Energikrav i teori og praksis Frode Styve Eta Energi AS ByggArena 2012, 19. oktober 2012, Haugesund

Vi står foran en stor global utfordring ! IPCC (Intergovernmental Panel om Climate Change) Globale utslipp av CO2 må reduseres med 50-85% innen 2050 for å holde global temperaturstigning under 2 grdC IEA (International Energi Agency) Det globale energibehov er antatt å dobbles mot 2050.Vekst i energibehov vil dekkes av fossilt brensel.

”20 – 20 – 20 by 2020” 20 % reduksjon i utslipp av CO2, EU skal innen 2020 oppnå: 20 % reduksjon i utslipp av CO2, 20 % reduksjon i energibruk og 20 % andel fornybar energi Norske mål: 30 % reduksjon i utslipp av CO2 2/3 deler skal oppnås hjemme Klimanøytralitet innen 2050. Virklemidler. Både ”gulrot og pisk” Lover og forskrifter Avgifter Støtteordninger

Energikrav i byggeforskriften - Fra TEK97 til TEK07 og TEK10. - Krav til U-verdier og tetthet skjerpet. - Mer effektiv varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg. - Mininimum andel fornybar energi til oppvarming er i TEK10 hevet fra 40 % til 60 %. - Varslet ny TEK15. - Ambisjon om passivhus standard innen 2020 (TEK20 ?).

Energibehov til oppvarming Fra om lag 100 kWh/m2år (TEK97) Til ca 50 kWh/m2år (TEK07/10) Neste ca 15 kWh/m2år (TEK15)

Utfordring - TEK10 og energi til oppvarming Lavt energibehov til oppvarming kombinert med krav om bruk av fornybar energi. Relativt tunge investeringer i varmeanlegg kreves for å dekke stadig synkende behov for energi. Prisen på energi må stige mye, og en må være villig til å tenke langsiktig for å oppnå lønnsomhet. Sparer en leilighet 5.000 kWh/år gjennom bruk av varmepumpe kan denne besparelse forsvare en investering på ca kr 60.000,- ved energipris på 100 øre/kWh (ved 20 år og 6,0 % pa.). Klarer en å bygge et varmeanlegg i en leilighet for kr 60.000 ,- ?

Hva med TEK15 ? Enda større utfordringer ? Ytterligere innskjerping vil vel gjøre det enda vanskeligere å oppnå lønnsomhet ? Ikke nødvendigvis Tradisjonelt bygges et varmeanlegg for å kompensere for bygningsmessige svakheter. Radiator under vindu og i soner utsatt for trekk, osv. En må tenke nytt. Finne nye tekniske løsninger og bli bedre på integrert planlegging - bygg og tekniske anlegg – for å oppnå godt termisk inneklima. Det kan være langt gunstigere å kompensere i ”uheldige” soner med bygningstekniske løsninger utover forskriftens krav fremfor å ”overdimensjonere” varmeanlegg. Lete etter andre synergier ? (F.eks. ved å kutte bereder i leilighet unngås kostnad for denne og en frigjør samtidig om lag 1m2. Hva er en kvadratmeter verdt ?)

Tradisjonelt varmeanlegg Skisse: Sintef

Forenklet varmeanlegg Skisse: Sintef

Varmeanlegg passivhus Skisse: Sintef

Varmeanlegg i bygg med lavt energibehov Små varmeanlegg med punktoppvarming (en eller få radiatorer). Gulvvarme kun i utvalgte rom. Felles varmesentral i leilighetsbygg – gjerne prefab. og utendørs slik at minimalt byggareal kreves. Anleggene må være enkle å betjene og kreve minimum vedlikehold. Leilighetsbygg / seksjonerte bygg. Måling av energi levert til hver leilighet.

Teknisk sentral i leilighet Teknisk skap Merk Varmt tappevann - Med vannmåler Radiator- og gulvvarmekurs - Måler for termisk energi - b=700 d=150 h=x00 - Ingen bereder dvs. frigjort areal !!!!!

Radiatorer - er ikke som før !

Takk for oppmerksomheten ! Eta Energi AS www.eta.no kan bistå ifm. alle energispørsmål Takk for oppmerksomheten !