Samhandlingsreformen: - Hvilke utfordringer står kommunene overfor? Terese Folgerø dr. med Eldreoverlege Tromsø kommune Forsker Universitetet i Tromsø Medlem av Statens Seniorråd

Refleksjoner Mye bra om koordinering, samarbeid, helhetlige pasientforløp, forebygging og tidlig intervensjon Arbeidsdeling og paradokser Bruker vi mye eller lite penger på helse? Spådommer om framtidig sykdomsbilde Om styrking av kommunehelsetjenesten – og forslag som kan svekke den (turnustjenesten for leger) Etikk: Krav til dokumentasjon før endring av behandlingstilbud Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere - i kommunene?

Udokumenterte påstander Til tross for at kap 4 har tittelen ”Dokumentasjon av samhandlingsproblemenes omfang”, vises det ikke til dokumentasjon på ”unødvendige innleggelser”, som ser ut til å være blinket ut som et hovedproblem i dag. Forskningen det vises til, sier tvert imot, at man kan tape mye helse på å prøve å spå hvem som ikke kommer til å ha nytte av et sykehusopphold. Pengene man sparer vil ikke stå i forhold til tapt helse.

Kommunene må kunne: overta ansvaret for tilbud spesialisthelsetjenesten har ansvar for i dag gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres, redusere presset på innleggelser og reinnleggelser øke mulighetene for rask utskriving fra sykehuset For pasienter med funksjonssvikt, smerter, behov for lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. (s. 28)

Ut av sykehuset før behandlingen er ferdig Alvorlig syke legges inn i kommunal institusjon uten nødvendig diagnostikk Ut av sykehuset før behandlingen er ferdig Kommunene må kunne: overta ansvaret for tilbud spesialisthelsetjenesten har ansvar for i dag gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres, redusere presset på innleggelser og reinnleggelser øke mulighetene for rask utskriving fra sykehuset For pasienter med funksjonssvikt, smerter, behov for lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. (s. 28)

www.regjeringen.no/hod: Arbeidsdeling For å oppnå pasientbehandling med best mulig kvalitet og sikkerhet ønsker regjeringen å legge opp til tilstrekkelig spesialisering, arbeidsdeling og samordning av de ulike leddene i tjenesten. Dette vil bidra til å sikre best mulig kvalitet og effekt av behandlingen.

Arbeidsdeling: 26.06.2010. VG: Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført. Retningslinjene fra Helse Nord fastslår at de kompliserte operasjonene for kreft i spiserør, bukspyttkjertel og lever, bare skal gjøres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) - eller på Rikshospitalet.

?

Økt antall pasienter med kompliserte sykdomsbilder; flere sykdommer virker inn på hverandre og behandlingen for den ene påvirker den andre sykdommen osv. Medikamentbibvirkninger. Kreft. Fedme. Infeksjoner med motstandsdyktige bakterier, nye typer virus? Pandemi. Pasienter med følgetilstander etter alvorlige ulykker, for tidlige fødsler, medfødte sykdommer, følgetilstander etter alvorlige sykdommer. Økt sosial ulikhet i helse Kols/lungekreft, komplikasjoner ved diabetes, psykiske lidelser, fedme ?

Skal eldre få tilbud om sykehjemsplass, når de trenger diagnostikk og behandling? Det er vanskelig å stille diagnoser hos eldre og andre med sammensatte tilstander, uten å bruke avansert teknologi (MR, angiografi, scintigrafi, vevsprøver, blodundesøkelser). Kreft, hjerteinfarkt, infeksjoner, nevrologiske sykdommer m.m ytrer seg annerledes enn hos ellers friske og yngre. Mer uklare og mangetydige symptomer, som feilaktig kan tolkes som at pasienten er håpløst syk eller døende. Lik rett til diagnostikk og behandling for alle alders- og diagnosegrupper? Innspill til Helse- og omsorgsministerens arbeid med samhandlingsreformen Fra: Statens helsetilsyn 9/12-08 ”En gammel, hjelpeløs pasient ble avvist på sykehuset og ikke tilbudt innleggelse selv om hun var akutt syk. Pårørende sa at hun ikke kunne klare seg hjemme. Sykehuslegen hevdet at det ikke var sykehusets ansvar, men hjemmesykepleiens. Hun ble etter pårørendes mening ufullstendig undersøkt på sykehuset. Pasienten døde noen dager senere av blodpropp. Helsetilsynet i fylket påpekte brudd på spesialisthelsetjenesteloven”

