Samhandlingsreformen – hva med Vesterålen? Et fremtidsverksted i regi av Læringsentreprenørene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Advertisements

KOORDINERING OG SAMHANDLING
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Nordisk tilsynskonferanse
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Prosjekt FUNNKe modell for støtte til arbeidet i kommunene ved innføring av elektronisk meldingsutveksling i PLO-tjenesten Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Hilde Gaard, prosjektleder, Indre.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Ås kommune God samhandling til det beste for barn og unge i Ås kommune «Ansatte i ulike tjenester møter det samme barnet, hvordan gir vi da barnet et helhetlig.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
PRESENTASJON strategiseminar
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
SAMMEN OM BARN EN MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMHANDLING
Koordinerende enhet for habilitering- og rehabilitering
Alle skal med… Et 3 årig prosjekt i Hasvik kommune
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
HELSE- OG SOSIALETATEN
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen – hva med Vesterålen? Et fremtidsverksted i regi av Læringsentreprenørene

4. september 2009 var 120 representanter fra hele Vesterålen invitert til konferanse på Myre Samfunnshus

Deltakerne fikk følgende hensikt presentert: Hvordan kan Vesterålen bli best i Norge på samhandling innen helse- og omsorg? Ideene som deltakerne utformet i løpet av fremtidsverkstedet skulle overrekkes Vesterålen Regionråd på slutten av konferansen

Trinn 1: Samhandling i Vesterålen i dag Hvilke strukturer og systemer for samhandling eksisterer i dag innen helse/omsorg i Vesterålen? - både mellom faggrupper og i/mellom kommunene i Vesterålen

Vi fikk besøk av redaktør for The New York Times - som selvfølgelig hadde tatt direktefly til Evenes. Hun presenterte forsiden til ekstranummeret om samhandlingsreformen som skulle lanseres Den ble enstemmig vedtatt! Se neste side… Trinn 2: Drømmer for samhandling i Vesterålen 2020

Tuesday, December 31, 2019 Får hederspris Vesterålen får pris for sin innsats innen forebyggende helsearbeid FN i Lødingen Første samling i forbindelse med FNs samhandlingsreform avholdes i Lødingen Blir internasjonale rådgivere! Helsepersonell fra Vesterålen blir rådgivere for World Health Organisation (WHO) med utgangspunkt i deres modell for samhandling. Nok sykepleiere! Vesterålen høyskolesenter utdanner tusen sykepleiere med spesialkompetanse innen rus og psykiatri hvert år. ”Suksess!” FNs generalsekretær Ellen B. Pedersen imponeres over satsningen på forebyggende arbeid innen psykiatri i Vesterålen Myre forteller verden hvordan Sterke resultat innen helsesektor setter Myre på kartet. Europeiske land ønsker å kopiere modellen.

Trinn 3: Samhandling i Vesterålen i morgen Oppgaven var å: 1)Finne frem til gode tiltak som vi vil beholde og videreutvikle 2)Finne frem til hva som mangler og som vi kan nyutvikle

Deltakerne kom opp med mange gode ideer NYUTVIKLING: •Trivselsosof i alle kommuner: Forebygging blant barn og ungdom, eldre. •Enes om et mål hvor foreldre får hjelp til bevisstgjøring av sitt rolleansvar. •Helsestasjon for eldre (forebygging). •Nettverkssamarbeid i Vesterålen innenfor rusarbeid. •Forebyggingssenter (lavterskelstilbud). Vesterålen samhandlingsuniversitet. •Øke kompetansen i Vesterålen for fremtidens utfordringer. På tvers av kommunene. •Øremerking av midler til enkelte grupper f.eks. psykiatri og forebyggende arbeid innen psykisk helse. •Fri flyt av kommunegrensene: Med et generelt kunnskapsløft – forebygging og behandling til hele folket. Eksempel foreldreskole.

VIDEREUTVIKLING •Kompetanseheving VIVAT: Førstehjelp ved selvmordsfare. Tverrfaglig, tverretatlig kompetansehevingsprogram/nettverk. •Struktur for samarbeid innen helse, sosial og omsorg mellom kommunene: H&S kollegiet, samspillgrupper, tiltaksgrupper. •Styrke rutiner for samhandling med NAV. •Meldesystem ved innmelding og utskriving av pasient ved sykehus. •Videreutvikle demensnettverk og demensteam. •Samarbeidsarenaer for: lege, helsestasjon, NAV, B.U.Tj. Psykiatri og rus, 2.linja, skole, barnehage, ASVO, Vekstbedrift. •Legevakt: forbedre system for utveksling av informasjon mellom fastlege og legevakt. •Styrke kommunal rehab og habilitering. Barn og unge. •Samarbeid mellom helseforetak og kommunene. •Fag utvikler tjenestene: Politikerne velsigner og ikke bremser/hemmer utvikling •Tverrfaglig arbeid i kommune og regionen (utnytte kompetansen).

Trinn 4: Planlegging av tiltak Deltakerne stemte på demokratisk vis frem de beste ideene som skulle planlegges Idé/forslag: Innholdselementer: Når? Hva må vi gjøre? Hva må andre gjøre?

