گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) وێنە: ئاکرۆپۆلیس گریکی کۆن - تاریق هێدی

Presentasjon om: "گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) وێنە: ئاکرۆپۆلیس گریکی کۆن - تاریق هێدی"— Utskrift av presentasjonen:

1 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) وێنە: ئاکرۆپۆلیس گریکی کۆن - تاریق هێدی
Bilde: Akropolis وێنە: ئاکرۆپۆلیس گریکی کۆن - تاریق هێدی

2 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) شارستانێتی یۆنانی پێش ٢٥٠٠ ساڵ لەمەوپێش دروستبووە. بەشێکی گەورە لە کولتور و شارستانێتی خۆرئاوا لە شارستانێتی یۆنانییەوە سەرچاوە دەگرێت. For 2500 år vokste grekernes sivilisasjon fram, og deres samfunn skulle få stor innflytelse på menneskene fram til våre dager. Mange av våre ord, tanker og fritidssysler stammer fra denne kulturen. I bystaten Athen oppstod verdens første demokrati. Greske filosofer stilte evige spørsmål som også dagens mennesker er opptatt av. Moderne teater er inspirert av de gamle greske skuespillene som ble oppført under åpen himmel for mer enn to tusen år siden. Og vårt syn på idrett har også mye av sitt opphav fra det gamle Hellas. دیموکراتیەت، شانۆ و یارییە ئۆلۆمپییەکان لە یۆنانی کۆنەوە هاتوون. شانۆیەکی گریکی گریکی کۆن - تاریق هێدی

3 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) شارستانێتی یۆنان لە نزیکەی ٦٠٠ شاری گەورە یان شاردەوڵەت پێکهاتووە. زۆرجار لە نێوان شاردەوڵەتەکاندا جەنگ ڕووی دەدا، بۆیە دەبوایە قەڵا و حەسار و بەربەست دروستبکرانایە بۆ خۆپاراستن. بەناوبانگترین شاردەوڵەتەکان ئەسینا و سپراتا بوون. ئەو قەڵایەی لەسەر لووتکەی شاخەکەیە ناونراوە ئەکرۆپۆلیس. Den greske sivilisasjonen bestod av over 600 bystater som vokste fram i perioden fra 800 f.Kr. Disse bystatene bestod som regel av en by med omliggende jordbruksområder. Hver bystat hadde sine egne lover og var på mange måter et eget lite land. Byene ble ofte bygd i nærheten av fjell, og på toppen av fjellet anla man en borg (akropolis) hvor folket kunne søke tilflukt dersom man ble angrepet av fiender. Og siden de greske bystatene ofte var i krig med hverandre, bygde man murer rundt byen for beskyttelse. De mest fremtredende greske bystatene var Athen og Sparta. هەر شاردەوڵەتێک یاسای تایبەت بە خۆی هەبوو و بە جۆرێک لە جۆرەکان هەر یەکەیان دەوڵەتۆچکەیەک بوون. سەربازێکی گریکی گریکی کۆن - تاریق هێدی کەشتییەکی جەنگیی گریکی

4 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) ناوچە سەوزەکان لە نەخشەکەدا شاردەوڵەتە یۆنانییەکان پیشان دەدات. گریکی کۆن - تاریق هێدی

5 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) لە سەرەتادا تەنها خەڵکانێکی کەم لەو دەوڵەتشارانەدا مافی بڕیاردانیان هەبوو. دەروبەری ساڵی ٥٠٠ی پێش زاین دیموکراتیەت دەستی پێکرد. ئێستا ئیتر سەرجەم ئەوانەی کە تەمەنی ١٨ ساڵییان تەواوکردووە مافی بەشداریکردن لە بڕیاردان و لە چۆنێتی بەڕێوەبردنی شاریان وەرگرت. Til å begynne med ble de greske bystatene styrt av en gruppe rike menn, men misnøye med styret førte til opprør og innføring av eneherskere, såkalte tyranner. Omkring år 500 før Kristus ble det innført et nytt styresett i Athen, demokratiet. Demokrati er et gresk ord og betyr ”folket hersker”. I Athen betydde demokrati i praksis at alle frie menn over 18 år fikk være med å bestemme hvordan bystaten skulle styres. Man møttes 3-4 ganger i måneden, og arbeidet ble etter hvert lønnet slik at også fattige skulle ha råd til å delta i styret. Utvelgelse av folk til domstolene foregikk gjennom loddtrekning. På denne måten hindret man at rike mennesker kunne bestikke seg til embeter og makt. Militære ledere ble valgt av folkeforsamlingen. Her tok man ikke sjansen på å bruke loddtrekning. Verken kvinner, utlendinger eller slaver fikk møte i folkeforsamlingen for å si sin mening. Av Athens innbyggere, kunne bare delta i styret. Og selv om et slikt styre ikke går under den moderne definisjonen av demokrati, var dette et steg på veien mot vår form for folkestyre. دیموکراتیەت وشەیەکی گریکییە بە مانای "خۆبەڕێوەبردنی گەل". پیاوانی ئازادی یۆنانی لێرە بۆ بەڕێوەبردنی شاردەوڵەتەکە کۆدەبوونەوە. لەو بەشەی پێشەوەی وێنەکە ئەو کەسەی وتاری دەخوێندەوە، ڕادەوەستا. گریکی کۆن - تاریق هێدی

