Louis Sullivan 1880-årene: ”form follows function” En ny erkjennelse Louis Sullivan 1880-årene: ”form follows function”

Funksjon betyr virkemåte Funksjonsbegrepet Funksjon betyr virkemåte

Sullivan hadde satt ord på et forhold som alltid hadde vært der: Dette innebar Sullivan hadde satt ord på et forhold som alltid hadde vært der: At der var en uløselig sammenheng mellom utforming og virkemåte.

Dette ble tolket som at den estetiske verdien økte jo mer utformingen Et estetisk prisipp Dette ble tolket som at den estetiske verdien økte jo mer utformingen hadde sammenheng med virkemåten.

Det funksjonalistiske prinsipp virket En revolusjon Det funksjonalistiske prinsipp virket som en befrielse på alle arkitekter og formgivere. De fikk nå et helt annet mål og en ny mening med sin virksomhet.

I flere hundrede år hadde arkitekter Bakgrunnen I flere hundrede år hadde arkitekter og formgivere brukt tidligere tiders stiltrekk for å gi form til sine arbeider. Deres egen tid fikk ikke selvstendig uttrykk, men ble en ørkesløs gjentakelse og rekombinasjon av stiltrekk som allerede var døde.

En opera fikk f. eks. barokke stiltrekk fordi Et eksempel En opera fikk f. eks. barokke stiltrekk fordi operaen var oppstått i barokken.

Nå skapte den nye erkjennelsen en ny situasjon hvor formgivere og En ny mening Nå skapte den nye erkjennelsen en ny situasjon hvor formgivere og arkitekter fikk nytt mål og mening med sitt virke.

Men slik hadde det alltid vært Den sammenhengen som Sullivan satte ord på hadde jo alltid vært der. Det kan man se på alle tidligere tiders frembringelser – når man er seg dette forhold bevisst. Det var bevisstheten om dette som var det nye.

En ny skjønnhetsoppfatning Man la i dette at det var et skjønnhets- kriterium at der var en nøye sammenheng mellom form og funksjon. Det som var utformet i pakt med sin funksjon var samtidig pr definisjon vakkert.

Et samtidig tidsskille Denne nye bevisstheten om sammenhengen mellom form og funksjon faller sammen med et viktig skille i bygge teknikken: Helt fra de eldste tider og opp til denne tid har den fremherskende byggeteknikken vært å legge stein på stein til et murverk.

Den nye bevisstheten og den nye byggeteknikken utgjør grunnlaget En ny stil Den nye bevisstheten og den nye byggeteknikken utgjør grunnlaget for en ny stil som skulle vokse frem etter den første verdenskrig: Funksjonalismen.

Funksjonalismens levetid Regner vi Le Corbusiers bok ”Vers une architecture” som startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1923.

Funksjonalismens levetid Funksjonalismen som toneangivende bevegelse varte fra litt etter første verdenskrig og frem til den andre verdenskrigen.

Funksjonalismens levetid Men som en akseptert del av det alminnelige frem byggeriet varte funksjonalismen frem til slutten av 1960-tallet og litt ut i 70-årene.

Funsjonalismens avløser I 1966 ga den amerikanske arkitekten Robert Venturi ut ”Complexity and Contradiction” som lanserte et alternativ til funksjonalismen. Denne boken hyllet det inkluderende, selvmotsigende og individuelle. Ideene i boken slo an hos arkitekter over hele verden. Stilen ble kalt postmodernismen.

Kritikk av postmodernismen I og med at postmodernismen tillot den individuelle skaperglede og lek med historiske motiver, ble også kriteriene for hva som var godt og hva som var dårlig, utvannet. Postmodernismens kritikere kalte dens arkitekter for parfymerte maskeradefigurer på vei til en maskerade de ikke riktig visste hvor befant seg.

Dette var en kritikk som skjøt over målet. Tap av mål og mening? Dette var en kritikk som skjøt over målet. Postmodernismens flertydighet var i seg selv både mål og mening. Bak kritikken lå der et sterkt element av purisme.

Postmodernismen kom som en reaksjon på den purismen som var Less is a bore Postmodernismen kom som en reaksjon på den purismen som var en naturlig følge av en ekstremt funk- sjonalistisk tankegang. Mies van der Rohe: ”Less is more.” Robert Venturi: ”Less is a bore”

Postmodernisme uten modernisme Begrepet postmodernismen er hentet fra litteraturen, kunsten og sosiologien.

Postmodernisme uten modernisme I arkitekturhistorien hadde vi begrepet funksjonalisme og ikke modernisme. I dag, førti år senere er begrepet funksjonalisme erstattet med begrepet moderne (arkitektur).

Postmodernismen er slutt Mot slutten av det tyvende århundre ebbet kraften i postmodernismen ut. Men det funksjonalistiske prinsipp gjelder stadig og vil alltid gjøre det.

Postmodernismen er slutt Det kan se ut som om postmodernismen varte like lenge som funksjonalismen. Men det er bare tilsynelatende. Den estetiske sammenhengen mellom form og funksjon vil for alltid være der.

Postmodernismen er slutt Men hvor sterkt arkitekter og formgivere vil la det komme til uttrykk vil nok svinge over tid.

Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp Louis Sullivans ”form follows function” sier ikke bare noe om sammenhengen, men også om rekkefølgen.

Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp Professor i arkitektur ved NTNU Einar Myklebust formulerte det slik: «Form og funksjon er strukturlike».

Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp Dette representerer en erkjennelse av at det estetiske er en likeverdig funksjon på linje med det praktiske. At en høyverdig totalløsning kan oppnås også der hvor det estetiske tillegges større vekt enn det rent praktiske (funksjonelle).

Et eksempel: Her er «Notre dame du haut» i Ronchamps, Frankrike, hvor funksjonalismens fremste talsmann, Le Corbusier, har latt det estetiske og stemningsskapende gå sammen med de religiøse og liturgiske funksjoner til en høyere enhet.