”lov” å gjøre ingen ting

(forts.)  Skoleeier: Styrking av skolefaglig kompetanse  Svak oppfølging av skoleresultater. Kommunale prøver?  Rektor lite tid som pedagogisk leder  Svak fokus på elevenes læring  Lærerteam med svak ”spissing” av lærerstaben  Svekkelse av læreren som faglig og pedagogisk leder  Mye papirarbeid og møter (og lokalt læreplanarbeid?)  Lite tid til forberedelse og etterarbeid for god undervisning  Svekkelse av lærernes fagkompetanse  En lengre og mer ”faglig” lærerutdanning?

(forts.)  ”Faktakunnskap” ikke så viktig  Men: Vi kan ikke tenke med våre hjelpemidler (bøker)  Betydelig elevinnflytelse på undervisningen  Men: Det bidrar til å svekke læringstrykket  Tilpasset opplæring: Fører det til svake forventninger?  Den beste omsorgen for svake elever er å ha høye forventinger