Ledelse

Bakgrunn Ledelse er universelt, og et samfunnsfenomen Ikke bare bedrifter, men familier, frivillige virksomheter, offentlige institusjoner etc ledes Begrepet omfatter alle organisasjonsnivåer - fra ledelse av overnasjonale institusjoner til selvregulering (ledelse av en selv) Ledelse får stor offentlig oppmerksomhet, og alle har et forhold til ledelse Lederkultus Romantisering av lederrollen

Begrepet “ledelse” Leidar - lode (star) - los - led - leader “reduksjon av usikkerhet” Manus - managgiore - manesje - manager “kontroll av ressurser” Definisjon: Ledelse er utførelse av funksjoner for effektivt å tilegne seg, fordele og utnytte menneskelige og fysiske ressurser for å nå mål

Ulike ledelse-kategorier Ideologisk ledelse Strategisk ledelse Administrativ ledelse Operativ ledelse Selvledelse

Tilnærminger til studiet av lederskap Lederskap som makt-utøving Lederes personlige egenskaper Lederatferd Situasjonsbestemte, kontingente teorier Mål-middel teorier Lederes jobb-atferd Delegering, bemyndigelse

Lederskapets effektivitet Det kan stilles spørsmål ved om ledere bringer merverdi i det hele tatt Ulike kriterier benyttes for å måle lederes “effekt” og effektivitet Produktivitet, effektivitet, økonomiske resultater Oppfyllelse av ansattes behov Tilfredsstillelse av eksterne interessenter, som eiere, offentlighet, myndigheter Trivsel, fravær, turnover, helse, uhelse

Lederegenskapsteorier “Great man” teori Studier av store lederes biografier for å finne fellestrekk. Brakte lite sikker kunnskap Trekkteorier Enkelte personlighetstrekk, som intelligens og sosiale ferdigheter, synes gunstig for ledere EQ og “Big Five” er relevante og aktuelle målemetoder

Lederatferdsteorier Problemstilling: hvilke atferdsmønstre skiller dyktige ledere fra mindre dyktige? Mest kjente studier: the Ohio State Leadership Studies, og Michigan-studiene Resultat fra begge studier: ledere kan karakteriseres som person- og eller oppgaveorientert Hva er i tilfelle best?: Det ble etterhvert klart at svaret er betinget av situasjonen

Situasjonsbestemte teorier 1 Fiedler Omfattende empiriske studier Oppgaveorientert ledelse best når situasjon er svært, eller svært lite gunstig for leder Hersey & Blanchard Fire forskjellige ledestiler, basert på varierende grader av oppgave- og personorientering Lederstilens funksjon er betinget av medarbeidernes jobbspesifikke “modenhet” (motivasjon/kompetanse)

Situasjonsbestemte teorier 2 Beslutningstreet (Vroom & Yetton) Ledelse som beslutningsprosess Valg av nivå og type deltakelse fra medarbeideres side Mål-middel teori (House) Leders oppgave er å veilede medarbeidere Fokus på mål og virkemidler for å nå dem Multiple Linkage Model (Yukl) Sammenfatter store deler av litteraturen rundt situasjonsbestemt ledelse

Målstyring (MBO) Leder og medarbeider samarbeider om å utforme mål for arbeidsinnsats Leder sikrer sammenheng med organisasjonens overordnede målsettinger, og medarbeiders deltaking sikrer motivasjon Oppfølging og evaluering er en del av opplegget Kritikk for byråkratisering, målforskyving, og fokus på kvantifiserbare mål Benyttes lite i næringslivet, som trenger fleksibilitet og tilpasningsdyktighet

Lederes jobbatferd Ledere har generelt svært hektiske og fragmenterte lange arbeidsdager Mye av lederes arbeidsdag kan forklares med at de skal utvikle og nå mål innenfor rammen av Store mengder tvetydig informasjon Medarbeidere som ikke lar seg kommandere Løsning på dilemma (Kotter) Agenda Nettverk

Transformasjonsledelse Ledelseform som aktiverer lojalitet og forpliktelse til leders mål og idealer Slik ledelse motiverer ved å Bevisstgjøre medarbeidere på resultatenes betydning Stimulere til prioritering av organisasjon fremfor egeninteresser Aktivering av høyere-ordens behov

Karismatisk ledelse Utgjør noe av grunnlaget i transformasjonsledelse Kommunikasjonsform som påvirker medarbeidere til å oppfatte leder som en person med spesielle egenskaper Sentralt her er en engasjerende og appellerende retorikk

Kvalitetsledelse Perspektiv/filosofi mer enn en teori Mål: optimal kvalitet i produksjon av varer og tjenester, ved hjelp av systematisk analyse og overvåking av produksjonsprosesser, med kontinuerlig forbedring som mål Deltakelse og involvering fra samtlige ansatte er et sentralt virkemiddel, sammen med bruk av statistikk og systematisk problemløsing

Kunnskapsledelse Virksomheter blir stadig mer innrettet mot kunnskapsintensiv produksjon Dette innebærer ledelse av svært kompetente medarbeidere Disse krever ledelseformer som tillater og oppmuntrer til selvstendighet, samt utvikling av kompetanse Sentralt her står såkalt “superledelse”, som er systematisert selvledelse