Brukermøte 2007 Stavanger Forum.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Systematisk HMS arbeid
Kvikksølv – opplæring av arbeidstakere og kontraktører
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
 Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering,
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Arbeid i høyden – Fallende gjenstander
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
Arbeidstilsynets tilsynskampanje avløp i kommuner
Astma og KOLS Akutt forverring
Forbedringsprosjektet
Miljøfarlige stoffer i ADR 2011
Stoffkartotek-veileder
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
Tilskuddsordning for støtte til innovative anskaffelser av miljøteknologi i Framtidens byer for 2013.
HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
H-verdi, F-verdi og RUH Betongelementbransjen
Arbeidsmiljø ved levetidsforlengelser Praktiske erfaringer
eksempler på HMS-faktorer:
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Oslo kommune Sykehjemsetaten RISIKOVURDERING ’Risiko’ - fra italiensk: betyr ’fare’ Risikoanalyse Risikokartlegging Risikovurdering «ROS» (Risikostyring.
Helse, miljø og sikkerhet Oversikt
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Kjemikalieregisteret Et verktøy til hjelp ved kartlegging og vurdering av kjemisk fare for både arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Orienteringsmøte 3-5.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
”Det kan ikke skje meg noe………eller?”
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Risikostyringsprosessen
Vil helseskadene øke i takt med aktivitet og økt press Oslo 26. mai 2010, Knut Barland, konsernsjef Skagerak Energi.
Behandling av oljeskadd sjøfugl Nina Jensen
CAKE session no. 7 Skader på hender og fingrer. Siden sist … Vi har nylig avsluttet vår stille avvik-serie, og vi er fornøyde med både form og innhold.
Cake Q1 Risikoutsatte grupper - bruk av masker 1.
Litt om håndtering av risiko
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek
Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med kjemikalievirksomheter Kjemikaliedagene 2014 Gry EB Koller.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Brukermøte 2007 Stavanger Forum. Brukermøte 2007 Stavanger Forum Trond Søraas IT - manager.
Håndholdt vibrebrende verktøy CAKE. Helse effekter Akutte effekter Redusert blodgjennomstrømning Redusert følelse/finmotorikk Problemer med å utføre presisjonsoppgaver.
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
Cake Q3 Storulykke 1.
Mulighet for Sponsorer -Klubben med Miljø- Reistad IL trenger inntekter for å ha et best mulig tilbud til dine barn. Hallreklame reduserer behovet for.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
ROS-analyse.
Risikovurderinger (kap 4 i læreboka) Olav Bjørseth Inst. IØT, NTNU.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Innføring av miljøledelse ISO 14001: 2004 i Helse Stavanger.
Cake Q2 Risikoutsatte grupper -Redusere kjemikalie eksponering.
Kjemikaliehåndtering
Kvalitet, risiko og avvik
ROS-analyse.
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Verneutstyr ved kjemikalieeksponering
H-verdi, F-verdi og RUH Betongelementbransjen
Petroleumstilsynet og det ytre miljøet
HMS © Caritas Norge..
Borregaard og hensynssonen
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Oslo Havn Risikokartlegging Ytre Miljø
Utskrift av presentasjonen:

Brukermøte 2007 Stavanger Forum

Brukermøte Chemtox Norge AS Risikovurdering ved bruk av CHESS Brukermøte Chemtox Norge AS Stavanger, 22. mai 2007

Risikovurdering Fokus på aktiviteter og prosesser Hva kan gå galt? ”worst case” uønskede hendelser ulykker kjemikalieeksponeringer utslipp til miljøet Hvordan kan vi hindre at noe går galt? Hvordan kan vi redusere konsekvensene dersom noe går galt? www.mdec.no

Risiko Sikkerhet generelt: Helsefarlige kjemikalier = ”Sannsynlighet for skade” x ”Alvorlighet av skade” Sikkerhet generelt: Skade forårsaket av uønsket hendelse ”Risiko” = ”Frekvens” x ”Konsekvens” Helsefarlige kjemikalier Skade forårsaket av kjemikalieeksponering ”Risiko” = ”Eksponering” x ”Farekategori”

Risikovurdering (Grovanalyse) Risikovurdere bruken av helsefarlige kjemikalier ved bruk av CHESS Risikovurdering (Grovanalyse) Kartlegge bruken av kjemikalier Vurdere risikoen ved bruken av kjemikaliene på de enkelte lokasjonene Evaluere risikoen i forhold til akseptkriterier Handlingsplan med risikoreduserende tiltak

