SGO 4012 – Bygeografi Tema: Governance i bypolitikken Våren 2005 Per Gunnar Røe

Governance-begrepets hovedtrekk (From og Sitter 2002) 1.Tradisjonelle styringsvirkemidler (hierarkisk kontroll, myndighetsutøvelse, planlegging og regelstyring) videreutvikles eller erstattes 2.Grensene mellom det offentlige og private blir mindre tydelige (konkurranseutsetting) 3.Styring finner sted på flere nivåer parallelt, en interaktiv prosess mellom ulike forvaltningsnivåer 4.En sentral ambisjon er å fokusere og målorientere offentlig sektor i større grad 5.Utflatning av styrings- og organisasjonsmønstre i offentlig sektor (nettverksstyring – at forhandlinger og samordning foregår horisontalt, ikke bare opp mot overordnede myndigheter) 6.Fleksibilitet og innovasjon (stimulere til innovasjon og læringsoverføring)

To typer partnerskap (Arbo 2002) 1.Partnerskap i EU: Koordinert innsats for å motvirke de sosiale og geografiske ubalansene som et stadig mer åpent marked bringer med seg •Horisontalt – regionale aktører går sammen, lager felles planer og koordinerer sin innsats •Vertikalt – partnerskap mellom region, nasjonalstat og EUs organer 2.Angloamerikansk partnerskap: Innføring av markedsløsninger •Deregulering, fristilling og konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon og infrastrukturutbygging •Å slippe markedet og de private aktørene på tidligere offentlige enemerker

Harvey om byforskning •Er for ofte løsrevet fra større sosiale og økonomiske endringer •Søker innsikt i byutvikling og byplanlegging, som både er et produkt av og en forutsetning for sosiale endringsprosesser i kapitalismen •Byer kan ikke betraktes som aktører, men romlig situerte sosiale prosesser der et vidt spekter av aktører interagerer

Harveys tre påstander (basert på studiet av Baltimore) 1.”Public-private partnership” er sentralt i den nye entreprenørpolitikken 2.Partnerskapets aktiviteter er entreprenøriske fordi de er ”spekulative” 3.Entreprenørpolitikken fokuserer mer på stedets politiske økonomi enn på territoriets

Fire strategier for by-governance 1.Konkurranse innenfor den internasjonale arbeidsdelingen (utnyttelsen av særskilte fordeler for produksjon av varer og tjenester) 2.Bedre sin konkurransekraft i forhold til den romlige fordelingen av konsum 3.Konkurranse om viktige styrings- og kontrollfunksjoner i finansnæringen, statlige myndigheter og informasjonssektoren 4.Dra nytte av statlige myndigheters omfordelingspolitikk (som er redusert) er fortsatt viktig

Den inter-urbane konkurransens betydning for byenes utvikling •Byene trekkes mer inn i kapitalismens disiplinerende logikk •Kan føre til en repetitiv og seriell reproduksjon av visse utbyggingstyper og mønstre •Fordi kapitalen har friere lokaliseringsvalg, blir produksjonsforholdene på stedet viktige •By-governance rettes mot å tilby et godt ”klima” for næringslivet

Entreprenørpolitikk knyttes til postmodernisme •Utforming av bydeler og enklaver framfor helhetlig byplanlegging •Kortvarig og eklektisk mote og stil framfor letingen etter varige verdier •Sitering og fiksjon framfor innovasjon og funksjon •Medium framfor budskap •Image framfor substans

Keating om statens rolle •Den intervenerende staten har trukket seg tilbake til fordel for deregulering og privatisering •Overnasjonale organer (som EU) begrenser statlige subsidier og overføringer og oppfordrer til å støtte de mest kompetitive næringene •Endringene har vært størst i den økonomiske politikken (der keynesiansk politikk i mange tilfeller er forlatt) •Den offentlig delen av BNP har ikke falt vesentlig •Staten har ikke trukket seg ut av velferdspolitikken (i OECD-land)

Steders viktighet for lokal og regional utvikling •Nye tilnærminger til steder (sosiale relasjoner, normer, institusjoner og forståelser) •Stedet som faktor i produksjonene av sosial kapital •Klyngers betydning for regional utvikling (assosiativ økonomi, lærende regioner, kompetitive fordeler)

