Utfordringer for norsk byggenæring Ketil Lyng adm Utfordringer for norsk byggenæring Ketil Lyng adm. direktør BNL Drammen 6. mai 2010

Byggenæringens Landsforening Paraplyorganisasjon for byggenæringen i Norge 4.200 medlemsbedrifter 72.300 årsverk i 2009 Målt etter antall bedrifter er BNL den største landsforeningen i NHO. BNL er nest størst målt etter antall ansatte. BA-næringen omsatte i 2009 for ca 260 mrd kr i utførende virksomhet, og det utgjorde 14% av total omsetning i norsk næringsliv.

BNLs bransjeforeninger

Totalt: 78 000 personer ansatt i primærnæringene i 2008. Sysselsetting i utførende del av bygg og anlegg sammenlignet med primærnæringene Fordelt på regioner Troms/Finnmark 8 600/6 200 Nordland 9 000/7 200 Møre og Romsdal 9 000/6 800 Sør- og Nord-Trøndelag 17 200/11 500 Totalt: 185 600 personer bosatt i Norge er ansatt i utførende del av bygg og anlegg i 2008. Hedmark/ Oppland 16 600/11 700 Hordaland/ Sogn og Fjordane 22 400/9 600 Akershus 17 800/3 200 Buskerud/Telemark 18 700/5 000 Totalt: 78 000 personer ansatt i primærnæringene i 2008. Oslo 13 000/800 Vestfold/Østfold 20 300/5 500 Aust- og Vest-Agder og Rogaland 28 000/11 300 Differansen mellom 230.000 og 185.000. Hovedsakelig utenlandsk arbeidskraft som SSB ikke fanger opp.

Sysselsetting fordelt på næringer i 2008 Over 14 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i byggenæringen – når vi inkluderer hele verdikjeden. Landets nest største næring etter olje og gassnæringen. Antall sysselsatte blant personer bosatt i Norge i 2008 Kilde: SSB og BNL

Markeder og prognoser

Litt om internasjonal økonomi De globale offensive offentlige tiltakene er avsluttet Vestlige lands statsgjeld har økt kraftig i etterkant av disse tiltakene Hellas ekstra utsatt, andre land kommer etter? Fare for nye tilbakeslag. V, U eller W? Veksten i de vestlige land i de neste 12 – 18 månedene vil mest sannsynlig bli svak

Utvikling i BNP 2009-2011, anslått vekst fra året før Kilde: IMF (april 2010) og SSB (feb 2010)

Statlig gjeld i forhold til landets Brutto Nasjonalprodukt I Eurosonens regelverk er den øvre grensen på statlig gjeld satt til 60 prosent av BNP Hvis Norge hadde vært i samme situasjon som Hellas hadde statens gjeld vært på ca 3.000 milliarder kroner. Kilde: EU-kommisjonen

Spania I noen gode år ble en tredjedel av alle nye jobber i Europa skapt i Spania. I dag er arbeidsløsheten på over 20 % 700.000 ferdigstilte boliger er usolgte

Utvikling i BNP for Fastlands-Norge 2004-2013, vekst fra året før Prognoser for 2010-2013 Kilde: SSB, februar 2010

Norges Banks styringsrente 2000 - 2010 Siden sept 2008 til juni 2009 gikk Norges Banks styringsrente ned fra 5,75 til 1,25 prosent. Høsten 2009 gikk den opp til 1,75 prosent. Norges Bank anslår i sin seneste pengepolitiske rapport en økning opp til 3 prosent frem mot 2011. Kilde: Norges Bank

Utvikling i arbeidsløsheten 2004-2013, prosent av arbeidsstyrken Prognoser for 2010-2013 Kilde: SSB, februar 2010

Utvikling i arbeidsløshet i bygg og anlegg Prosent, 2007 - 2010 Kilde: NAV

Fra historisk høy vekst til sterkt konjunkturomslag Årlig endring i antall sysselsatte i bygg og anlegg Kilde: Prognosesenteret, mars 2010 Beregnet ut fra 25 894 i gangsatte boliger i 2008.

Igangsatte boliger etter boligtype 2000 - 2011 Kilde: SSB og Prognosesenteret Beregnet ut fra 25 894 i gangsatte boliger i 2008.

Igangsetting andre bygg enn boliger Etter bygningstype og bruksareal Igangsetting andre bygg enn boliger Etter bygningstype og bruksareal. 2000 – 2011, 1.000 kvm Kilde: SSB og Prognosesenteret Beregnet ut fra 25 894 i gangsatte boliger i 2008.

Kraftig økning i ROT-prognosene 2008-2011, milliarder kroner Kilde: Prognosesenteret, okt 2009 og mars 2010 Beregnet ut fra 25 894 i gangsatte boliger i 2008.

