Forelesning for norsk 101 Årsstudier og GLU 5-10 Folkediktning Forelesning for norsk 101 Årsstudier og GLU 5-10

Definisjon av begrepet ‘folkediktning’ ukjent opphav, ukjent forfatter muntlig diktning overleveres gjennom tradering sterkt formelpreget

Nasjonalromantisk eller strukturalistisk tilnærming? Nasjonalromantisk: ser folkediktningen som et uttrykk for en svunnen tid, for en ‘folkeånd’ som eksisterte tidligere og som nå er gått tapt. Strukturalistisk: betoner at folkediktningen alltid har eksistert og eksisterer fremdeles, men sjangrene endrer seg. Interesserer seg for folkediktningens strukturer og funksjoner.

Folkediktningens sjangrer 1 (en katalogisk oversikt) Eventyr Undereventyr («egentlige eventyr») Skjemteeventyr Dyreeventyr Mytiske (religionenes) fortellinger

Folkediktningens sjangrer 2 (en katalogisk oversikt) Sagn Naturmytiske sagn Opphavssagn Historiske sagn Religiøse sagn (legender) Moderne vandresagn

Folkediktningens sjangrer 3 (en katalogisk oversikt) Vitser Gåter Ordtak

Folkediktningens sjangrer 4 (en katalogisk oversikt) Middelalderballader Ridderviser Kjempeviser Religiøse viser Skjemteviser

Folkediktningens sjangrer 5 (en katalogisk oversikt) Stev Rim Regler skillingsviser Sanger til arbeid Fest- og drikkeviser Parodier over kjente sanger

Eventyrsjangrenes kjennetegn Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 1 Axel Olriks modell (et utvalg): «Hjemme – borte – hjemme»-strukturen Innledningsloven Scenisk Totallsloven Tretallsloven Tvillingloven Lov om bakvekt Motsetningsloven Lov om fortellingens enhet Hvileloven

Eventyrsjangrenes kjennetegn Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 2 Vladimir Propps modell (forkortet form) Mangelsituasjon Ønske som blir innfridd Avgjørende møter eller prøver (ofte 3) Hos kongen Nærmere og nærmere målet Bryllup (for en fyldigere gjennomgang av alle Propps 31 funksjoner: se peker på åpningsssida om folkediktning)

Eventyrsjangrenes kjennetegn Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 3 Greimas’ aktantmodell Giver Subjekt Objekt Mottaker Hjelper(e) Mottaker(e)

Eventyrsjangrenes kjennetegn Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 4 Greimas’ aktantmodell Prosjektaksene

Noen mønstre i eventyr fra andre kulturer Arabiske eventyr («Tusen og en natt») Insisterer på kjent tid, kjente steder og kjente personer Afrikanske gåteeventyr: Slutter ikke med en løsning, men med et komplisert spørsmål slik at lytterne kan begynne å diskutere mulige svaralternativer

Intertekstualitet Eksempel: «Orfeus og Euridike» ved siden av «Villemann og Magnill»

Folkediktningens funksjoner Underholdende Fantasien utvikler personligheten og bearbeider et logisk eller intellektuelt problem Dagdrøm Oppdragende og advarende Seksualsymbolikk som beskriver overgangen fra barn til voksen Forklare ukjente fenomener Uttrykke en dypere forståelse av eksistensielle menneskelige spørsmål (som for eksempel svik, behov osv.) Kulturkonserverende Opprørske