Haugalandsløftet FoU Relasjonsbasert klasseledelse SePU v/ Lars Arild Myhr

Innhold Bakgrunn for FoU i relasjonsbasert klasseledelse Om relasjonsbasert klasseledelse Skoleomfattende utviklingsarbeid SePU, Lars Arild Myhr

Kombinerte barne- og ungdomsskoler Erfjord skole – Suldal kommune Barneskoler Ungdomskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Erfjord skole – Suldal kommune Haraldsvang skole - Haugesund kommune Bokn skole – Bokn kommune Vikse skole – Sveio kommune   Nedstrand skole – Tysvær kommune Sandeid skole – Vindafjord kommune Enge skole – Etne kommune Fløgstad skole  – Sauda kommune Norheim skole – Karmøy kommune SePU, Lars Arild Myhr

Ansatte på SePU Ansatt på SePU: Thomas Nordahl, senterleder Hege Knudsmoen Lars Arild Myhr, administrativt ansvarlig Inger Vigmostad Gro Løken Anne Kostøl Ragnhild Narum Anne – Karin Sunnevåg Stephen Dobson Ann Margareth Aasen Bjørn Berg SePU, Lars Arild Myhr

SePU, Lars Arild Myhr

FoU i relasjonsbasert klasseledelse Problemstillinger: Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige og sosiale læringsutbytte til ulike grupper av elever? Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? Hvilken sammenheng er det mellom lærernes ledelse og elevenes opplevelse av det generelle læringsmiljøet i klassa og skolen? Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sine praksis relatert til klasseledelse? SePU, Lars Arild Myhr

Relasjonsbasert klasseledelse SePU, Lars Arild Myhr

Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. SePU, Lars Arild Myhr

Sammenheng skole og yrkesdeltagelse, 8 år etter videregående (2000-2008). SSB, Utdanning 2011   Maks. Vg1 Maks Vg2 Maks Vg3/lære Fullført I alt Uten arbeid 35,9 % 22,9 % 15,3 % 5,6 % 13,9 % Annet 7,7 % 6,8 % 5,9 % 4,4 % 5,5 % I videregående opplæring 2,5 % 2,7 % 7,9 % 2,9 % 3,7 % Arbeid 54,0 % 67,6 % 70,9 % 87,0 % 77,0 % Antall personer 5914 5782 7707 23521 42924

Overordnet perspektiv på utdanning og læring Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for faglig og sosial læring og for elevenes utdanningsnivå. SePU, Lars Arild Myhr

Fortell en gla’sak til naboen! en historie om en elev hvor du var en positiv forskjell. Hva var det du gjorde? SePU, Lars Arild Myhr

Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper SePU, Lars Arild Myhr

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Stor effekt 3 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80 6 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 8 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 11 SePU, Lars Arild Myhr

Relasjoner mellom lærere og elever Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og trivsel Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer .60 -.44 .31 En lærer som er i posisjon er en svært god motivasjonskilde for eleven. SePU, Lars Arild Myhr

Motivasjon og undervisning - stianalyse .33 .05 .36 Struktur .42 Variasjon Motivasjon .41 Relasjon elev lærer Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer Thomas Nordahl

Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende En autoritativ lærer er en lærer som samtidig med å undervise og veilede elevene, ser elevene og anerkjenner dem. Læreren leder klassen, viser varme og kontroll, og har læring og undervisning som mål. Den autoritative lærer evner å tilpasse egen kontroll av undervisningssituasjonen til elevene og de situasjonene som gjelder. I møte med ulike elever og elevgrupper finner læreren balansepunktet mellom lærerkontroll og elevkontroll. I hvilken grad læreren eller elevene har kontroll, varierer ut fra hvilke elever og situasjoner læreren har ansvar for, og vil derfor stadig måtte justeres.   En ettergivende lærer gir i stor grad etter for elevenes krav og ønsker. Denne læreren er ikke tydelig som leder, og elevene blir usikre, umotiverte eller mister fokus på læring. Denne læreren kan også oppleve at elever tar kontrollen, og at det blir vanskelig å gjenopprette kontroll og ledelse. En forsømmende lærer har også lite kontroll, og lar elevene ta ledelsen og styre det som skjer i klasserommet. Når ikke læreren leder, vil andre ta over. Dette kan medføre uante konsekvenser, avhengig av hvem som er den sterke part. En autoritær lærer kan sies å være en lærer med høy grad av kontroll, som ikke viser varme eller interesse for elevene. Denne læreren kan benytte seg av strategier som å bruke ironi, latterliggjøring eller sjikanere, og skaper gjerne frykt eller engstelse. Ofte vil de samme elevene vise en helt annen atferd når denne læreren ikke er til stede. Aggresjon, sabotasje eller det å gi opp kan bli en konsekvens av en autoritær lederstil. Dette understreker at autoritet ikke er autoritær. SePU, Lars Arild Myhr