6 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) دانیشتووانی ئەسینا بە بازرگانییەوە خەریکبوون.
کۆیلەیان هەبوو کە کارە سەختەکانیان بەوان ئەنجام دەدا. پیاوانی ئەسینا زۆر حەزیان لە کاتی پشوو بوو و تەنها بۆ کاتی خەو و خواردن دەگەڕانەوە ماڵەکانیان. ژنانی ئەسینا پایەیەکی نزمتریان هەبوو لە پیاوەکان. دەبوو لەناو ماڵەکانیدا بمانایەتەوە و خەریکی بەخێوکردن و تەربێتدانی منداڵەکانیان بن. ژیانی کۆمەڵایەتییان سنووردار کرابوو بە بەشداریکردن تەنها لە کۆبوونەوە خێزانییەکاندا. Athen var en åpen bystat. Man drev med handel og var interessert i impulser utenfra. Athenerne dyrket oliven og vindruer, mens man kjøpte korn fra områdene ved Svartehavet. For å ha råd til å kjøpe korn, solgte athenerne olivenolje, vin og håndverksvarer. Athens slaver arbeidet gjerne i jordbruket, som håndverkere eller handelsmenn. Og selv om slavene var annen manns eiendom, fantes det regler som beskyttet dem mot overgrep fra eieren. Mange athenere hadde selv ikke fast arbeid. Ved å ta på seg offentlige verv, kunne man få inntekt som gjorde at de ikke trengte arbeide så mye. Det er derfor hevdet at deler av den athenske befolkningen ble ganske arbeidssky. Athenere flest levde et behagelig, men enkelt liv. Det er anslått at fritid var høyere prioritert enn rikdom. Athenernes boliger var relativt enkle, som regel ble huset kun brukt til å spise og sove i. Andre aktiviteter foregikk som regel i det offentlige rom, og her kunne byggverkene være mer prangende. Både sportsanlegg, friluftsteatre og templer var rikt utsmykket. Kvinnen i Athen var lite verdsatt. Hennes fremste oppgave var å føde og oppdra barn. En jente fikk som regel ingen utdanning siden hennes oppgave i livet var knyttet til hjemmet. Kvinnen i Athen levde et isolert liv i hjemmet, og fikk stort sett kun delta på familiesammenkomster. خەڵکی ئەسینا بۆ بەدەستهێنانی گەنم، ڕۆنی زەیتوونیان دروست دەکرد و دەیانفرۆشت. گریکی کۆن - تاریق هێدی کۆیلە

7 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) لە سپارتا دیموکراتیەت نەبوو، بەڵکوو دەستەیەک لە پیاوانی بەتەمەن بڕیاریان دەدا. هەموو پیاوان لە سپارتادا هەر لە تەمەنی ٧ ساڵییەوە تا دەگات بەوانەی ٣٠ ساڵن خرابوونە ناو سوپاوە. سەربازێکی سپارتایی دەبوایە بەرگەی ئازاری بگرتایە و ناڕەزایەتی دەرنەبڕیبایە. I den andre ledende bystaten, Sparta, var forholdene annerledes enn i Athen. I den spartanske bystaten skulle menneskene være hardføre og nøysomme (spartansk). Spartas innbyggere ble opplært til å bli fryktløse krigere for å forsvare byen mot inntrengere. I tillegg skulle de militære holde folket i bystaten under kontroll. Sparta ble styrt av et råd bestående av eldre menn som bestod av to konger og tretti folkevalgte borgere. Disse måtte være minst seksti år gamle og komme fra ledende familier. I motsetning til Athen var Sparta et lukket samfunn. Staten ønsket ikke handel med omverdenen, og besøkende var ikke velkomne til byen. I tillegg hadde man et hemmelig politi som overvåket byens innbyggere. Alle Spartas menn skulle ha militær opplæring, og allerede som sjuåringer ble de sendt til hærens treningsleirer hvor de ble møtt av streng disiplin og harde forhold. Her drev guttene med spydkast, løping, bryting og svømming, og man ble oppfordret til å sloss. Spartanske gutter måtte tåle smerte, kulde, sult og tørst uten klage. 12 år gamle var guttene blitt soldater, og det fortsatte de å være til de var 30 år. En spartansk soldat skulle seire eller dø. Retrett var med andre ord ingen mulighet. Når man nådde 30-årsalderen fikk man lov til å komme hjem til familien sin. Man kunne gifte seg i tjueårsalderen – det var faktisk forbudt å forbli ungkar. Dette skyldtes at staten trengte nye soldater, og det ble oppmuntret til kobling av de beste soldatene med de sunneste morsemnene. Dersom et ekteskap forble barnløst, kunne staten bestemme at kvinnen skulle få barn med en fremmed mann. Også etter fylte 30 år måtte mennene spise hovedmåltidet sitt i soldatmessa. I Athen ble det spøkt med at spartanernes livsførsel forklarte deres iver etter å dø for sitt land. Jentene i Sparta hadde en friere stilling enn i de andre bystatene i Hellas. Jentene skulle drive med fysisk trening. Det ble sett på som viktig at jentene var sterke og sunne, slike at de kunne føde framtidige soldater. I Sparta fikk jentene gå på skole, noe som var uvanlig i blant annet Athen. En spartansk kvinne kunne dessuten ha eiendom, noe som ikke forekom i Athen. ژنان لە سپارتا، ئازادییەکی زیاتریان هەبوو لەچاو ژنانی ئەسینا. کچان بۆیان هەبوو وەرزش بکەن، بڕۆن بۆ قوتابخانە و هەورەها مافی موڵکدارێتییان هەبوو. سەربازێکی سپارتایی گریکی کۆن - تاریق هێدی

