Diabetes og komplikasjoner Hyperglykemi (for høyt blodsukker) Hypoglykemi (for lavt blodsukker)
Hyperglykemi (for høyt blodsukker) Diabetikeren spiser for mye eller mosjonerer for lite i forhold til inntatt insulinmengde, kroppen har et underskudd på insulin SYMPTOMER Utvikles i løpet av dager eller timer og symptomene kan være Magesmerter Kvalme
Symptomer på hyperglykemi Brekninger Rødlig ansiktsfarge Hurtig og overflatisk respirasjon Acetonlukt av pusten Ubehandlet fører tilstanden til nedsatt bevissthet og koma Behandling Insulin og væske
Hypoglykemi ( lavt blodsuller) Diabetikeren har enten spist for lite eller mosjonert for mye, uten å regulere inntaket av insulin eller blodsukkernedsettende tabletter og blodsukker faller under normalverdien og gir symptomer. Dette kalles ”føling”
Symptomer ved hypoglykemi Symptomene kan variere fra person til person De vanligste symptomene er: Hodepine Følelse av sult Kaldsvetting Blekhet Uro Nedsatt bevissthet
Symptomer ved hypoglykemi Lett moderat hypoglykemi Konsentrasjonsvansker Blekhet Skjelving Svetting Parestesier i leppe/ tunge Hjertebank Hodepine Sult /tørste Forandringer i oppførsel Kvalme Alvorlig hypoglykemi Talevansker Dobbeltsyn Konfusjon Strekt unormal evt. voldsom oppførsel Koma Helsedirektoratet (Diabetes)
Hypoglykemi Denne tilstanden kan oppstå i løpet av få minutter Ubehandlet kan denne tilstanden til koma og kramper (insulinsjokk) Behandling Tilførsel av glukose (melk, juice eller brus) Er brukeren bevisstløs, må han få glukose intravenøst.
Hypoglykemi Leveren gir fra seg lagret glukose i form av glykogen som vil være med på å øke blodsukkeret dersom dette har vært for lavt Hjernen vår er helt avhengig av glukose Uten tilførsel av glukose til sentralnervesystemet vil pasienten bli bevisstløs
Seinkomplikasjoner Årsak: avleiringer på innsiden av de små blodkarene. Dette kan føre til nedsatt blodtilførsel og gi skader i øyet, nyrene og hjertet. Øyekomplikasjoner Nyrekomplikasjoner Hjerte- og karsykdommer Fot og leggsår Tannkjøttsykdommer
Sykepleie ved diabetes Informasjon Støtte Veiledning Dette er viktig i forbindelse med behandling av diabetespasienter. Prinsippet er at diabetikeren må lære seg å leve med sykdommen, pasienten blir aldri frisk av sykdommen.
Sykepleie ved diabetes Vanligvis er det flere som er med i behandlingsopplegget rundt en diabetespasient Fastlegen Spesialisthelsetjenseten Diabetessykepleier Ernæringsfysiolog
Sykepleie ved diabetes Problemer som diabetespasienten kan trenge hjelp til har ofte sammenheng med at Diabetes er en livsvarig sykdom og en skjult funksjonshemming Pasienten greier ikke å holde blodsukkeret stabilt uten hjelp Pasienten trenger hjelp for å forebygge seinkomplikasjoner
Mål for sykepleien Målet er at diabetespasienten Mestrer sykdommen Har stabilt blodsukker og unngår hypoglykemi og hyperglykemi Unngår seinkomplikasjoner
Sykepleie ved diabetes Hjelp til å mestre sykdommen og ha god livskvalitet Diabetikeren må alltid vurdere insulinbehovet ut fra aktivitetsnivå og matinntak. Insulinbehovet øker ved infeksjonssykdommer
Blodsukkeret Å holde blodsukkeret stabilt og unngå hypoglykemi og hyperglykemi Blodsukkeret reguleres gjennom Kosten bestemmer hvor mye glukose (sukker vi tilfører kroppen Aktivitet som krever energi, og dermed gjør at kroppen bruker glukose Insulin eller tabletter som gjør det mulig for kroppen å bruke glukosen
Kosthold og diabetes Statens råd for ernæring anbefaler det samme kostholdet for personer med diabetes som for resten av befolkningen. Maten bør innholde mye fiber og stivelse, moderat og lite salt og sukker Spise små, regelmessige måltider med 3 – 4 timers mellomrom Regulere energitilførselen, det vil si ha balanse mellom inntak og forbruk av energi (insulin virker best når vekten er normal) Spise rikelig med fiber, helst til hvert måltid Bruke mindre mettet fett og mer flerumettet fett
Aktivitet Fysisk aktivitet øker opptaket av sukker i cellene. Dermed synker blodsukkeret, og behovet for insulin avtar. Aktivitet forbygger hjerte- og karsykdommer og bedrer blodsirkulasjonen i beina.
