KOMPETANSEBEHOV ”Helseregion Sør-Gudbrandsdal” Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen Gjøvik 9. september 2011 TRUST Tiltak for Regional.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
utfordringer og dilemmaer i samarbeidet
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Mestring og forebygging av depresjon
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Psykisk helse og samhandling i Grimstad Bente Somdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandling i Indre Østfold
Øyer kommune Lillehammer kommune Gausdal Kommune Divisjon Lillehammer
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helhetlige helsetjenester i MNS
Brukermedvirkning i interkommunalt samarbeid Øyer 24. Oktober 2012 Arne Leite.
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Samhandlingsreformen
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester

På Gjøvik - der har vi det bra Land – fra fjord til fjell! Flatbygd`n på Toten! PRESENTASJON FAGKONFERANSE NHV HAMAR PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
FRISKERE I VALDRES Kompetanse Behov og synspunkter – dialogmøte med høgskolene.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
KOMPETANSEBEHOV Helseregion Sør-Gudbrandsdal Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen 2. samling Gjøvik 23. november 2012 TRUST Tiltak.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Erfaringer med samhandlingsreformen
Ringsaker kommune.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
Dialogmøte om kompetanse- behov og gjennomførings- modeller innen helse og omsorg - Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta NGLMS, den 22. mars.
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Brukermedvirkning i samhandlingsarbeidet 2012
Samhandlingsreformen og Folkehelseperspektiv
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: HELSE OG OMSORG Folkevalgtopplæring INTRO HELSE OG OMSORG
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
HELSE- OG SOSIALETATEN
Utskrift av presentasjonen:

KOMPETANSEBEHOV ”Helseregion Sør-Gudbrandsdal” Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen Gjøvik 9. september 2011 TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Samhandlingsprosessene Overfor høgskolene velger vi å legge hovedvekten på de kompetansebehovene vi ser vil komme: • som et resultat av Samhandlingsreformen • og som vi nå konkret ser gjennom samhandlingsprosjektet TRUST – mellom kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer og Sykehuset Innlandet. – Kommunene har også egne interne kompetanseplaner som til en viss grad sammenfaller med behovene som har grunnlag i samhandlingsproblematikken – men som også har andre, mer lokale behov som løses på andre måter enn ved spesialtilpassa høgskolestudier

Kompetanse • Forvalte – Skal og må alle jobbe i turnus? – Organisering…? Revir…? • Utvikle – Ta utgangspunkt i det man har – Spisse…? – Nyrekruttering • Utveksle – Hvordan…? – Gjensidighet • Bryte etablerte handlingsmønstre – Hva i all verden er endringskompetanse…?

Samhandlingsreformen: • FOREBYGGE MER – Folkehelse / levekår • BEHANDLE TIDLIGERE – Medisinsk behandling / helsefaglig kunnskap • Demens • Kronikere / Svingdørspasienter (eldre) • Fokus på funksjonsnivå (mestring) • SAMHANDLE BEDRE – Profesjonell kunnskap vs forbedringskunnskap – Hva i all verden er samhandlingskompetanse…?

Kompetansebehovene ift. å: FOREBYGGE MER Folkehelse / levekår / forebygging (primær-, sekundær, tertiær) • Helhetsperspektiv – Folkehelse innenfor alle fagområder (”helse i plan”) – Egenomsorg vs selvhjelpstenkningen • Selvforståelsen i rollen som offentlig tjenesteyter • Tidlig intervensjon – Barn og unges oppvekstvilkår og psykiske helse – Psykisk helse og rus (psykiatri/habilitering) – ”Identifiseringskompetanse” for å utsette progresjon, forhindre komplikasjoner, bidra til mestring

Kompetansebehovene ift. å: BEHANDLE TIDLIGERE Medisinsk behandling / helsefaglig kunnskap • Demens (utredning, helhetlig omsorg) • Psykisk helsearbeid og rusomsorg • Svingdørspasienter (eldre) / grupper hvor man kan forhindre innleggelser i sykehus: – Rehabilitering – Hjertesvikt – KOLS – Lungebetennelse – Palliasjon • Økt fokus på funksjonsnivå / mestring • Brukermedvirkning

Kompetansebehovene ift. å: SAMHANDLE BEDRE Forbedringskunnskap • Ledelse • Endringskompetanse • Samhandlingskompetanse / erfaringsoverføring • Kvalitetsforbedring – av strukturene (organiseringen) – av prosessene • flyt mellom grenseflater (ledelse) • internkontroll (fagledelse) • Brukermedvirkning

Gjennomføring • Mindre moduler – et tema - ett semester • Ikke avhengig av å måtte ta moduler i en bestemt rekkefølge • Eksamen og studiepoeng er ikke målet – kompetansen som nytteverdi for kommunen – men mulighet for studiepoeng • Holde studiekostnadene lave – kommunene må ofte leie inn vikarer for helsepersonell som har utdanningspermisjon – Desentralisert når mulig