EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG LEDERMØTE TROMS BONDELAG 20 OKTOBER 2010 LANDBRUKSMELDINGA

OVERBLIKK • Markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt • Klima • Miljø • Bio-energi • Vatn • Befolkningsøkning • Finanskrisa……?

Landbrukets utfordringer • Fø folk – nær 7 mrd mennesker - mat • I overkant av 1 mrd som sulter • Om lag 5 mill som dør årlig av sult • Rundt 2060 vil verdens befolkning kuliminere med nær 10 mrd mennesker – Verdensproduksjonen må dobles til da – I Afrika må den tredobles (noen sier 5x)

De fattigste landene er blitt netto matimportører

Er det nok mat i verden? • Mer mat tilgjengelig per person; : 2410 kcal per person per dag, : 2800 kcal • Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India… • men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA • Hvor mye kjøtt kan vi spise? • Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

Ulike typer landbruk

LAND – GRABBING / NYKOLONIALISME

Klimapanelets (IPCC) seks værfenomen: * Varmere vær generelt * Flere hetebølger * Flere vætebølger * Oftere langvarig tørke * Flere tropestormer * Oftere og høyere springflo

Urolig matvaresituasjon globalt • En rekke land iverksatte eksportforbud 2008 – Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India – Hvete: Russland, Ukraina, Argentina – Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO • Russland nytt eksportforbud 2010 • Lave lagre i USA høsten 2010 • Stor usikkerhet for 2011

Situasjon i norsk landbruk • Reduksjon i jordbruksarealet – Import av fôr og føde • Økende gjeldsgrad • Stort inntektsgap til andre grupper • Ikke akseptabel bruksavgang • En underfinansiert jordbruksmodell

• Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet • Dette viser bare toppen av isfjellet

Hvordan er fremdriften? • LMD jobber med sitt utkast som skal være ferdig før jul • Statssekretærutvalg blir satt ned 1. desember (politiske prosesser starter i utvalget og mellom departementer) • Regjeringens forslag ferdig i løpet av mars 2011 • Behandles i Stortinget før sommerferien

Hvordan er fremdriften? • Norges Bondelag har dialog med politisk ledelse i LMD og landbrukspolitiske talspersoner på Stortinget • Dialog med LMD (byråkratiet) • NB har utarbeidet plansjer, notater og kronikker på prioriterte tema • Fylkeslag oppfordres til å ta tak i sin stortingsbenk i høst

Våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering

Økt mat- og energiproduksjon – basert på norske ressurser • Nødvendig for å sikre økt innenlands etterspørsel • Sikre nasjonal matsikkerhet: Norsk sjølforsyning er i dag bare 50% • Klimautfordringer: behov for mer fornybar energi og tilpasning til klimaendringer • Oppfylle forbrukerens ønsker om kortreist og norskprodusert mat • Kjærlighet til norsk mat

Tema 1: God ressursutnyttelse 1.Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2.Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Hva betyr dette for arealbruken?

Arealutviklinga siste ti år • I perioden har dekar totalt jordbruksareal gått ut av produksjon • Fulldyrka har gått ned mer, innmarksbeite har gått opp • Ca av dette skyldes innføring av nye gårdskart • Det betyr at ca dekar har blitt omdisponert eller lagt brakk

Mål 1: Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten • Alt 1, uendret forbruksmønster: Alt jordbruksareal må opp 9,8 % (d.v.s. økes med nesten 1 million dekar) til 11,1 millioner daa innen 2020 • Alt 2, framskriving av trender i forbruksmønsteret: – Grovfôrareal: Tilnærmet uendret: – Kornareal: Opp dekar • dekar til matkorn • dekar til fôrkorn (svin, egg, fjørfe) • dekar til potet og grønnsaker

Mål 2: Øke andelen norske råvarer i kraftfôret • Fra 2000 til 2010 har norskandelen i kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 68% til 48%. • Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (68%) vil innen 2020 kreve økt areal på – dekar korn ved forbruksalternativ 1 – dekar korn ved forbruksalternativ 2

