Diabetes og komplikasjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

På Sykehuset Av Brage.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
ERNÆRING HIL FOTBALL.
ENERGIOMSETNINGEN.
Team Jæren Treningssamling
Kulde og kuldepåvirkning
Gode grunner for å ikke drikke alkohol!
Kosthold og trening med fokus på syklister
Å opprettholde et godt immunforsvar
Råd for et sunt kosthold (1)
Informasjon om Cisplatin (2 dager)
Leptin.
FEILING gir erfaring Ikke la ting være uprøvd fordi du er redd for å feile. Du lærer mest av å gjøre, så gjør mest det.
Råd for et sunt kosthold (1)
Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
FØRSTEHJELP VED BRANNSKADE
Riktig bruk av medisiner
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Oslo kommune Helseetaten. Oslo kommune Helseetaten En god munn- og tannhelse er en viktig forutsetning for god generell helse, god ernæring og trivsel.
Informasjon om Paclitaxel
Livsstil og sykdommer Av Sara og Marianne.
Eldre er ofte ikke tørste og får i seg for lite drikke
TENNER FOR LIVET! ELDRE OG TANNHELSE
Kurs i legemiddelhåndtering for
Kurs i legemiddelhåndtering for pleieassistenter/hjemmehjelpere i hjemmetjenesten Denne kan stå på når deltagerne kommer.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Forekomst av Diabetes.
Fest og foredrag for hjertehelse
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Sykdommer og tilstander hos barn
Diabetes - sukkersyke.
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Epilepsi hos barnehage-og skolebarn
Sykepleie ved Revmatiske sykdommer
Sykdommer knyttet til livsstil
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
Fotterapi.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Friske føtter hele livet Foredraget er laget i samarbeid med: Fotterapeutforbundet.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Omstillingsvansker hos nyfødte
Problemstilling: Er periodisk fasting bra for deg?
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
1 Egenomsorg og helse.
Blodsukker Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling.
MensutFORDRINGEN.NO MENSEN OG TRENING.
Hva gir oss energi i maten
Oral undersøkelse av barn 0 – 2 år
Vitaminer og mineraler
Hypofysesvikt.
MUNN- OG TANNSTELL.
Utskrift av presentasjonen:

Diabetes og komplikasjoner Hyperglykemi (for høyt blodsukker) Hypoglykemi (for lavt blodsukker)

Hyperglykemi (for høyt blodsukker) Diabetikeren spiser for mye eller mosjonerer for lite i forhold til inntatt insulinmengde, kroppen har et underskudd på insulin SYMPTOMER Utvikles i løpet av dager eller timer og symptomene kan være Magesmerter Kvalme

Symptomer på hyperglykemi Brekninger Rødlig ansiktsfarge Hurtig og overflatisk respirasjon Acetonlukt av pusten Ubehandlet fører tilstanden til nedsatt bevissthet og koma Behandling Insulin og væske

Hypoglykemi ( lavt blodsuller) Diabetikeren har enten spist for lite eller mosjonert for mye, uten å regulere inntaket av insulin eller blodsukkernedsettende tabletter og blodsukker faller under normalverdien og gir symptomer. Dette kalles ”føling”

Symptomer ved hypoglykemi Symptomene kan variere fra person til person De vanligste symptomene er: Hodepine Følelse av sult Kaldsvetting Blekhet Uro Nedsatt bevissthet

Symptomer ved hypoglykemi Lett moderat hypoglykemi Konsentrasjonsvansker Blekhet Skjelving Svetting Parestesier i leppe/ tunge Hjertebank Hodepine Sult /tørste Forandringer i oppførsel Kvalme Alvorlig hypoglykemi Talevansker Dobbeltsyn Konfusjon Strekt unormal evt. voldsom oppførsel Koma Helsedirektoratet (Diabetes)

Hypoglykemi Denne tilstanden kan oppstå i løpet av få minutter Ubehandlet kan denne tilstanden til koma og kramper (insulinsjokk) Behandling Tilførsel av glukose (melk, juice eller brus) Er brukeren bevisstløs, må han få glukose intravenøst.