8 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) هەر چوار ساڵ جارێک ئۆلۆمپیادی وەرزشی لەسەر شەرەفی زیوسی خواوەند سازدەکرا. چەندین ڕاهێنان و وەرزشی وەک کێبڕکێی پێنجی، ڕاکردن، بۆکسێن، ئەسپسواری و موزیک ئەنجام دەدرا. سەرەتا تەنها پیاوان بۆیان هەبوو لە یارییەکانی ئۆلۆپمیاددا بەشداری بکەن، بەڵام پاش ماوەیەک پێشبڕکیی وەرزشی تایبەت بە ژنانیش ڕێکخرا. پەیکەری زیۆس لە ئۆلۆمپیاد. Idrett var viktig for grekerne, ikke bare for underholdningens skyld, men også for at soldatene skulle holde seg i form. Hvert fjerde år ble det derfor arrangert olympiske leker hvor bystatenes sterkeste menn kjempet om heder og ære. I de fem dagene lekene varte, var det fred mellom byene. Alt fokus var da rettet mot lekene som ble arrangert til ære for guden Zevs. På lekenes første dag holdt man en stor fest for guden og kona hans Hera. Man tente den olympiske ild og man lovet å respektere de reglene som ble gitt i konkurransene. Alle idrettsmennene konkurrerte nakne, og de smurte kroppen sin inn med olje.  Den mest populære øvelsen var femkamp. Femkampen bestod av sprintløp på 192 meter, kasting av diskos og spyd, lengdehopp og bryting. I brytekonkurransen var det meste tillatt. Man kunne bite eller dra ut øynene på hverandre. Det var også lov å knekke fingre til motstanderen. Det gjaldt rett og slett å skade hverandre, og det hendte også at enkelte døde av de skadene man pådro seg. Andre øvelser var boksing, langdistanseløp på 4800 meter, riding og kappkjøring med vogner som ble trukket av fire hester. I tillegg ble det også avholdt konkurranser i musikk og springing i fullt krigerutstyr. På lekenes avslutningsdag ble det avholdt premieutdeling. Bare vinnerne fikk premier som var kranser av olivengreiner. På denne måten ser vi at det viktigste var ære og berømmelse. Når en olympisk mester kom tilbake til sin hjemby, var det vanlig at man holdt en fest for ham. Som takk for sin innsats kunne han også belønnes med gratis mat resten av livet, eller det ble satt opp en statue av ham i byen.  De olympiske lekene var kun for frie menn. Verken slaver eller forbrytere kunne delta, ei heller kvinner. Og siden deltagerne var nakne, var det liten sjanse for at kvinner skulle kunne lure seg med i konkurransen. Heller ikke som tilskuere fikk kvinnene delta. Det fortelles likevel at en kvinne en gang kledde seg ut for å se sin sønn delta i lekene. Hun ble oppdaget og skulle etter gjeldende skikk bli kastet utfor en klippe, men da det viste seg at sønnen hennes ble olympisk mester, ble livet hennes spart. Senere ble det startet egne olympiske leker for kvinnene, og her fikk ikke mennene delta. لە پێشبڕکێ ئازادەکاندا بەشداربووەکان دەیانتوانی گازبگرن، چاوی یەکتری دەربهێنن، یان پەنجەی حەریفەکانیان بشکێنن. جاری وا هەبوو بەهۆی ئەم پێکانانەوە مردن ڕووبدات. گریکی کۆن - تاریق هێدی پاشماوەی شوێنی ڕاهێنانی ئۆلۆپمی.

9 گریکی کۆن (یۆنانی کۆن) یەکەمین خولی یارییە ئۆلۆپمپیادی نوێ لە ساڵی ١٨٩٦ لە ئەسینا. مەدالیایەکی ئۆلۆپمیادی ساڵی ١٨٩٦. ئاهەنگی کردنەوەی خولی ئۆلۆمپیادی ساڵی ٢٠٠٤ لە ئەسینا. یاریگەی ئۆلۆپپیادی کۆن گریکی کۆن - تاریق هێدی