Pensjon – en viktig del av dine ansettelsesvilkår Christian Schjoldager, Tekna

Innhold Pensjonssystemet i Norge Enkelttemaer Folketrygden Tjenestepensjonsordninger Enkelttemaer AFP / førtidspensjon Pensjonsreform Obligatorisk tjenestepensjon

Hva er pensjon? Lønnserstatning ved bortfall eller mangel på inntekt pga Alder Uførhet Død - tap av slekning/forsørger

Pensjon i Norge Folketrygden som gir grunnsikring til alle og noe avhengig av inntektsnivå/oppsparte rettigheter Tjenestepensjon – kollektive ordninger gjennom arbeidsforhold Privat sparing – egen pensjonsparing foretatt av den enkelte i bank/verdipapirer/forsikring Privat sparing Tjeneste- pensjon Folketrygd IPA, livrente – omtales ikke mer i dag. Spesiell skattemessig behandling. Skiller til dels på pensjonsordninger og pensjonsforsikringer. Kan avtales private ordninger mht nivå, utbetaling, varighet mv. Hovedfokus i dag er på kollektive ordninger Total pensjon

Folketrygdens grunnbeløp (G) Benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden Benyttes også som reguleringfaktor ved andre ytelser Fastsettes av Stortinget hvert år. Følger for tiden lønnsutviklingen i samfunnet. Fra 1. mai 2005 er grunnbeløpet (G) 62 892 kroner 6 G = 377 352 8 G = 503 136 12 G = 754 704

Folketrygdens alderspensjon Fra fylte 67 år har du rett til alderspensjon fra folketrygden: Grunnpensjon ytes til alle pensjonister (1 G for ytelsen avhenger av sivilstand/botid ). Tilleggspensjon kommer i tillegg. www.trygdeetaten.no

Folketrygdens alderpensjon Hvis en får liten eller ingen tilleggspensjon har en krav på særtillegg.   Grunnpensjon + eventuelt særtillegg = minstepensjon. Minstepensjon er 112 784 for enslige og på minst 109 432 for gifte/samboende. For maksimal uttelling må en ha trygdetid på minst 40 år (dvs bosatt i Norge mellom 16 og 67 år)

Pensjonspoeng Beregnes av samlet skattbar personinntekt pr. år Beregnes av ligningskontoret ifbm skatteoppgjøret (se ligningsattesten) Må minst ha tjent 1 G Inntekt mellom 6 G og 12 G teller bare med en tredjedel Inntekt utover 12 G tas ikke med. Maksimalt antall poeng er derfor 7. I 67-70 telte kun inntekt til 8G med (også 7 poeng). I 70-92 telte inntekt til 12G med, men kun en tredjedel mellom 8-12 (maks 8,33)

Folketrygdens tilleggspensjon Må ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. 40 år for full uttelling. Avhenger av: Hvor mange år en har opptjent pensjonspoeng Sluttpoengtallet (gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste poengtallene dvs de 20 ”beste” årene)

Folketrygden - tilleggspensjon Dekningsgrad 42 % 14 % 6G = Kr 377 352 12G = 754 704

Hva gir folketrygden i alderspensjon?

Folketrygden – andre ytelser Folketrygden yter også uførestønad / uførepensjon Vilkår om minst 50% uføregrad

Tjenestepensjon Pensjon gitt som kollektivt opptjent ytelse gjennom arbeidsforhold Kan ses som en forhåndsbetalt ytelse (utsatt lønn) Utbetales i tillegg til folketrygden Hovedinndeling: Offentlige tjenestepensjoner Private tjenestepensjoner

Tjenestepensjon Brutto- og nettoordninger Nettopensjon Bruttopensjon Tjenestepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Folketrygd Definert totalytelse, elementene samordnes To atskilte ytelser, ingen samordning

Offentlig tjenestepensjon For ansatte i staten, kommunene og en del virksomheter med offentlig tilknytning. Garanterer 66% av sluttlønn i ytelse (bruttoordning). Sluttlønn inkluderer faste tillegg og variable tillegg som er avtalefestet. Tidligere perioder meg høyere lønn kan medregnes særskilt. 30 års tjenestetid for full opptjening (all tjenestetid i offentlig sektor regnes sammenhengende pga overføringsavtale). Vanlig at ansatte betaler 2% av inntekten til ordningen.

