NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS

Høgskolen i Agder •Mot år 2006 ( ) •viktig at den rette teknologien er tilgjengelig på lærestedene •tilby kurs og studier basert på fleksible læringsformer som IKT, selvstudier, sommersemester, weekendsamlinger m.m •som høgskoleledelsens har ansvar for. Et av disse punktene er å sørge for at bibliotek, laboratorier, teknisk utstyr, IT m.m •bibliotektjenesten ved høgskolen skal være en integrert del av høgskolens læringsmiljø

Høgskolen i Agder •IT-tjenesten/IKT har et operativt ansvar for at høgskolen har en teknologisk infrastruktur •Brukermiljøene har selv hovedansvaret for å utvikle kompetanse i bruk av IKT innenfor de ulike fagområdene •Det har blitt holdt en del IKT kurs •HiA brukes SSS ClassFronter

Høgskolen i Agder •All evalueringen av emner og studieprogram gjennomført ved hjelp av ClassFronter •Det er gjort en integrasjon mot FS slik at data fra FS automatisk overføres til ClassFronter •SSS inn mot praksisfeltet •Kursing i pedagogisk bruk av IKT

Høgskolen i Bergen •IKT et virkemiddel, IKT plan for HiB •IKT i læring (pkt 2.1) •IKT i forskning og formidling (pkt 2.2) •IKT i profilering og markedsføring (pkt 2.3) •IKT i administrasjon (pkt 2.4) •kompetanseheving (pkt 2.5)

Høgskolen i Bergen •IT-drift har et operativt ansvar for driften •Superbruker ved de ulike avdelingen har ansvar for kursing •HiB bruker SSS It’s Learning

Høgskolen i Bergen •It’s Learning har blitt aktivt bruket til evaluering og oppfølging av studenter •Det har vært et samarbeid mellom ledelsen og It:solution slik at man kan automatisk overføre studenter som er registrert i FS til It's Learning •SSS inn mot praksisfeltet •Kursing i pedagogisk bruk av IKT

Høgskolen i Nord Trøndelag •Strategiske plan for •Utvikling av E-læring og nettbasert fjernundervisning skal prioriteres slik at markedsandelen på dette området kan opprettholdes og også øke. •videreutvikle den pedagogiske plattformen basert på det beste innen profesjonsutdanningene med tilpasning til kvalitetsreformens krav og forventninger. •Det skal satses videre på å utvikle høgskolepedagogikk basert på gode tradisjoner innen profesjonsutdanningene og som er tilpasset kvalitetsreformens krav og forventninger

Høgskolen i Nord Trøndelag •HiNT innførte studeåret ClassFronter som SSS •Brukes til å gi beskjeder, distribusjon av informasjon og oppgaver •ClassFronter til innleveringer av ulike oppgaver, og ved eksamensavvikling •tatt i bruk e-lærings-prinsipper/metodikk i stadig større grad i undervisningen blant de faglige tilsatte

Høgskolen i Sør Trøndelag •Den strategiske planen for HiST har en virketid på 10 år (2010) •E-læring er ikke spesielt nevnt i planen, men implisitt ligger det der da det flere plasser nevnes nye læringsformer og bruk av teknologi •Man skal prøve ut og vurdere nye teknologier og nye læringsprosesser, og studentene skal få samhørighet i fag- og studiemiljøet

Høgskolen i Sør Trøndelag •HiST har landet på er It's Learning •Det har vært et samarbeid mellom ledelsen og It:solution slik at man kan automatisk overføre studenter som er registrert i FS til It's Learning •It's Learning vil bli tatt i bruk for alle fag fra høsten 2005

Universitetet i Stavanger •strategiplan for e-læring er enda ikke vedtatt, men •NettOp UiS, produksjonsmiljø for e-læring •Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling (FLEKS) •Våren 2005 ble det startet et nettportralprosjekt ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger •Man har vedtatt å bruke It’s Learning som SSS - ferdig implementert i organisasjonen høsten 2004 •Det har vært et samarbeid mellom ledelsen og It:solution slik at man kan automatisk overføre studenter som er registrert i FS til It's Learning.

Avslutting •Spørsmål som kan være av interesse å gå mer i dybden på, kan være •Implementering av SSS •SSS inn mot praksisfeltet •SSS som adm. verktøy, samkjøring mellom FS og SSS •IKT i evalueringsarbeid (underveis og sluttevaluering) •Kursing i pedagogisk bruk av IKT