Hypoglykemi Leveren gir fra seg lagret glukose i form av glykogen som vil være med på å øke blodsukkeret dersom dette har vært for lavt Hjernen vår er helt avhengig av glukose Uten tilførsel av glukose til sentralnervesystemet vil pasienten bli bevisstløs

Seinkomplikasjoner Årsak: avleiringer på innsiden av de små blodkarene. Dette kan føre til nedsatt blodtilførsel og gi skader i øyet, nyrene og hjertet. Øyekomplikasjoner Nyrekomplikasjoner Hjerte- og karsykdommer Fot og leggsår Tannkjøttsykdommer

Sykepleie ved diabetes Informasjon Støtte Veiledning Dette er viktig i forbindelse med behandling av diabetespasienter. Prinsippet er at diabetikeren må lære seg å leve med sykdommen, pasienten blir aldri frisk av sykdommen.

Sykepleie ved diabetes Vanligvis er det flere som er med i behandlingsopplegget rundt en diabetespasient Fastlegen Spesialisthelsetjenseten Diabetessykepleier Ernæringsfysiolog

Sykepleie ved diabetes Problemer som diabetespasienten kan trenge hjelp til har ofte sammenheng med at Diabetes er en livsvarig sykdom og en skjult funksjonshemming Pasienten greier ikke å holde blodsukkeret stabilt uten hjelp Pasienten trenger hjelp for å forebygge seinkomplikasjoner

Mål for sykepleien Målet er at diabetespasienten Mestrer sykdommen Har stabilt blodsukker og unngår hypoglykemi og hyperglykemi Unngår seinkomplikasjoner

Sykepleie ved diabetes Hjelp til å mestre sykdommen og ha god livskvalitet Diabetikeren må alltid vurdere insulinbehovet ut fra aktivitetsnivå og matinntak. Insulinbehovet øker ved infeksjonssykdommer

Blodsukkeret Å holde blodsukkeret stabilt og unngå hypoglykemi og hyperglykemi Blodsukkeret reguleres gjennom Kosten bestemmer hvor mye glukose (sukker vi tilfører kroppen Aktivitet som krever energi, og dermed gjør at kroppen bruker glukose Insulin eller tabletter som gjør det mulig for kroppen å bruke glukosen

Kosthold og diabetes Statens råd for ernæring anbefaler det samme kostholdet for personer med diabetes som for resten av befolkningen. Maten bør innholde mye fiber og stivelse, moderat og lite salt og sukker Spise små, regelmessige måltider med 3 – 4 timers mellomrom Regulere energitilførselen, det vil si ha balanse mellom inntak og forbruk av energi (insulin virker best når vekten er normal) Spise rikelig med fiber, helst til hvert måltid Bruke mindre mettet fett og mer flerumettet fett

Aktivitet Fysisk aktivitet øker opptaket av sukker i cellene. Dermed synker blodsukkeret, og behovet for insulin avtar. Aktivitet forbygger hjerte- og karsykdommer og bedrer blodsirkulasjonen i beina.

Blodsukkersenkende tabletter Blodsukkersenkende tabletter virker på forskjellige måter, men alle bidrar til å senke blodsukkeret. Tablettene har få bivirkninger Kvalme Diaré` og annet ubehag fra fordøyelsesorganene Din oppgave er å observere og rapportere om dette

Insulin Ulike typer insulin, du må sette deg inn i hvilken type insulin pasienten bruker og hvordan dette insulinet virker. Kost Aktivitet Insulin

Observasjon Når en pasient har diabetes, må du observere og rapportere Symptomer som kan tyde på hypoglykemi eller hyperglykemi Symptomer på seinkomplikasjoner Om pasienten er motivert for og har evne til å følge opp behandlingen, eventuelt om det skjer endringer i pasientens forutsetninger

Hva gjør du ved hyperglykemi Mål blodsukkeret og kontakt lege Pasienten må ha insulin og væske Obs ved infeksjon/ feber - insulinbehovet øker med 25% for hver grad feberen øker

Hva gjør du ved hypoglykemi Mål blodsukkeret Gi saft eller melk og helst litt brød samtidig Bevisstløs pasient legges i stabilt sideleie og lege kontaktes, eventuelt smør litt honning på innsiden av kinnet