Pensjonsgrunnlag omfang Fast arbeidsinntekt for medlemspliktig stilling Faste tillegg knyttet til stillingen Variable tillegg i henhold til tariffavtale Tidligere perioder med høyere lønn medregnes. Midlertidig tjeneste med høyere lønn (2-årskrav)

Pensjonsgrunnlag variable tillegg Følgende tillegg tas ikke med: Overtid Kompensasjon for merarbeid utover full stilling Tillegg i henhold til bonus- og produktivitetsavtaler Tillegg avtalt spesielt som ikke pensjonsgivende

Offentlig tjenestepensjon (2) Ved opphør av arbeidsforhold – oppsatt pensjon. Samordning med folketrygden, dvs pensjonsordningen forskutterer total ytelse uavhengig av reell folketrygd. Kommunal ordning er avtalefestet. Statens ordning er lovfestet og avtalebestemt. Innbefatter uføre- ektefelle- og barnepensjon Verdifast regulering av løpende pensjon Fleksibel pensjonsalder

Offentlig tjenestepensjon / folketrygden dekningsgrad 66 % 42 % 14 % lønn

Utbetalingstidspunkt Ved aldersgrensen Fra pensjonsalderen 67 år Inntil 3 år før aldersgrensen hvis summen av alder og tjenestetid er 85 år eller mer Fra 62 år dersom vilkårene for AFP er oppfylt

Alderspensjon Utbetalingstidspunkt Aldersgrense 57 år 60 år 62 år 63 år 64 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsalder Pensjonsalder folketrygd

Plikt til å søke folketrygd For å ha rett til pensjon fra offentlig pensjonsordning er det en forutsetning å søke tilsvarende ytelse fra folketrygden

Utbetaling Utbetales fra måneden etter oppnådd aldersgrense/ pensjonsalder eller opphør av sykelønn/sykepenger Betales ut dødsmåneden med restbeløp tilsvarende: - 1 måneds bruttopensjon ved ugifte eller - 2 måneders bruttopensjon for gjenlevende ektefelle

Oppsatt pensjon Faktisk tjenestetid Tjenestetidsbrøken fastsettes slik: Medlem før 1.1.67: Tjenestetid / 30 Medlem etter 1.1.67: Tjenestetid / 30-40 (Nevneren utgjør den tjenestetid medlemmet kunne oppnådd ved å fortsette i stillingen frem til aldersgrensen, minimum 30 år - maksimum 40 år)

Uførepensjon Ved fratreden pga sykdom eller skade, eller Fysisk/psykisk slitasje etter fylte 64 år Ved redusert stilling pga uførhet kompenseres tapt inntekt / stillingsandel Ingen minstegrenser for uførhet

Etterlattepensjon Når et medlem/oppsatt medlem dør har ektefellen / registrert partner (ikke samboer) evt. fraskilt(e) ektefelle(r) med visse begrensninger rett til ektefellepensjon Barnepensjon ytes til medlemmets barn under 20 år

Private tjenestepensjoner Nettoordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon Tre typer: ytelse, innskudd, årlig engangsbetalt Ingen samordning med folketrygden, hvis folketrygden synker/er feil beregnet vil totalytelsen også reduseres Ansatte kan betale inntil 4% av inntekten til ordningen (dog maksimalt halvparten), men dette er lite utbredt. Ved skifte av arbeid – fripolise/kapitalbevis. Ingen overføringsavtale. Sjelden avtalefestet – man har den til enhver tid gjeldende ordning som bedriften bestemmer. Kan ha drøftingsrett etter hovedavtale. Kan ha regler om at en tar med seg opparbeidede rettigheter inn i ordning hos ny arbeidsgiver – lite utbredt.

Ytelsesordninger Gir et definert ytelsesnivå på alderspensjonen fra 67 år inntil 70% av sluttlønn (66% er vanligst) Totalytelsen regnes ut på grunnlag av en beregnet folketrygd. total pensjon som kan bli både høyere og lavere enn det definerte nivået. Tjenestetid i ordning (30-40 år) for full opptjening Utbetaling over gitt tidsrom eller livsvarig Vanlig med uførepensjon (ikke obligatorisk) Kan også inneholde ektefelle- og barnepensjon Reguleres gjennom lov om foretakspensjon

Innskuddsordninger Ytelsen er ikke definert, men det årlige innskuddet. Kan være fast beløp eller fast prosent per ansatt. Maksimalt 5% i intervallet 1-6G Maksimalt 8% i intervallet 6-12G. Spareordning uten forsikringselementer - reguleres etter lov om innskuddspensjon Kan kjøpes i Bank Forvaltningsselskap for verdipapirfond Forsikringsselskap og pensjonskasse 8% er for lite til å matche en normal ytelsesordning for våre lønnsnivåer.