1. Kartlegge bruken av kjemikalier Oppdater alle lokasjonene i administrasjonsmodulen www.mdec.no

Eksponeringskategori 2. Vurdere risikoen ved bruken av kjemikaliene på de enkelte lokasjonene Farekategori kjemikaliets iboende egenskaper risikosetninger CHESS innhenter R-setningene fra HMS-databladet gir verdi fra 1 til 5 Eksponeringskategori verdi fra 1 til 5 avh. av mengde og fase (gass, væske, aerosol, pulver, fast) for kjemikaliet hyppighet og total tid for eksponering ventilasjon og verneutstyr ”Worst case” velg den aktivitet/prosess som kan gi høyest eksponering

Eksempel på beregning av eksponeringskategori E = E(fase/mengde) x 0,5(E(hyppighet) + E(tid)) x E(ventilasjon/VU) Eksponeringskategorien kan være avhengig av type skadeeffekt akutte effekter mengde pr. eksponering viktigst ofte terskelverdier langtidseffekter ofte totale mengder viktigst Vurder alle beregningene og bruk også sunn fornuft endringer i eksponeringsklasse skal begrunnes

Eksponeringsfaktor for fase og mengde Produktets fase og mengde E( fase/mengde ) Gass/aerosol/spray/pulvertåke konsentrert eller tett tåke forekommer i mindre grad 6 3 Væske/ fint pulver kg eller fare for hudkontakt g mg 4 2 1 Fast stoff/pellets/grease 2 1 0,5 Eksempel: Vasking av utstyr i organisk løsemiddel gir faktor 4

Eksponeringsfaktor for hyppighet Eksponeringsfrekvens E(hyppighet) >3 ganger per dag 10 1 – 3 ganger per dag 6 ~1 gang per uke 3 ~1 gang per måned 1 Eksempel: Utstyr vaskes 2 ganger pr. dag gir faktor 6

Eksponeringsfaktor for tid Eksponeringsvarighet E(tid) 3 – 12 timer 6 0,5 – 3 timer 3 < 0,5 timer 1 Eksempel: Utstyr vaskes 1 time hver gang gir faktor 3

Eksponeringsfaktor for ventilasjon og verneutstyr System Ventilasjon: A = 0,1 eller 2 Verneutstyr: B = 0 – 0,5 eller 1 E(vent./VU) A = 0,1 10 Helt åpent system A + B = 2,0-2,5 4 A + B = 3 1 A + B < 1 Halvåpent system A + B = 1,1-1,5 A + B =3 0,1 Lukket system med A + B ≤ 2,5 mindre lekkasjer Helt lukket system Eksempel: Utstyr vaskes i åpent kar i rom med mekanisk ventilasjon (A = 2). Det brukes punktavsug, men ikke åndedrettsvern (B = 0,5). Gir faktor 4.

Eksponeringskategori E = E(fase/mende) x 0,5(E(hyppighet) + E(tid)) x E(vent/VU) Eksponeringskategori E 5 > 120 4 60 – 120 3 30 – 60 2 5 – 30 1 0 – 5 Eksempel: Vasking av utstyr i organisk løsemiddel (E(fase/mende) = 4) 2 ganger pr. dag (E(hyppighet)= 6), 1 time hver gang (E(tid) = 3) med god ventilasjon (punktavsug)(E(vent/VU) = 4): E = 4 x 0,5(3 + 6) x 4 = 72 gir eksponeringskategori 4

3. Evaluere risikoen i forhold til akseptkriterier Eksponering 1 2 3 4 5 Fare 5 10 15 20 25 4 20 8 12 16 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5

4. Handlingsplan med risikoreduserende tiltak Tiltak mot bruk av kjemikalier med størst risiko prioriteres først rød sone har ikke akseptabel risiko tiltak skal gjennomføres i gul sone vurderes resursbruken for gjennomføring av tiltak mot nytteverdien grønn sone har akseptabel risiko Redusere eksponering mengde tid / frekvens ventilasjon / verneutstyr buk av åndedrettsvern vil redusere eksponeringskategori fra 4 til 2 + halvåpent system vil redusere eksponeringskategori til 1 Redusere farekategori substitusjon Eksponering 1 2 3 4 5 Fare