Demokrati, styring og regionalitet DEMOSREG (2005 – 2014) Sluttkonferanse.

Presentasjon om: "Demokrati, styring og regionalitet DEMOSREG (2005 – 2014) Sluttkonferanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Demokrati, styring og regionalitet DEMOSREG (2005 – 2014) Sluttkonferanse

2 DEMOSREG  Finansiert i fellesskap av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet (med tilskudd fra Samferdselsdepartementet)  Totalt budsjett: 165,2 mill. kr  To faser: 2005–2009 og 2010–2014  Programplanutvalg og programstyre med både forskere og brukere (departementer, KS)  Ledere: Hallgeir Aalbu (til 2008) og Peter Arbo 2

3 Målsetninger  Bidra til økt kunnskap om sentrale struktur­endringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer  Belyse nye og politikkrelevante vilkår for innovasjon, styring og demokrati 3 Jan Huyghens van Linschoten (1601). Map of Scandinavia and the White Sea area

4 Tre hovedtemaer  Økonomisk utvikling og strukturelle omstillingsprosesser  Innovasjon og internasjonalisering  Strukturendringer i offentlig sektor  Offentlig styring og planlegging  Utvikling av nye styringsformer  Planlegging for bærekraftig utvikling  Demokrati og politisk deltakelse  Nye deltakelsesformer  Fagekspertise, politikk og agendasetting 4

5 Andre føringer  Et handlingsrettet program, med politikk- og styringsrelevant forsking  Vektlegging av tverrfaglig forskning, nye innfallsvinkler og teoretiske grep, økt empirisk innsikt, internasjonal orientering, sektorovergripende samarbeid  Målgrupper  politikere og styringsorganer på alle nivåer  interesseorganisasjoner og andre aktører i arbeids- og næringslivet og i sivilsamfunnet  forskere og utdannings- og forskningsmiljø 5

6 6 Utlysninger og støtte  6 utlysninger, hvorav 2 spesialutlysninger  36 forskningsprosjekter har fått støtte  Økonomisk utvikling og strukturelle endringsprosesser (10)  Offentlig styring og planlegging (18)  Demokrati og politisk deltakelse (8)  9 prosjekter er ennå ikke avsluttet  Innvilget 5 søknader om støtte til forskernettverk og 9 om arrangements- støtte

7 7 Målbare resultater  Ca. 190 vitenskapelige artikler og bokkapitler  Ca. 680 foredrag og andre presentasjoner  4 PhD avlagt, 3 underveis, 7 postdoc  Arrangert en rekke forskerseminarer og brukerrettede seminarer  Laget oppsummeringsrapporter fra forskningen

8 Innfridd forventningene?  Mange gode søknader  Dekket de sentrale temaområdene  Høy publiserings- og formidlingsaktivitet  Bidratt til forsknings- rekruttering og utvikling av nettverk  Gitt ny innsikt og dokumentasjon  Hvor nytenkende og utfordrende?  Hvor tverrfaglig?  Hvor internasjonalt orientert?  Hvor politikkrelevant?  Hva blir tatt i bruk? Av hvem, når, hvordan og hvorfor? 8

9 9 1) Kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming: Økonomisk utvikling og strukturelle omstillings- prosesser  Innovasjonsaktiviteten og raske vekstforetak er relativt jevnt fordelt i alle regioner  Brede internasjonale kontakter betyr mer for vekst og innovasjon enn å inngå i tette regionale klynger  Utflytting av produksjon og økende utenlandsk eierskap har tvetydige effekter for regionale næringsmiljøer  Arbeid er fortsatt en viktig flyttegrunn, men familie, bolig og sted- og miljøhensyn er også vesentlige faktorer, som vektes ulikt ut fra livsfase, kjønn og soioøkonomisk situasjon

10 10 2) Kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming: Offentlig styring og planlegging  Det er et økende mangfold av samarbeidsmodeller og koordineringsmekanismer knyttet til offentlig oppgaveløsning, og ulike hensyn er ofte i konflikt  Fylkeskommunen er bare i begrenset grad i stand til å spille rollen som plan- og utviklingsaktør  Sammenligner vi Sverige og Norge, har Sverige hatt en mer ambisiøs og integrert klimapolitikk, der kommunene har blitt sterkere engasjert  I byutvikling og byplanlegging ser det ut til at private utbyggere i økende grad legger premissene

11 11 3) Kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming: Demokrati og politisk deltakelse  Borgerne blir mer kravfulle og har økende forventninger til politikk og tjenester  Politisk legitimitet blir mer definert via politikkens output-side enn via input-siden  Innbyggerne i små kommuner er ikke mer misfornøyde med lokaldemokrati og kommunale tjenester enn innbyggerne i store kommuner  Det er en spenning mellom statlig styring og lokal handlingsfrihet. Styringsrelasjonene varierer fra politikkområde til politikkområde, men det er fortsatt et betydelig innslag av hierarkisk styring

12 12 Tre hovedtemaer for sluttkonferansen  Kompakt byutvikling – utfordringer for planlegging og styring  Regionale utviklingstrender og regional- forskningens framtid  Kommune- og forvaltningsstruktur i endring  Bruken av forskning – sett fra ulike ståsteder