Innskuddsordninger (2) Forvaltning av innskudd: Felles (Institusjonen forvalter) Kollektiv ordning (bedriften beslutter) Individuell (individet beslutter) Beløpet brukes til: Kjøp av alderspensjonsforsikring, med løpetid og dødelighetsarv. Terminvis tapping av konto Ved død tilfaller midlene arvingene/dødsboet etter gitte kriterier Kan suppleres med uførepensjon og etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon

Årlig engangsbetalt pensjon Hybrid som ligner mye på innskuddspensjon (løpende inn/utbetaling er likt). Inneholder dødsrisikoforsikringer som gjør at restmidler etter død tilfaller ordningen. Opptjent pensjon er summen av alle årlige kjøpte rettigheter Innskuddene tilsvarende innskuddspensjon. Kan suppleres med uførepensjon og etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon Hva går dødsrisikofors til???

Slutter å jobbe….. Fripolise Fra ytelsesordninger (min 12 mnd) Viser seg å ha dårlig regulering Faller til utbetaling fra 67 år. Pensjonskapitalbevis Tar med seg fondene. Styrer forvaltning i større grad selv Faller til utbetaling som pensjon fra 67 år

Blir ufør….. Tilsvarende som når en slutter å jobbe Uførepensjon (hvis en har det) Premiefritak / innskuddsfritak under uførhet kan sørge for videre innbetaling til ordningen

Skifte av arbeidsgiver Offentlig pensjon Oppsatt pensjon etter 3 år Overføringsavtale Ytelsespensjon Fripolise etter 12 måneder Innskuddspensjon Pensjonskapitalbevis etter 12 måneder Kan ikke kombineres, men slås sammen med samme type

Sammenligning mellom innskudd og ytelse Dekning / hvilke elementer som dekkes kan sammenlignes NB! Ytelser til etterlatte må ses i betraktning av ulik behandling i lovverket Ytelsen er komplisert å sette opp mot hverandre. Risikoen flyttes til arbeidstakeren Tekna er av den oppfatning at maksgrensene er for lave for de inntektsnivåer medlemsmassen i privat sektor har (burde vært 2% høyere og 2% ekstra for kvinner)

Førtidspensjon / AFP

Avtalefestet pensjon AFP Statlig sektor Kommunal sektor Privat sektor

AFP (offentlig) Fra 62 år Folketrygd = grunnpensjon + tilleggspensjon + AFP-tillegg (kr. 1700,- pr. mnd.) - skattepliktig Folketrygd = grunnpensjon + tilleggspensjon Hvor mye? Svaret får du hos ditt lokale trygdekontor (serviceberegning)

AFP (offentlig og NAVO) Fra 65 år vanlig statspensjon eller kommunal pensjon eller fortsatt 62-årsordningen 30 års opptjening før pensjonsavgang AFP kan ikke overstige 70% av tidligere lønn Delvis AFP 80% eller 60% stilling Fribeløp 15` - forholdsmessig % vis reduksjon av overskytende

AFP (privat) AFP må være tariffestet via LO eller YS-tariffavtale Administreres av Felleskontoret Folketrygd (grunnpensjon + tilleggspensjon) + AFP-tillegg kr 950 pr måned - skattefritt

Førtidspensjon 67 år Pensjons- grunnlag Folketrygd Tjeneste pensjon Gave- pensjon 62 år Lønn Folketrygd AFP Gave- pensjon Folketrygd AFP

Hva skjer med pensjonssystemet?

Hovedprinsipp - pensjonsforliket Folketrygden består som før av minstepensjon (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon. Alderspensjonen i folketrygden endres: det skal lønne seg å arbeide. sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen alle år må telle med. god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Hva med ytelsen? NB! Forutsetter 43 år med jevn inntekt

Hva betyr alleårsregelen for Tekna? Snitt 20 beste år Snitt alle år Lønnskurve privat sektor

Økonomisk ”bærekraft” Levealderjustering (delingstall) pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger. Endret regulering av pensjoner: Løpende pensjoner justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.

