Kultur, innovasjon - og humanistisk forskning Dekanus Kathrine Skretting, Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU

Premisser •Innovasjon og nyskaping dreier seg ikke bare om INDUSTRIEN og NY TEKNOLOGI, men også om OFFENTLIG SEKTOR og KULTUR (og TJENESTER) •Jfr. Stortingsmelding nr , samt flere rapporter fra danske forskningsråd

Hvorfor? •2004 ” …. kulturnæringane sin del av sysselsetjing og BNP er nesten like stor som verkstadindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk, og over tre gonger så stor som fiske målt i bruttoprodukt” (Kultur og næring)

Kulturnæringene I Storbritannia utgjør veksten i kulturnæringene gjennomsnittlig 1,6% per år fra 1997 til 2004, mot 3% for alle næringer totalt.

Opplevelsesnæringene / kultur- næringene / kreative industrier •Å sette opplevelser inn i en økonomisk sammenheng og bygge verdier og næringsvirksomhet rundt dette

Opplevelsesnæringer •Festivaler, fornøyelsesparker, sport, teater, dans, rollespill, museum, kunstgallerier, byggverk, natur- attraksjoner, matkultur, historiebaserte attraksjoner, kunst og håndverk, musikk, litteratur, leker og spill, dataspill, tv og radio, film, reiseliv…..

Trender •Estetiseringen av dagliglivet. Ikke distanse, ikke det intellektuelle og logiske, men begjæret, kunsten, det å gå opp i tingene, de sansemessige inntrykkene. (Mike Featherstone)

Featherstone forts. Museene gir slipp på sitt eksklusive og høykulturelle preg, og blir arenaer for spenning, installasjoner, illusjoner og montasje: steder hvor man erfarer heller enn å innprentes kunnskap om kanon og etablerte symbolske hierarkier.

Estetisering UTSEENDE (ikke substans) FØLELSER (ikke rasjonalitet) ISCENESETTELSE

Jean Baudrillard ”Moderniteten er som en elsker som ikke nøyer seg med huden, men som vil ha innvollene også. En som leter etter sannhet og mening der det ikke finnes annet enn blod og gørr”

Massemennesket •Modernitetskritisk begrep: ”gjennomsnittsmenneske”, den ubevisste forbruker •Det moderne menneskets tilbøyelighet til å ville være en del av en helhet, være lik andre •Ikke-individ •Å være sammen med andre på uforpliktende måter

HVA KAN HF BIDRA MED? •Ja, si det?

Men vi har i alle fall •Kulturteori, som bakgrunnskunnskap for slike satsninger •Kommunikasjon, og det på flere språk •Estetikk, og det på flere felt (litteratur, teater, musikk, dans, film, IKT-uttrykk med mer) •Etikk/filosofi •Historie, tverrfaglighet