Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F1-10-06

F1-10-06 Hvem er vi Problemformulering Målsetning Datainnsamling

Vannkraft Vannkraft er den desidert viktigste kilden til energiproduksjon i Norge i dag. Total produksjonskapasitet for vannkraft er i dag om lag 27 600 MW Det er beregnet i 1 januar 2006 at den norske vannkraftpotensialet var 205 TW/år. I et vannkraftverk passerer vannet en turbin som produserer elektrisitet og utnytter dermed energien i vannfallet.

Vannkraft Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er en ren form for energiproduksjon likevel har produksjonen store miljøkonsekvenser

Gasskraft Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraft­produksjon til fjernvarme fordi for å få full utnyttelse av varmen, fjernvarmenettet må være i områder med høy konsentra­sjon av brukere slik at det kan være lønnsomt.

Gasskraft Det er tre forskjellige selskaper i Norge som har funnet hver sin løsning for CO2-frie gasskraft.

Vindkraft Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. Produksjonen er avhengig av vind, derfor vindkraft kan bare dekke en viss del av kraftforsyningen. I 2005 var det installert ca. 280 MW vindkraft i Norge som utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,85 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til om lag 40 000 husstander.

Vindkraft Produksjonskostnader antas i dag å ligge i overkant av 30 øre/kWh. I St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken er det satt som mål å bygge vindkraftanlegg som årlig pro­duserer 3 TWh innen 2010.

Bioenergi Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra planter og trær og annet organiske materialer (biomasse). Bioenergi utgjør ca. 40 % av Norges totale energibruk. Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større.

Bioenergi Alternativt kan man videreforedle det organiske materialet og lage biodiesel og trepellets som kan brukes både til fyring og som energi til transportmidler.

Hydrogen Rent hydrogen er en fargeløs gass og er det enkleste grunnstoffet i naturen. Hydrogengass er meget brennbar og avgir store mengder varme (energi) når det brenner. Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass med CO2 håndtering.

Hydrogen Hydrogen kan brukes som drivstoff i transportsektoren, noe som kun gir vann som utslipp, eller det kan benyttes til kombinert kraft varme til hus og industri eller til å forsyne bærbar elektronikk . Dette er en bil av BMW som bruker BMW CleanEnergy system der flytende hydrogen blir fremstilt ved hjelp av solenergi.

Tidevannskraft I tidevannskraft blir energien fra månens gravitasjonskraft utnyttet. Tidevannet produserer energi ved å drive en generator. Vannets store tetthet, nesten 1 000 ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. Tidevannsenergi er en ny fornybar energikilde som ikke gir bidrag til økt utslipp av drivhusgasser, og det er i dag ingenting som tyder på at denne energiformen vil ha noen negative globale miljøvirkninger.

Tidevannskraft Tegningen viser den undersjøiske mølleparken ved tidevannskraftverket i Kvalsundet i Finnmark.

Geotermisk Energi Geotermisk energi er termisk energi (varme) fra jordens indre og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Geotermisk varme er fornybar fordi det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.

Geotermisk Energi Det er mulig å installere 35.000–72.000 MW med dagens teknologi, men med ny teknologi så kan 65.000–138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet.

Energiforbruket i Norge Strømforbruk Andre energiforbruk

Strømforbruk Steg med 2 prosent til 112 TWh

Andre energiforbruk Andre energikilder hadde en svak reduksjon Dette gjelder f. eks petroleumsprodukter til fyrings- og industriformål

Tabell

Pris Strømprisen for husholdninger økte fra 35,2 til 39,7 øre/kWh fra 1. til 2. kvartal i år.

Pris på energi: Hvordan bestemmes prisene? Er det Monopol ? Eller skatter og avgifter

Prisen på strøm består av tre hovedelementer .Avgifter Kraftpris Nettleie

Pris Engrosmarkedet: Sluttbrukermarkedet

Prisdannelse i elektrisitetsmarkedet nordisk marked i nedbør og temperatur påvirker systemet i betydelig grad . I kraftmarkedet skilles det mellom to ulike typer omsetningsmarkeder

Miljø

Vannkraft Byggingen og oppdemningen av vannet er ødeleggende for faunaen der vannmagasinet blir værende. Myndighetene regulerer vannmagasin og elver gjennom ”manøvreringsreglementet”. Restvannføringen i elvene er ofte avgjørende for miljøvirkningene av vannkraft. SINTEF utvikler modellverktøy for å tallfeste miljøvirkningene av vannkraftregulering. Miljøtilpasset drift kan gjøre vannkraft til en meget miljøvennlige energiform

Naturgass Forbruk av gass til energiformål gir utslipp av CO2 proporsjonalt med forbruksomfang. CO2 er en klimagass og de negative virkningene avhenger bare av utslippsmengde, ikke av utslippssted. Omfanget av NOx-utslipp avhenger i hovedsak av forbrenningstemperaturen og av eventuell teknologi for å redusere disse utslippene. Gasskraft kan for eksempel ha lave NOx-utslipp per nyttbar energienhet.

Energiloven av 1990 Lovarbeidet startet i 1980 med Energilovutvalget. Opphevelse av energiverkenes monopol til å levere strøm til sluttkunder i eget nett. Selskapenes plikt til å dekke all energietterspørsel i eget nett ble opphevet. Levering av strøm forutsetter 2 viktig ledd, selve strømmen og ikke minst linjenettet. Selskapene må stille kapasitet til rådighet, men nye selskaper betaler leie for bruk av nettet.

Forbruksmønster og sparetiltak Forbruksmønster i husholdningen

Forbruk i næringsbygg og industri Totalt ca.43TWh 23TWh gikk til oppvarming Ca. 65% av yrkesbygg har luft eller vannbårne oppvarmingssystemer Flere installerer bioenergibaserte kjeleanlegg og varmepumper

Sparetiltak i husholdningen Er det mulig å redusere forbruket i eksisterende hus/bygg? Ja,her er det mange fine tiltak Eksempler: Sparepærer ,sparedusj ,pellets-ovn , varmepumpe og senke rom temperaturen m.m Luft kort og effektivt Husk energiklasse A når du kjøper hvitevarer

Andre alternativer Solseller -mest brukt i hytter og fyrlykter Solfangeranlegg til en villa fra 15-25m2 gir ca.5000-7000kWh/år Fjernvarme Bare i Oslo reduseres bruken av fyringsolje med 35000 tonn pr.år Mest hensiktsmessig for næringsbygg,sykehus og lignende.

Hva mangler i denne presentasjonen?

Kjernekraft

”Uaktuelt med kjernekraftverk” Statsminister Jens Stoltenberg sier det er uaktuelt med kjernekraftverk i Norge. Stortingets spørretime 26.04.06

Oppsummering Produksjon Forbruk Pris Sparetiltak Ny teknologi

Konklusjon Vi har et sterkt økende forbruk Vi må ha større fokus på sparetiltak Vi må utvikle ny teknologi som er rimelig og lite forurensende Vi er blant de nasjoner i verden som bruker mest strøm Energipolitiske utfordringer kommer til å prege samfunnsdebatten i stor grad i fremtiden Og ikke minst, politikk og vitenskap er ikke det samme. Hvem skal legge premissene?

Takk for oppmerksomheten!