Levealderjustering Innføring av delingstall Hvis levealderen fortsetter å øke, må den enkelte jobbe lenger for å få samme kompensasjonsgrad Delingstallet bidrar til at folketrygdens utgifter blir om lag upåvirket av at levealderen øker Ordningen er kjønnsnøytral og risikoen legges til årskullet For å få like høy pensjon i 2050 som i 2010 må man ha arbeidet 3,5 år lenger

Nye indekseringsregler I opptjeningstiden reguleres pensjonene som i dag – i takt med reallønnsutviklingen – G Garantipensjonen skal også G-reguleres Inntektspensjonen skal reguleres med en indeks som er 50% pris- og 50% lønnsutviklingsbestemt Man tror dette kan gi en regulering som er ca 1,5% lavere enn i dag En pensjonist med en inntektspensjon som er 20% større enn garantipensjonen vil da være minstepensjonist i løpet av 15 år

Annet som gir uttelling Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Vernepliktige gis pensjonsopptjening. Det er ikke foreslått pensjonsopptjening for studenter Økt opptjening for arbeidsledige

Hva med innholdet i dagens ordninger? Tjenestepensjonsordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen. Hva skjer med beregnet folketrygd? Delingstall/indeksering? Tjenestepensjon offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres, men justeres med delingstall og endret indeksering. Offentlig ansatte slipper konsekvenser av fjerning av besteårsregelen. Fripoliseregister opprettes, og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.

Gjenstående andre tema AFP fortsetter inntil videre. Men det skal lønne seg å arbeide! Blir et tema i hovedoppgjøret. Framtidig uføretrygd er ikke ferdig utredet. Må avtemmes med tidligpensjonsreglene (som ikke er klare).

Hva blir viktigere ?? Arbeid i mange år med god lønn! Følg med på hva folketrygden din blir og ta konsekvensen av det Sørg for (god) tjenestepensjon i arbeidsforhold du har! Tenk pensjon også ved skifte av arbeidsgiver

Obligatorisk tjenestepensjon

Loven omfatter Foretak hvor minst to personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling Foretak med minst én arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling Foretak hvor personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk Foretak med og uten skatteplikt

Minstekrav til pensjonsordningen Arbeidsgiver kan velge mellom innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte pensjonsordninger innenfor dagens lovverk Uansett må ordningen oppfylle visse minstekrav: Omfatte alle arbeidstakerne som oppfyller medlemsvilkårene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven Omfatte alderspensjon og innskudds- /premiefritak ved uførhet Oppfylle minstekrav til innskudd på 2 prosent av lønn, eller gi en tilsvarende ytelse

Hvem skal betale? Det er foretaket som skal betale inn til pensjonsordningen Kostnader til administrasjon, forvaltning og kostnader knyttet til innskudds-/premiefritak ved uførhet kommer i tillegg Arbeidstaker kan også bidra med tilskudd til pensjonsordningen. Dette kommer i tillegg til innbetaling fra foretaket

Kontroll og tilsyn Opplysninger om at pensjonsordningen oppfyller minstekravene skal for regnskapspliktige foretak stå i regnskapet, for andre foretak i næringsoppgaven Kredittilsynet skal føre tilsyn med pensjonsordningene og gis innsyn i næringsoppgaven Kredittilsynet kan gi pålegg om at foretak skal opprette pensjonsordning, og ilegge løpende mulkt dersom slikt pålegg ikke blir etterfulgt innen en fastsatt frist Arbeidstakers krav på pensjonsordning kan håndheves av domstolene

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende gis adgang til å opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven Sparingen begrenses til det minstekravet som følger av forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon – nemlig 4 prosent av lønn (inkludert ansattbidrag) Det foreslås ikke plikt til å ha pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende

Konsekvenser Departementet antar at ca. 600 000 sysselsatte fordelt på ca. 130 000 foretak omfattes Foretak og sysselsatte i skattefri sektor kommer i tillegg Samlede årlige kostnader gitt gjennomsnittlig lønn 4,5 G = 3,3 mrd før skattefordel og arbeidsgiveravgift En ordning på minimumsnivå med 40 års tjenestetid/opptjening vil kunne gi årlig alderspensjon på mellom 8 og 11 prosent av lønn, for lønn mellom 4 G og 8 G

Ikrafttredelse Loven trådte i kraft 1. januar 2006 Foretakene gis frist til utløpet av 2006 til å opprette pensjonsordning i tråd med minstekravene Pensjonsordningen skal uansett ha økonomisk virkning senest fra 1. juli 2006 Nye foretak gis en frist på 6 måneder fra plikten oppstår til å opprette pensjonsordning