1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Videreutvikling og ny organisering
Fra prosjektbeskrivelse, årsmeldinger, m.m., presentert av Lise Kristiansen og Odd Volden.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Fra prøving og feiling til
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Hverdagsrehabilitering
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Innleggelse på tvang – En videreføring av en pilotstudie om beslutningsprosessen før spesialistvedtaket) Raumergården okt 2013 Seksjonsoverlege Tore Buer.
INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –
Individuell plan.
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
- Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
"Skal vi få til noe sammen må vi være sammen"
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Joachim Bjerkvik
Etikk og brukermedvirkning
v/advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Vestmo Behandlingssenter Rusakutt – For hvem og hvordan?
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Kommunal oppgaveglidning – hva betyr det i praksis?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Helhetlige helsetjenester i Midtre-Namdal samkommune Tema for dagen; Hvordan bør og kan Midtre Namdal samkommune samhandle internt og med omverden for.
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
HIS august 2003: Telefonen ringer på kontoret til en på vår prioriterte kontaktliste Jaa Er det forsker NN? Ja God dag mitt navn er Ola Barkved, jeg arbeider.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Arbeiderpartiet.no HUSBESØK PÅ 1 – Valgkamp ansikt til ansikt.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Fra forskning til kompetanse – en egen sportsgren
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling

2 Hvorfor snakke om dette •Ikke forskningsbasert –Tilnærmet fraværende •Basert på samtaler jeg har hatt med feltet –Skriker mao på norske studier •Finnes noen internasjonale studier –Innbakt i dette •Pha sentral i tilbudet til TUD-brukere, pt liten innflytelse over prosessen?

3 Begrunnelser for TUD •A - Formalkrav i forhold til evt eget vedtak om tvangsbehandling •B - Enklere prosedyre for TPH

4 Begrunnelser for TUD •Til A - Mange på TUD tar medisin frivillig, fordi TUD er et ”ris bak speilet” –Og da blir motivasjon/relasjon mv viktig for å unngå tvangsbehandling – det kommunale tilbudet som regel langt hyppigere/mer omfattende enn spes. helsetjenestens –Hvis motivasjon er viktig •Må også det kommunale leddet være med i beslutningsprosessen –Hva er forventet av de ulike parter?

5 Begrunnelse for TUD •Til B – enklere prosedyre –Mange i 1. linja etterspør TUD •For å sikre rask innleggelse når problemene blir for store – dette oppleves periodevis som en vanskelig gruppe brukere –TUD bør i mange ikke tilfeller være svaret •Heller kompetanseheving lokalt, tilstrekkelige ressurser og sømløst samarbeid (DPS jobbe i kommunen i perioder)

6 Lovverk legger føringer - men ikke for kommunene? •Dette er en lov som regulerer spes. helsetjenestens handlinger (rettigheter og plikter) –Med unntak av prosedyre for innleggelse –ingen konsekvenser for det kommunale nivået •ingen ”rettigheter” – eks vis ”låste dører” •Dog: Forutsetning at det skal samarbeides om IP

7 Forskriftstekst •Den ansvarlige institusjon skal etablere et samarbeid med den kommunale helse- og sosialtjenesten om å lage et opplegg for vernet. Et slikt samarbeid skal nedfelles i den individuelle planen som skal utarbeides for pasienten i henhold til psykisk helsevernloven § 4-1 •Her varierer praksis mye –Og mye kunne vært vunnet på styrking her

8 Det kommunale tilbudet •I utgangspunktet et fullstendig frivillig tilbud –Med unntak av husleieloven ingen tvangshjemler •1. linja skal bistå i forhold til ”livet” – og da er TUD ”irrelevant”i tjenesteutforming

9 Utskriving til TUD – kommunens plass? •Er man enig i utskrivingen? –Kommer tilbake til – kompetanse, kapasitet og egnet tilbud •Er man enig om hvilket tilbud brukeren trenger? –Trondheim •Har man avklart roller i forhold til håndtering av TUD? –Og ens begrunnelse overfor brukeren?

10 Samhandling på tvers •Institusjonsopphold som regel kortvarig - kommunen det permanente tilbudet –Det kommunale tilbudets involvering i spes helsetjenestetilbudet? •Tilnærming, kunnskap om bruker, målsetting m oppholdet –Og omvendt? •Særlig viktig mht krevende oppgaver (ressurser og kompetanse) – natt/helger

11 Samhandling på tvers •Behandlingskjede - behandlingsnettverk –BK – begrep modent for skraphaugen •Gjelder også sykehus – DPS –Og hvem er kommunens hovedkontakt under vernet?

12 Hva er gode forskningsspørsmål? •Hva er de gode outcome/effektmål? –Reinnleggelsesrate primitivt –Mestring, livskvalitet mv langt viktigere •Hva består det kommunale tilbudet i? –Kvantitativt/kvalitativt? –Og hva er det gode kommunale tilbudet? •Hvilke konsekvenser har det kommunale tilbudet for effekten av TUD?

13 Gode forsk spm •Forsterka kommunalt tilbud – reduserer TUD? •Samhandling og TUD •En lang rekke dimensjoner/tema