Vær obs på disse symptomene Hos type 2 diabetespasienten Hodepine Dårlig nattesøvn Virker vedvarende trøtt Eventuelt uklar og forvirret Snakker utydelig Dette kan være tegn på hyperglykemi Observer pasienten godt dersom pasienten har diaré og oppkast eller spiser lite spesielt hvis pasienten bruker blodsukkersenkende tabletter

Å forbygge seinkomplikasjoner Det viktigste for å unngå seinkomplikasjoner er å holde blodsukkeret stabilt og langtids- blodsukkeret HBA1c under 7,5 Viktig med veiledning og kontroll for å unngå komplikasjoner

Å forebygge tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen Flere forhold, som munntørrhet, forandringer i de små blodårer og nedsatt forsvar mot infeksjoner fører til at diabetespasientene er mer utsatt for tannkjøttsykdommer, infeksjoner i munnhulen og tannråte Forebygging God daglig munn- og tannhygiene ved hjelp av myk tannbørste og tanntråd Rikelig drikke, eventuelt munnskylling i vann for å forebygge munntørrhet Årlig kontroll hos tannlegen

Å forebygge tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen Observer tegn på infeksjoner, hull eller tannråte, for eksempel Misfarging eller belegg på tennene, tannkjøtt eller tunge Ubehagelig lukt fra munnhulen Sår i eller rundt munnen At pasienten blør ved tannpuss

Å forebygge fotsår Diabetikeren er utsatt for å få fotsår, fordi nerveskader kan føre til nedsatt smertesans følesans og varmesans i føttene Fottøy bør være romslig uten å være for store Strømper og sokker bør skiftes hver dag Hygiene: føttene vaskes hver dag Vask føttene i lunkent vann

Å forebygge fotsår Negleklipp og fotstell Observasjon Legg merke til om pasienten har Hard hud, liktorn eller blemmer Begynnende gnagsår, sprekkdannelser og sår Fargeforandringer i huden og neglene Nedsatt smerte- og følesans, nummenhet

Sykdommer i skjoldkjertlen Produserer hormonet tyroxin – som påvirker stoffskiftet For mye tyroksin fører til høyt stoffskifte (hypertyrieose) For lite tyroksin fører til lavt stoffskifte (hypotyreose)

Lavt stoffskifte Rammer kvinner fem – seks ganger hyppigere enn menn Kan være medfødt Oftest fra og med 40-årsalderen Skyldes som oftest sykdom i kjertelen Vanligst autoimmun ødeleggelse av kjertelen – fører til nedsatt hormonproduksjon

Lavt stoffskifte Symptomene utvikles langsomt og er knyttet til kroppens lave stoffskifte Pasienten føler seg slapp, trøtt og er følsom for kulde Vekten øker Huden blir tørr og tykk, ansiktet blir pløsete Pasienten kan miste håret Pulsen blir lav Hukommelsen kan bli svekket Forstoppelse

Lavt stoffskifte Pasienten kan etter hvert bli initiativløs og deprimert, sove mye og få problemer med hukommelsen - kan forveksles med demens Behandling Medikamentet tyroksin i riktig dose

Høyt stoffskifte (hypertyreose) Forholdsvis vanlig og rammer kvinner 7-8 ganger oftere hyppigst i alderen 20-50 år Synes å øke ved graviditet og i overgangsalder Autoimmun sykdom som stimulerer til økt hormonproduksjon tyroksin Godartede svulster kan produsere store mengder tyroksin

Symptomer ved høyt stoffskifte Pasienten klager over Varme Økt svetteproduksjon Rask puls Går ned i vekt Har diaré

Høyt stoffskifte Symptomer fra nervesystemet vil nesten alltid være der Pasienten er rastløs, nervøs, har lett for å gråte og føler seg uopplagt og sliten Skjelving i munnvikene og i hendene Ved autoimmun form utstående øyne på grunn av hevelse bak øyeeplet

Behandling Medikamenter redusere tyroksinproduksjonen Kirurgisk behandling hele eller deler av kjertelen blir fjernet Dersom hele kjertelen blir fjernet må pasienten bruke tyroksintabletter resten av livet