Gjennomgang av Einar Eggens artikkel Metafor og metonymi Gjennomgang av Einar Eggens artikkel

Strukturalismen En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet I denne boka lanserer han tanken om et fag som ennå ikke er grunnlagt: semiologien

Semiologi En generell, overordet vitenskap om hvordan mening oppstår Denne vitenskapen skal låne sine metoder fra språkvitenskapen, siden språkvitenskapen er den tegnteorien som har utviklet de beste analyseredskapene Mange vitenskaper som beskjeftiger seg med mellommenneskelige forhold har orientert seg mot strukturalismen

Strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken Psykologi: Jacques Lacan Pedagogikk: Jean Piaget Sosialantropologi: Claude Lévi-Strauss Idéhistorie: Michel Foucault Litteratur: Algirdas Greimas, Julie Kristeva, Gérard Genette, Roland Barthes o.m.fl.

Strukturalisme er altså: En teori om hvordan mening oppstår og kommunikasjon foregår En teori som ser for seg en generell teori om tegn En teori som tar i bruk allerede kjente redskaper for tegn- og kommunikasjons analyse som vi kjenner fra for eksempel lingvistikken

Strukturalisme er ikke: Navn på en litteraturhistorisk eller kunsthistorisk retning eller skole av typen «romantikk», «realisme», «modernisme» osv.

Strukturalismens historie 1 Startet altså med Saussure Liknende idéer ble lansert av russiske litteraturforskere på 1920-tallet («den russiske formalismen»). Noen navn: Bakhtin, Sjklovskij, Propp, Roman Jakobson) «Prager-strukturalistene» på 30-tallet: særlig opptatt av fonologi. Utviklet et avansert analyseredskap for fonologisk analyse.

Strukturalismens historie 2 Louis Hjelmslev (dansk lingvist); leverte «glossematikk»-teorien. Nyanserte begrepsparet «innhold – uttrykk» til «innholdssubstans, innholdsform, uttrykksform og uttrykkssubstans». Diderichsens «feltanalyse» (syntaks) er en arv fra danske lingvisters interesse for strukturalismen

Noen strukturalistiske nøkkelbegreper «Langue – parole»: språksystem og språkbruk (hos Roland Barthes blir språkets «parole»-begrep videreført til litteraturens «écriture»-begrep) Tegnets «arbitrære» natur Begrepene «signe – signifiant – signifié» Språksystemets «kombinasjonsakse» og «seleksjonsakse»; «den syntagmatiske aksen» og «den paradigmatiske aksen»

Noen strukturalistiske nøkkelbegreper En stadig insistering på de språklige tegnenes tosidige natur: Lydlig uttrykk og lydlig inntrykk Lyd og idé Språkets individuelle side og sosiale side Et fastlagt system som samtidig er i permanent utvikling

Strukturalistisk litteraturteori Særlig sterk i Frankrike på 50-, 60- og 70-tallet Ser på litteraturen som et eget tegnsystem (språksystem) Litteraturens tegnsystem er spesielt komplekst: det består både av de tradisjonelle språktegnene og egne, særskilte litterære tegn En strukturalistisk verk-tilnærming er en verk-intern lesemåte; verket i seg selv konstituerer sitt eget tegnsystem

Eggens artikkel 1 Fire deler: I: Gjennomgang av Roman Jakobsons artikkel om to typer afasi; legger til grunn en strukturalistisk språkforståelse og et strukturalistisk begrepsapparat II: analyser og bruk av begrepsapparatet for å definere og forklare mekanismene bak de litterære fenomenene «metafor», «metonymi» og «synekdoke»

Eggens artikkel 2 Fire deler (forts.) III: Om metaforens plass i romantisk, symbolistisk og surrealistisk diktning IV: Tese: metaforen tilhører overveiende romantiske litterære epoker; metonymien overveiende realistiske litterære epoker. Utprøving av denne teorien med eksempler fra norsk litteraturhistorie.

Eggens artikkel 3 Del I: To typer afasi (språkforstyrrelser) Alle lingvistiske enheter kan inngå i to typer forbindelser: en syntagmatisk forbindelse og en paradigmatisk forbindelse (hhv. «in praesentia»-forbindelse og «in absentia»-forbindelse) Roman Jakobsons begrepsbruk om de samme fenomenene: «kontiguitets-status» og «similaritets-status» knyttet til to forskjellige mentale operasjoner: «kombinasjon» og «seleksjon»

Eggens artikkel 4 De to typene språkforstyrrelser: Seleksjonsforstyrrelser Kombinasjonsforstyrrelser

Eggens artikkel 5 Seleksjonsforstyrrelser: Mestrer kombinasjonsplanet Er avhengig av konteksten Kan delta i en samtale Jo mer avhengig et ord er av et annet ord i setningen, jo bedre går samtalen Lettest mestres pronomener, konjunksjoner, hjelpeverb osv. Spesifikke substantiver erstattes av mer generelle («ting», «greie» osv.)

Eggens artikkel 6 Seleksjonsfortyrrelser (forts.) Pasienten har vanskelig med å finne synonymer (de ligger jo på seleksjonsaksen) Pasienter av denne typen vil snarere gruppere ting etter deres stedlige lokalisering («kontiguasjon» = nærhet) enn etter deres likhet i for eksempel størrelse og form («similaritet» = likhet)

Eggens artikkel 7 Seleksjonsfortyrrelser (forts.) Pasientene oppfatter ordene i deres bokstavelige betydning, men har problemer med overførte betydninger («metaforisk» bruk av ordene) Pasientene mestrer derimot utbytting av ord som har en romlig, temporal, kausal eller erfaringsmessig forbindelse (mange eksempler nederst s. 2)

Eggens artikkel 8 Kombinasjonsforstyrrelser Pasientene har problemer med å konstruere setninger (dvs. lage syntaktiske sammenhenger) Ord som er sterkt avhengige av en grammatisk sammenheng har lett for å forsvinne: man snakker i «telegramstil» Hvis pasienten glemmer et ord, kan han ty til likhetsassosiasjoner: «langsyn» istf. «mikroskop»; dvs. ikke problemer på seleksjonsaksen

Eggens artikkel 9 Personer med seleksjonsforstyrrelser benytter seg av metonymiske løsningsstrategier Personer med kombinasjonsforstyrrelser benytter seg av metaforiske løsningsstrategier

Eggens artikkel 10 Overført til litteraturen (Roman Jakobsons tese): Metaforiske prosesser brukes i romantisk og symbolistisk litteratur Uklart i hvor stor grad metonymiske prosesser dominerer i den realistiske litteraturen

Eggens artikkel 11 Del II: mekanismene bak metafor og metonymi Metaforbruk bygger på en eller annen form for fysisk, sansbar likhet; et møte mellom forskjellige livsområder Metonymibruk bygger på en eller annen form for nærhet enten i rom eller tid, kausalitet eller erfaring; forskyvning innafor konteksten Synekdoke er en variant av metonymi; generaliserende og partikulariserende synekdoke (mange eksempler s. 6)

Eggens artikkel 12 Metaforen er mer merkbar enn metonymien Metaforen bryter mer innlysende og åpenbart med logikken Metaforen oppretter en ny semantisk enhet Metaforen virker mer overraskende i sine sammenstillinger

Eggens artikkel 13 III: Analysene Romantikernes bruk av metaforene søker å avdekke skjulte sammenhenger Romantikerne ønsker å fremstille nye og uvante sammenhenger gjennom metaforbruken De romantiske dikterne er opptatt av å utnytte sin skapende fantasi gjennom metaforbruken