24.02.2010 Døde av magesår etter vondt i kneet Det var like før jul i 2008 at damen i 80-årene kom inn på Sykehuset Østfold i Fredrikstad med leddinfeksjon i kneet. Mangelfull oppfølging fra legene og en ugunstig blanding av medisiner gjorde at damen døde av magesår etter 19 dager. ”Den manglende oppfølgingen er en klar svikt og representerer brudd på forsvarlighetskravet.” Helsetilsynet i Østfold

Myten om et dyrt helevesen? ”Norge er av de landene i OECD som bruker flest offentlige helsekroner per person, men vi har ikke fått tilsvarende mye god helse igjen for det. Flere blir syke, flere blir gamle, flere trenger hjelp over lengre tid, flere sykdommer kan behandles med ny teknologi og køene til spesialisthelsetjenesten vokser. Utviklingen er rett og slett ikke bærekraftig. Det må vi ta inn over oss. Skal vi lykkes med å endre utviklingen, må vi handle nå!” (Bjarne Håkon Hanssen i forordet, s.3)

Bruker vi mye penger på helse? Kilde: ”Health at at glance 2009: OECD indicators”, OECD 2009

Prisstigningen for helsetjenester i Norge har vært omtrent som Norges banks inflasjonsmål Kilde:”Health at at glance 2009: OECD indicators”, OECD 2009 Norges Bank: De siste 15 år har prisstigningen i gjennomsnitt vært 2,4 prosent.

Prof. Bjarne Jensen og medarb Prof. Bjarne Jensen og medarb.: ”Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer. Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi” (mars 2010) ” Vi bruker mest, men er ikke best” ”Norge er av de landene i OECD som bruker flest offentlige helsekroner per person, men vi har ikke fått tilsvarende mye god helse igjen for det.” (Forordet til St. meld nr 47)

Arbeidsdeling: ”Jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet” Fører Samhandlingsreformen til at kommunene innlater seg på ”større og tvilsomme saker?” Tar dere oppgaven – og dermed ansvaret?

Etikk Det foreslås en svær omlegging av muligheter for diagnostikk og behandling uten at etikk er nevnt. Kan kommunale tilbud før, og i stedet for sykehusopphold etableres før forskning (kontollerte kliniske forsøk) viser at slike tilbud ikke fører til dårligere diagnostikk og behanding? Hva er handlingsalternativene dersom endringene får uønskede konsekvenser for grupper av pasienter? Hvem har ansvaret hvis kommunene innlater seg på større og tvilsomme saker?

Styrking av kommunehelsetjenesten? ”Forslaget om 900 nybyrjarstillingar i kommunar vil bidra til å iverksetje intensjonar i Samhandlingsreforma. Ordninga vil truleg vere langt billigare enn alternative måtar å styrke legetenesta i kommunane på. (Helsedikrektoratets ”Nybyrjarstilling for legar - praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar” IS-1783, s 12)

Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere? Kommunen velger hvor pengen skal brukes, Fastlegene, legevaktslegene og ofte sykehusleger bestemmer hvor pasientene skal innlegges på bakgrunn av medisinske vurderinger. De fleste innleggelser er ”øyeblikkelig hjelp” Hva trenger kommunene? Nye bygg, nytt/mer personell, ny kompetanse: spesialsykepleiere, Legespesialister: geriatere, indremedisinere, psykiatere, nevrologer? Rekruttering i konkurranse med store fagmiljøer og sentrale strøk: høyere lønn? Ny organisering? Faglig ledelse. Systemer for fagutvikling/spesialisering. CT, MR, Røntgen, scinitgrafi, angiografi, lab, ”Skammelinstitusjon”

Utfordring til kommunene: Den som påtar seg en oppgave har et ansvar. Dikterer sykehusene kommunene? Sørg for å ha gode rådgivere: Styrk kommunelegefunksjonen! Be om råd fra geriatere når det gjelder tilbud til eldre, fra rehabiliteringsleger og andre når det gjelder de med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom Gå ikke i gang uten nødvendige bygninger, utstyr, og kompetent personell Husk at eldrebølgen betyr flere friske eldre som får sykdommer de kan behandles for. Sykehjemsplasser er ikke løsningen. Eldrebølgen betyr økt forekomst av alle sykdommer som nå behandles på sykehus og i kommunehelsetjenesten. I tillegg vil det bli flere (både unge og eldre) med pleie- og omsorgsbehov. Takk