Aten og Sparta

Aten

Til Aten hørte også halvøya Attika – et jordbruksområde Mange Atenere var bønder og bodde ikke i byen Mesteparten av jorda ble likevel eid av menn som hadde privilegier som borgere av Aten

Kun borgere hadde rett til å tale offentlig og ta del i og stemme ved folkemøter En borger måtte ha frie Atenske foreldre og ha avtjent militærtjeneste Kun menn kunne bli borgere Borgerne utgjorde ca. 10-15% av befolkningen Flertallet av Atens befolkning – ca. 50% - var slaver Borgerskap i Aten

Hvem var ikke borgere? Kvinner Slaver “Fremmede” – oftest handelsmenn eller innflyttede håndverkere o.l. Hvem var ikke borgere?

Politikk i Aten Aten var et demokrati Makten lå hos en folkeforsamling av 500 menn Disse ble utvalgt av byens borgere i allmøter Dommere og embetsmenn ble også valgt av forsamlingen For at ikke enkeltpersoner skulle dominere forsamlingen, hadde mann en underlig skikk: ostrakisme Folkeforsamlingen kunne utvise folk for 10 år, etter en “avstemning” Politikk i Aten

Sparta Sparta var svært forskjellig fra Aten Sannsynligvis var Sparta det mest militaristiske samfunn vi kjenner Sparta

Sparta hadde erobret store områder på Peloponnes-halvøya, Lakonia og Messenia Innbyggerne der ble kalt heloter, og var livegne, uten rettigheter Land utenfor byen var eid av staten

Sparta ble styrt av to konger, og et råd av fem eforer, som hadde myndighet til å avsette kongene Eforene ble valgt av borgerne, men kongene hadde ellers all makt

Kun borgere var fri og hadde rett til eiendom Borgerskap gikk i arv, og kun ungdom som hadde vært gjennom militær opplæring – agoge, kunne bli borgere

Spartansk oppdragelse Spartanske gutter ble oppdratt som krigere De “svakeste” ble drept allerede som spedbarn Agoge var svært krevende – fra 7 år levde barn i kaserner og gjennomgikk hard trening Ved 20 kunne gutter gifte seg, men måtte fortsatt bo i kasernen Deltagelse i krypteia var en manndomsprøve – å drepe en helot med dolk Spartansk oppdragelse

De greske bystatene ble aldri samlet politisk, men de delte en felles grunnkultur Siden borgere hadde mye fritid, kunne de dyrke kulturelle sysler Drama, diktning og literatur var viktige deler av den greske høykulturen Mange skuespill, dikt og beretninger er bevart helt til vår tid Filosofi var også viktig for grekerne Gresk kultur

Idrett var alltid viktig for grekerne En av de viktigste festivalene var de olympiske lekene, som foregikk i byen Olympia hvert 4. år Her konkurrerte menn i en rekke øvelser I mange øvelser var utøverne nakne; kvinner hadde ikke adgang

Gresk religion Grekerne hadde få moralske prinsipper Ære var grunnlaget for vurderinger om rett og galt Gudene oppførte seg ganske likt dødelige, eller verre I tillegg til gudene dyrket man helter, “heroer,” som var halvguder Gudene kommuniserte gjennom orakler Det viktigste var Apollons orakel i Delfi Gresk religion