Hverdagsrehabilitering KONGSVINGER KOMMUNE Hverdagsrehabilitering Navn, Tittel, 62 80 80 00

Dagens situasjon i hjemmetjenester og korttidsopphold Tjenester tildeles ut i fra hva bruker trenger hjelp til og vedtaket er retningsgivende for hvilke oppgaver som skal gjøres hos bruker Helsearbeiderens oppgave er å utføre oppgavene i tråd med vedtaket. Tidspress og i en travel hverdag - mer opptatt av å få jobben gjort, enn hvordan den utføres. Tidsforbruket i den alminnelige hjemmetjeneste er konstant og evt. stigende over tid. Kortidsopphold: Pasienten er ”gjest” . Gammel holding om at her skal han få den hjelpen han trenger Stor fare for å bli ”institusjonalisert ”

Hverdagsrehabilitering Praksis endring i HO medfører større fokus på HVORDAN oppgavene utføres. Brukers mål blir retningsgivende for måten oppgavene løses. Helsearbeiderens oppgave blir å veilede og finne løsninger sammen med bruker for at han skal klarer oppgaven helt eller delvis selv. Aktiviteter i dagliglivet - treningsmetode og arena Ved hverdagsrehabilitering brukes det mye tid i starten, mens tidsforbruket faller inntil bruker ideelt avslutter tjenesten

Innsatsteam Tverrfaglig team bestående av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier fra hver sone i Kongsvinger Innsatsteam er intensiv hverdagsrehabilitering i en periode på 4-6 uker og kommer i tillegg til andre tjenester Vurderer, kartlegger og behandler brukere i deres egne hjem og omgivelser. Utarbeider en rehab.plan sammen med bruker og evt. nøkkelpersoner. Der brukers mål og ønsker er fokuset i opptreningen. Rehabiliteringspotensialet, brukers motivasjon og tverrfaglige behov er kriterier i tildeling.

Organiserings kart Sykehus Lege HDO/HBT Korttidsplass/ Sykehjem Forvaltningsenhet Innsatsteam

Hva skal til?

Brukerrollen i hverdagsrehabilitering Fokus på medvirkning - hjelperollen avta Fokus på ressurser – fokus på den bruker klarer Fokus på muligheter – selv når funksjonsnivået er dårlig Fokus på mestring - finnes fortsatt mulighet Ta ansvar i eget liv – gi positive tilbakemeldinger Vi som hjelpere skal bli gradvis mindre viktige, dvs spille en stadig mindre rolle i brukers liv. Bruker skal føle at de styrkes i sin hverdag og kan mestre livet gradvis bedre til tross for at funksjonen ikke er ”som den alltid har vært”. Derfor må vi som «hjelpere» ha fokus på medvirkning og at alle har noen ressurser som kan brukes. Viktig å poengtere dette for bruker. Mange fokuserer mest på det de ikke kan og hvordan det begrenser dem. ”snu en ond sirkel”. Hvis en person ikke klarer å gå uten rullator er det viktig å gi positiv tilbakemelding på at de jo fortsatt kan gå og ikke sitter i rullestol. Eller at en rullestol er ”de nye bena” som gjør at en faktisk kommer seg rundt. Ha fokus på at selv om funksjonsnivået er dårligere, finnes det fremdeles muligheter. Gi opplevelse av mestring. Alle trenger positive tilbakemeldinger på det de gjør! (uansett rolle)

Fra hjelperolle til veilederrolle Kompetanse: Kunnskap – villig til å tilegne seg ny kunnskap tverrfaglig samarbeid – mot felles mål . Ferdigheter – villig til å lære nye måter å utføre oppgaver på - gjennom samhandling med bruker og tverrfaglig samarbeid Det krever at helsearbeideren endrer holdninger – se muligheter fremfor begrensninger. Hvordan møte bruker? Hvilke ” briller” har helsearbeideren på?

Mestring ”Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv . Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen) Det å oppleve seg som dugelig Oppnå best mulig funksjonsnivå Vedlikehold av funksjoner Oppleve livskvalitet

Utfordringer Urealistiske mål – justeres sammen med bruker Samarbeid – bruker, innad i tjenesten, pårørende, Kommunikasjon – mellom faggrupper, bruker og pårørende Ulike fagmiljøer: Samme uttrykk kan ha ulike betydning. Bruker og pårørende – snakke forståelig, snakke til. Unngå misforståelser Fleksibilitet – finne løsninger. Motivasjon – brukers pågangsmot og personalets tro er viktig Eierforhold for alle – Husk: Det er ikke min bruker I noen tilfeller er brukers mål urealistiske og kan være vanskelige å forholde seg til. I noen tilfeller kan dette målet settes opp som langsiktig mål, med flere kortsiktige mål i tillegg. Forhåpentligvis ser bruker selv at det langsiktige målet ikke er realiserbart. Evt endre noe på planen underveis, om nødvendig. Revurdering av mål er mulig. Samarbeid kan være en utfordring og ikke bare med bruker, men innad i tjenesten, med pårørende, fastleger osv. Kommunikasjon blir av og til også en utfordring når mange faggrupper skal samarbeide. Vi har på mange plan forskjellige faguttrykk eller at vi bruker de samme uttrykkene, men med forskjellig betydning. I kommunikasjon med bruker og pårørende må vi ofte justere vår måte å snakke på og en regel er at vi snakker til bruker som vi gjør til hvem som helst andre. Unngå misforståelser. Både brukers pågangsmot og personalets tro på ressurser er viktig. Alle må være bevisst på hva som er hensikten med de ulike tiltakene Og husk: det er ikke «min» bruker

Samarbeide om utfordringene Du er en viktig brikke i et puslespill