Overrekkelse av ideene - både ideer til videreutvikling og nyutvikling IDE 1: ØKT FORELDREKOMPETANSE Hjelpe foreldre å bli en tydelig voksen, være en god rollemodell. Til dette ønsker vi å benytte etablerte arenaer som foreldremøter i barnehage, i skole og helsestasjon. Oppstartskonferanse vinteren Ny form foreldremøter vinteren Utfordring til Vesterålen Regionråd: Ressurser til gjennomførings- og planlegging av konferansen. Etablere kommunal pilot. IDE 2: VIDEREUTVIKLE RUSOMSORGEN I KOMMUNEN – DANNELSE AV RUSTEAM Danne et rusteam som bør bestå av en sammensatt/flerfaglig kompetansegruppe. Utfordring til Vesterålen Regionråd: At de må få en forståelse for hvor stort rusproblemene virkelig er i hver enkelt kommune.

IDE 3: TA TILBAKE PRAKTISK-ESTETISKE FAG I SKOLEN (FOREBYGGENDE) GI elevene en bredere arena for å oppleve mestring – å lykkes, ved å styrke praktiske estetiske fag. For mye teori kan skape problemer for den enkelte (de svake teoretiske elevene). Vi ser dette som godt forebyggende arbeid innen psykisk helse. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Flere lærlingplasser. IDE 4: SAMORGANISERING AV HELSE OG SOSIALTJENESTEN OG LOKALSYKEHUS Utvikle en modell for felles forvaltning av de samlede ressurser i helse og sosial (økonomisk og personell). Til beste for innbyggerne i regionen. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Etablere en gruppe som fører ideen videre.

IDE 5: SPESIALISERTE ENHETER SOM UTREDER OG BEHANDLER PASIENTER, DRIVER UNDERVISNING OG FORSKNING I HVER KOMMUNE I VESTERÅLEN. Enhet med sengeplasser eller tilbud. Enheten skal ha høy kompetanse. Vi tilbyr utredning, senger der det er behov, veiledning for alle kommunene innen helse og omsorgstjenestene. Deltar i forskningsprosjekter. Et fagområde i hver kommune. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Ikke lokalitetskrangel. Utnevne fag- og prosjektgruppe. Gi gruppa mandat. Stole på at fagfolkene setter pasienten i sentrum. Ha tillitt til forslaget som kommer. IDE 6: REHAB VESTERÅLEN Rehabilitering av slagpasienter/skader, pasienter med muskel- /skjelettskader, leddgikt/lårhalsbrudd, hjerte/lungepasienter, psykiske lidelser. Systematisere kunnskap – brukt i forebygging. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Samarbeid. Felles planverk.

IDE 7: FOREBYGGENDE LIVSLØPSPROSJEKT (0-18 ÅR) Avdekke mulige behov så tidlig som mulig. Jordmord – helsestasjon – skolehelsetjeneste. Oppstart fra svangerskapsomsorg, via fødsel, helsestasjon, barnehage, SFO, grunnskole, videregående skole, starten på arbeid. Foreldre, barn og ungdom i dialog og på samme arena. Eks: nettsted. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Ta overordnet ansvar for at et slikt prosjekt initieres mellom kommunen og sykehuset, slik at vi kan skaffe oss den nødvendige kompetansen. NAV/helse/sosial/omsorg/skole/barnehage/kultur/politi. IDE 8: ELEKTRONISK SAMHANDLING Telemedisinske løsninger – veiledning/behandling (somatisk/psykisk) Informasjonsutveksling ved brukeropplysninger mellom fastlege – hjemmetjeneste/sykehjem/miljøtjeneste Mellom PRO – lokalsykehus Mellom PRO – spes. Helsetjeneste Mellom PRO – kommunene i Vesterålen Mellom helse og omsorg og andre inst. (eks apotek) Utfordring til Vesterålen Regionråd: Prioritere interkommunalt helsearbeid. Søke prosjektmidler. Påvirke sentrale myndigheter/KS. Få lokalsykehuset/UNN/Norlandsykehuset med på prosjektet.

IDE 9: KOORDINATORBANK – UTVIKLING AV KOORDINATORER FOR IP OG TILTAK PÅ BRUKERNIVÅ. Dette kan bli lovpålagt (å ha en koordinator for IP) for kommunene. Alle tjenestemenn har ifølge lovverk plikt til å utarbeide IP for brukere med langvarig sykdom og sammensatte tjenestebehov. I hver kommune skal det på systemnivå være en koordinerende enhet. Koordinatorbank: Flere personer fra ulike sektorer i kommunen bør ha kompetanse i å utarbeidet IP. De inngår i ”banken” og utnevnes til å jobbe med oppfølging av brukere. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Interkommunal enighet om at dette skal det satses på. Tilbud om kompetanseheving via RKK. IDE 10: VESTERÅLPROSJEKT: FAMILIE OG NETTVERKSSATSNING – SAMARBEID MELLOM VOP/BUP/KOMMUNALE HELSETJENESTE Bruke spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester i familie- og nettverksjobbing. Samordne tjenester og ta utgangspunkt i pasientens eget nettverk. La behandling og forebygging gå hånd i hånd. Utfordring til Vesterålen Regionråd: Midler til kompetanseheving og forprosjekt. Politisk forankring.

Vil du vite mer? RKK Hilde Johanne Hansen /41 Vesterålen Regionråd Borgny M. Knudsen