Blodsukkersenkende tabletter Blodsukkersenkende tabletter virker på forskjellige måter, men alle bidrar til å senke blodsukkeret. Tablettene har få bivirkninger Kvalme Diaré` og annet ubehag fra fordøyelsesorganene Din oppgave er å observere og rapportere om dette
Insulin Ulike typer insulin, du må sette deg inn i hvilken type insulin pasienten bruker og hvordan dette insulinet virker. Kost Aktivitet Insulin
Observasjon Når en pasient har diabetes, må du observere og rapportere Symptomer som kan tyde på hypoglykemi eller hyperglykemi Symptomer på seinkomplikasjoner Om pasienten er motivert for og har evne til å følge opp behandlingen, eventuelt om det skjer endringer i pasientens forutsetninger
Hva gjør du ved hyperglykemi Mål blodsukkeret og kontakt lege Pasienten må ha insulin og væske Obs ved infeksjon/ feber - insulinbehovet øker med 25% for hver grad feberen øker
Hva gjør du ved hypoglykemi Mål blodsukkeret Gi saft eller melk og helst litt brød samtidig Bevisstløs pasient legges i stabilt sideleie og lege kontaktes, eventuelt smør litt honning på innsiden av kinnet
Vær obs på disse symptomene Hos type 2 diabetespasienten Hodepine Dårlig nattesøvn Virker vedvarende trøtt Eventuelt uklar og forvirret Snakker utydelig Dette kan være tegn på hyperglykemi Observer pasienten godt dersom pasienten har diaré og oppkast eller spiser lite spesielt hvis pasienten bruker blodsukkersenkende tabletter
Å forbygge seinkomplikasjoner Det viktigste for å unngå seinkomplikasjoner er å holde blodsukkeret stabilt og langtids- blodsukkeret HBA1c under 7,5 Viktig med veiledning og kontroll for å unngå komplikasjoner
Å forebygge tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen Flere forhold, som munntørrhet, forandringer i de små blodårer og nedsatt forsvar mot infeksjoner fører til at diabetespasientene er mer utsatt for tannkjøttsykdommer, infeksjoner i munnhulen og tannråte Forebygging God daglig munn- og tannhygiene ved hjelp av myk tannbørste og tanntråd Rikelig drikke, eventuelt munnskylling i vann for å forebygge munntørrhet Årlig kontroll hos tannlegen
Å forebygge tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen Observer tegn på infeksjoner, hull eller tannråte, for eksempel Misfarging eller belegg på tennene, tannkjøtt eller tunge Ubehagelig lukt fra munnhulen Sår i eller rundt munnen At pasienten blør ved tannpuss
Å forebygge fotsår Diabetikeren er utsatt for å få fotsår, fordi nerveskader kan føre til nedsatt smertesans følesans og varmesans i føttene Fottøy bør være romslig uten å være for store Strømper og sokker bør skiftes hver dag Hygiene: føttene vaskes hver dag Vask føttene i lunkent vann
Å forebygge fotsår Negleklipp og fotstell Observasjon Legg merke til om pasienten har Hard hud, liktorn eller blemmer Begynnende gnagsår, sprekkdannelser og sår Fargeforandringer i huden og neglene Nedsatt smerte- og følesans, nummenhet
Sykdommer i skjoldkjertlen Produserer hormonet tyroxin – som påvirker stoffskiftet For mye tyroksin fører til høyt stoffskifte (hypertyrieose) For lite tyroksin fører til lavt stoffskifte (hypotyreose)
Lavt stoffskifte Rammer kvinner fem – seks ganger hyppigere enn menn Kan være medfødt Oftest fra og med 40-årsalderen Skyldes som oftest sykdom i kjertelen Vanligst autoimmun ødeleggelse av kjertelen – fører til nedsatt hormonproduksjon
Lavt stoffskifte Symptomene utvikles langsomt og er knyttet til kroppens lave stoffskifte Pasienten føler seg slapp, trøtt og er følsom for kulde Vekten øker Huden blir tørr og tykk, ansiktet blir pløsete Pasienten kan miste håret Pulsen blir lav Hukommelsen kan bli svekket Forstoppelse
Lavt stoffskifte Pasienten kan etter hvert bli initiativløs og deprimert, sove mye og få problemer med hukommelsen - kan forveksles med demens Behandling Medikamentet tyroksin i riktig dose
Høyt stoffskifte (hypertyreose) Forholdsvis vanlig og rammer kvinner 7-8 ganger oftere hyppigst i alderen 20-50 år Synes å øke ved graviditet og i overgangsalder Autoimmun sykdom som stimulerer til økt hormonproduksjon tyroksin Godartede svulster kan produsere store mengder tyroksin
Symptomer ved høyt stoffskifte Pasienten klager over Varme Økt svetteproduksjon Rask puls Går ned i vekt Har diaré
Høyt stoffskifte Symptomer fra nervesystemet vil nesten alltid være der Pasienten er rastløs, nervøs, har lett for å gråte og føler seg uopplagt og sliten Skjelving i munnvikene og i hendene Ved autoimmun form utstående øyne på grunn av hevelse bak øyeeplet
Behandling Medikamenter redusere tyroksinproduksjonen Kirurgisk behandling hele eller deler av kjertelen blir fjernet Dersom hele kjertelen blir fjernet må pasienten bruke tyroksintabletter resten av livet