Anleggsmarkedet i tall 2005-2011 Mrd 2008-kroner Investeringer i anlegg 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Veier 14,1 13,8 14,9 15,6 17,9 18,0 19,1 Jernbane og sporvei 1,9 2,4 2,5 3,7 4,8 3,8 4,1 Øvrige investeringer 17,2 19,3 18,5 15,9 15,5 16,3 17,3 Sum investeringer 33,2 35,5 35,9 35,2 38,2 38,1 40,5 Vedlikehold av anlegg 20,1 20,2 21,7 24,5 26,4 24,9 25,6 Anlegg i alt 53,3 55,7 57,6 59,7 64,6 63,0 66,1

Bygg- og anleggsmarkedet Hovedstørrelser Faste 2008-priser 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Investering i nye boliger 50 54 57 42 35 40 Inv. i andre bygg enn boliger 55 61 74 84 69 58 Anleggsinvesteringer 34 36 38 Ombygging etc av bygn 72 79 91 88 Vedlikehold av anlegg 19 20 22 25 27 26 I ALT 228 243 261 266 247 253 Sysselsatte i bygg (i 1000) 157 170 181 183 173 156 Sysselsatte i anlegg (i 1000) 29 30 31 33

Kommunenes bruk av tiltakspakken

Befolkningsutvikling i Norge Fremskrivninger 2009 – 2030 De siste to årene har folketallet økt med 118.000. Om 20 år vil folketallet være ca en million høyere enn i dag. Ved middels nasjonal vekst Kilde: SSB

Norge får stadig flere eldre Fra 2009 til 2030 vil antall personer over 66 år øke med ca 400.000 (66%). Antall personer over 66 år Kilde: SSB, Antar middels nasjonal vekst

Boligbygging vs befolkningsvekst Faktiske 2004-2008, prognoser for 2009-2011 Kilde: SSB. Antar middels nasjonal vekst i prognosen for folketilvekst.

BNLs medlemsundersøkelse Spørreundersøkelse blant BNLs medlemsbedrifter – jan/feb 2010 Antall svar: 972

Egen bedrifts økonomi i år og neste år Sammenlignet med 2009 – differanse mellom positive og negative svar

Egen bedrifts økonomi i år og neste år Sammenlignet med 2009 – geografisk fordelt

Egen bedrifts økonomi i år og neste år Sammenlignet med 2009 – etter bransjeforening

Egen bedrifts økonomi i år og neste år Sammenlignet med 2009 – etter antall ansatte

Egen bedrifts økonomi – sammenligning med fjorårets undersøkelse

BNLs næringspolitiske arbeid

Soria Moria II Bekrefter NTP Økt satsing mot frafall i vgs Styrke fagskolen Satse på etter- og videreutdanning Energieffektivisering Omsorgsboliger/sykehjem

Stortingsmelding om byggenæringen Skal utarbeides av KRD Vil bli lagt frem høsten 2011 En stor seier for BNL

Stortingsmeldingens hovedområder Energieffektivitet Bærekraftig kvalitet Universell utforming

Sentrale tema Om byggenæringen , struktur og betydning Samfunnet står foran store endringer; - Befolkningsvekst, alderssammensetning og flyttemønster. - økt ekstremvær - behov for redusert klimabelastning Hvilke forutsetninger må være til stede for at byggenæringen skal løse disse utfordringene på en best mulig måte? Hvor stor skal byggenæringen være?

Regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg Ble oppnevnt i desember 2009 Skal foreslå en tidsplan for opptrapping av energikrav for nye bygg slik at passivhus blir en realitet innen 2020 Skal komme med forslag for hvordan en kan redusere energibruken i bygg vesentlig Skal skissere hvordan byggesektoren kan bidra til et karbonnøytralt samfunn på lengre sikt Gruppens innstilling skal foreligge innen 1. juli 2010

Stort potensial for å spare energi i bygg Ca 40 % av stasjonær energibruk går til bygninger Ca 14 % av klimagassutslippene i Norge tilskrives byggsektoren Det er et stort potensial for å spare energi og minske klimagassutslippene fra byggsektoren. Men det trengs virkemidler for å utløse tiltakene

Rapportens konklusjoner: Det kan spares 12 TWh i bygg innen 2020. Det tilsvarer årlig energibruk til 600.000 boliger. Statens vil kunne utløse dette potensialet med en bevilgning på 1,6 mrd kr årlig fra 2010, økende til 2,6 mrd kr årlig i 2017 I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety ca 10.000 ekstra arbeidsplasser i byggenæringen

Kompetanseløft Still kompetansekrav til foretakene! Etabler et utdanningstilbud som gjør næringen i stand til å møte klimautfordringen Iverksett tiltak for å hindre frafall fra skole. I dag kan hvem som helst starte et firma og drive med oppussing av boliger og leiligheter. Det stilles ikke noe krav om fagbrev – det er jo ikke rart det blir klager og feil når myndighetene sier det er greit at dette skjer i en del av byggemarkedet som er på om lag 40 – 50 mrd kroner Det er mye god kunnskap i næringen – men vi trenger et løft for å sikre kvalitet og legge grunnaltg for riktige løsninger når det gjelder klimavennlig bygging! Derfor trengs det en systematisk endring i utdanning – og etterutdanningstilbud – med vekt på klima. Og sist men ikke minst – frafallet i skolen er på XX % Slik kan det ikke være! Vi er nødt til å gripe fatt i denne utfordringen og sette inn konkrete tiltak som reduserer frafallet i skolen. (Her må anita bidra!)