Nye typer regionalpolitikk •Mer desentralisert •Større fokus på institusjoner som skal bygge nettverk for samarbeid og partnerskap, og fremme strategisk planlegging •Mindre fokus på fysisk infrastruktur og større vektlegging av menneskelige ressurser •Større vektlegging av FoU og teknologioverføring •Mindre vekt på synoptisk planlegging og storstilt intervensjon og mer vekt på selektiv intervensjon for å rette opp ”markedsfeil”

Problemer 1.Tendensen til funksjonell reduksjonisme og økonomisk determinisme 2.Tendensen til å projisere den globale byregionsmodellen på ethvert sted i verden, og dermed fortolke enhver territoriell manifestasjon som en respons på global restrukturering 3.Hvis komparative fordeler har måttet vike plass for kompetitive fordeler, så blir utviklingen et null-sum spill

Imrie og Raco: Er governance noe nytt? 1.Har offentlige myndigheter gått fra å være premissleverandør til tilrettelegger? 2.Har det ført til endrede demokratiske prosesser? 3.Har det gitt et endret politisk innhold?

Evaluering basert på to case •Etterkrigstidens Sheffield og Cardiff var preget av svake strukturer for lokaldemokratiske prosesser –I Cardiff hadde lokalpolitikken lenge hatt et entreprenørpolitisk preg og et retorisk fokus på ”movers and shakers” –I Sheffield dominerte ett parti, noe som førte til velgerapati og politisk-byråkratisk elitisme •Det er dessuten vanskelig å utvikle en generisk modell for governance (den er en hybrid av mulige former for nettverk, prosesser for politikkutvikling og implementering)

Byen som kollektiv ressurs (Healey) •Er opptatt av meningsdannelse som kan bidra til utformingen av byen som en imaginær og kollektiv ressurs •Denne kollektive prosessens potensiale til å bygge opp en governance-kapasitet omkring en felles debatt om multiple stedskvaliteter og – erfaringer (bylivet erfares ofte som fragmentert og konfliktfylt) •Dette skulle innebære et hverdagslivs- perspektiv, sammen med et økonomisk og et miljømessig perspektiv

Byforståelser og dagligliv •Hverdagslivets by (tid-rom rytmer og relasjoner, der også identiteter konstrueres) •Byens kulturelle identitet (bysymboler og stedsfølelse) •Byen som container for økonomisk utnyttbare goder (entreprenørpolitikk)

Lefebvres tredeling av den sosiale romligheten 1.Rommets praktikk 2.Rommets representasjoner 3.Representasjonenes rom

Byen i et governance-perspektiv •Byers eksistens og handlingspotensiale ligger i måten de forstås og bringes til liv på •Det dreier seg også om hvordan disse forståelsene mobiliseres til å skape politikk, offentlige tiltak og prosjekter •Sosialt konstruerte forestillinger om byen kan igjen ha avgjørende betydning for bypolitikk, - planlegging og –prosjekter •Det er i dag en ”mismatch” mellom tradisjonell byplanlegging (hierarkisk byrom) og den mer flytende, flerkjernede og mangefasetterte byen

Strategisk governance handler om mer enn å lese byen •Utvikling av en sosial infrastruktur for å bygge mer engasjement blant innbyggere og bedrifter •Dette kan generere sosiale relasjoner og politisk kraft til å handle for den ”forestilte” og mangfoldige byen •Det ligger her et potensiale til å generere både kunnskapsressurser og integrerende (identitets)ressurser •For å unngå at noen forestillinger vinner fram, skal man beholde de multiple lesningene (planleggingsmyndighetene kan ha en viktig rolle) •For å få til dette er det nødvendig å få fram en kollektiv aktør, som er interessert i å representere byen, og en institusjonell dynamikk (som både driver det fram og intervenerer i prosessen)

Den institusjonelle infrastrukturen for strategisk governance •Strategisk planlegging er da ikke skapelsen av byens fysiske form, men mobilisering av dens imaginære form (forestillinger om byen) •Strategisk handling kommer fra den institusjonelle infrastrukturen som preger byen •Det innebærer å knytte forbindelser mellom atskilte og ofte konflikterende deler av denne institusjonelle infrastrukturen •Kraften kommer ikke til syne på reklameplakatene, men i måten nye debatter og ideer endrer diskurser og praksiser, og mobiliserer handling omkring nye prosjekter •Strategisk governance kan redusere usikkerhet og konflikt, og bidra å utfordre andre typer governance (som er mer entreprenørpolitisk)