Samlet arealeffekt av Mål 1 og Mål 2 Mål 1: Økt matproduksjon i takt med befolkningvekst Mål 2: Økt andel norske råvarer i kraftfôret SUM Alt 1: Dagens forbruksmønster Alt 2: Framskriving av endrede forbrukstrender Økt arealbehov i 2020 ved ulike ambisjoner for norsk jordbruksproduksjon (1000 dekar)

Hvordan kan produksjon og areal økes? • Økte inntekter, sikre drift i hele landet • Investeringer (tilpasse strukturen til landet, ikke omvendt!) • Sterkt importvern • Sterkt jordvern • Økt bruk av beite, særlig utmark • Utnytte arealene med god produksjonsfordeling mellom grovfôr og korn

• Må stoppe nedbygging av dyrka jord • Nydyrking – Potensialet er totalt 12,3 mill daa fordelt på – 8 mill. daa skog og annet areal – 4,3 mill. daa myr • Høyere arealproduktivitet – Utvikle ytelsesrike planter tilpasset klimaendringer – Avlsarbeid/avdrått – Grøfting • Tilbakeføring av næringsstoffer til jordbruket

Tema 2: Jordvern • Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark utgjør ca 8,4 millioner dekar • Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert dekar fulldyrket mark) • I 2009 ble dekar bygget ned • 1,75 dekar fulldyrket mark pr person tilgjengelig i Norge i 2009 (mot 2,7 dekar/person snitt i verden) • En million flere innbyggere i Norge i 2030 Kilde: SSB

Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord

Hvordan hindre nedbygging? • Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger • Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen • Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. • Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet. • Egen vernelov for dyrka mark (på linje med naturvernområder)?

Tema 3: Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 • Landbruket stort potensial for produksjon av drivstoff og energi • Drivstoff primært fra skogsvirke og avfall (2G bioetanol og biodiesel) • Biogass • Landbruket kan ta del i verdiskapningen av drivstoff • Viktig bidrag for reduksjon av klimagassutslipp • Rammebetingelser som gjør produksjon av fornybar energi konkurransedyktig

Tema 4: Inntekt og investering • Konkurransedyktig inntekt, gode velferdsordninger og et fungerende og oppdatert driftsapparat er helt nødvendig for å nå målet om økt produksjon, sikre fellesgodene og sikre rekruttering

Inntektsmålsetting ” Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.”

Investeringer • Anslag investeringsbehov driftbygninger : 53 milliarder kroner • Investeringspakke på 14 milliarder i støtte over 10 år, dv.s. 1,4 mrd/år? • ”Trappetrinnsmodell” for å sikre variert driftsstruktur tilpasset ressursgrunnlaget

Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker (tall fra 1999)

Investeringer - tilskudd Kostnad (kr)Sats pr. påbegynt million kroner Tilskudd (akkumulert) 1 mill. kr45%0,45 mill kr 2 mill. kr35%0,8 mill kr 3 mill. kr25%1,05 mill kr 4 mill. kr og over15%1,2 mill kr Tak 1,0-1,5 mill kr? Mulig utforming av investeringsstøtte:

Andre investeringstiltak • Avskrivninger må økes til 8% • Investeringsfond med skattefordel på bruksnivå • Rentestøtteordningen utvides

OPPSUMMERING • Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en helhetlig strategi • Økt matproduksjon og høyere norskandel i kraftfôret er nødvendig. Må utnytte arealressursene (tema 1) • Sterkere virkemidler for å verne om dyrka jord (tema 2) • Fossilfri og netto energileverandør i 2030 (tema 3) • Sikre landbruket inntektsnivå og velferdsgoder som andre grupper. Investeringsstøtte tilpasset en struktur som kan utnytte ressursene (tema 4)

FRAMTIDA TALER FOR JORDBRUKET FOR MAT OG LEVENDE BYGDER TAKK FOR MEG