SePU, Lars Arild Myhr

SePU, Lars Arild Myhr

Etablering av relasjoner til elevene Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. En god relasjon legger grunnlaget for å være relevant for elevene. SePU, Lars Arild Myhr

Dagbladet i dag: 30 000 elever mobbes av læreren! Erling Roland ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Han tror det er vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, og advarer mot å stole blindt på mobbetallene. - Lærerne må stille krav til elevene sine, og dette kan bli oppfattet ulikt. I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing, sier Roland. Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin, påpeker forskeren. SePU, Lars Arild Myhr

Hva ser du på bildet? I følge teorien er det avhengig av hva du har mest kjennskap til. Sjekk selv. Bildet viser nemlig ikke et nakent par. Det viser noe helt annet. Klarer du ikke se det, sier du? Kanskje ikke så rart. De fleste voksne klarer nemlig ikke se noe annet enn det nakne paret. Først når vi blir gjort oppmerksom på hva vi skal se etter, klarer vi å switche om. (En test her på jobben viste at selv ikke da klarte noen av oss å se noe annet enn en naken dame og en naken mann). Bildet er en snedig illusjon som visstnok oppleves forskjellig av barn og av voksne. For der voksne ser to mennesker uten klær, ser de fleste barn ni delfiner i lystig lek. I følge teorien er hva vi ser avhengig av hva vi har mest kjennskap til. Og det kan jo være greit å vite. Ps. Det omtalte bildet er laget av den sveitsiske kunstneren Sandro del-Prete

Aktørperspektivet Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss. Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi ”velger”. Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje. SePU, Lars Arild Myhr

Fagorientering og elevsentrering Faglig autoritær Faglig autoritet Elevsentrering Maktesløs Symmetrisk forhold På samme måte som figurene ovenfor viser ulike dimensjoner i lærerrollen og balansen mellom lærer – og elevkontroll, kan figuren under tydeliggjøre ulike dimensjoner i forhold til lærerens fagorientering og elevsentrering. Den faglige autoriteten er en lærer som både er opptatt av å ha en god relasjon til elevene, og som samtidig setter fag, undervising og læring i sentrum. Denne læreren definerer sin rolle i forhold til det å kommunisere læring, også i relasjon med elevene. Undersøkelser viser at elevene forventer at læreren skal ha fokus på læring, og at det ikke er motsetninger mellom å ha en god relasjon til elevene og samtidig være opptatt av fag og læring (Mausethagen og Kostøl 2009).   En lærer som har et symmetrisk forhold til sine elever definerer seg kanskje mer som en venn for elevene, og er lite tydelig på at faget og undervisningen står i sentrum. Denne læreren er gjerne utydelig i forhold til elevenes læring, og kan definere læring som elevenes eget ansvar. Denne læreren er gjerne fornøyd ”dersom elevene gjør så godt de kan”, uten å relatere dette til sin egen innsats og undervisning. En maktesløs lærer lar verken faget eller elevene stå i sentrum. Denne læreren har nærmest gitt opp, og vil oppleve store problemer i forhold til å lede klassen eller elevgruppen og å undervise eller veilede. En lærer som er faglig autoritær, baserer seg på det å kunne sitt fag og overlate til elevene å henge med så godt de kan. Denne læreren tilpasser undervisningen i liten grad til de enkelte elevene, og vil sannsynligvis kunne oppleve at mange elever ikke lærer det de skal. Videre vil det også kunne være elever som ikke føler seg verdsatt av denne læreren, og som mistrives. SePU, Lars Arild Myhr

Prinsippet pacing & leading Anerkjennende kommunikasjon. Søke elevens oppfatning Sortere på jeg og du, unngå benektelser. Asymmetrisk relasjon mellom lærere og elever. Leading: Gi kongruente tilbakemeldinger Veilede og utfordre Stille forventninger og krav Redusere kompleksitet Sjekke ut felles forståelse

varsel om konsekvenser Veiledning og oppmuntring Tiltakspyramide Konsekvenser Non-verbale signal og varsel om konsekvenser Veiledning og oppmuntring Ros og anerkjennelse

Utvikling av egen klasseledelse i et skoleomfattende utviklingsarbeid. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28

Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008): God undervisningspraksis har en utjevnende effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold. Undervisning er en kompleks aktivitet. Refleksjon framfor instrumentalisme Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring. SePU, Lars Arild Myhr

Ælt detta i vanli ærbesti! Blended learning Forelesninger E-læring med tilbakemelding fra veileder Arbeid i grupper (refleksjon og diskusjon) Vurdering av egen praksis Utvikling av egen praksis Observasjon Veiledning Analyse av kartleggingsresultater Nettressurs Ælt detta i vanli ærbesti! SePU, Lars Arild Myhr

Forståelse av kompetansebehov Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse Den mest vesentlige kompetansen hos lærere er ikke kunnskap, men ferdighet. Se på dine egen ferdigheter eller la andre observere deg. Bruk kolleger og PPT til å gi deg tilbakemeldinger. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

Prosjektplan høsten 2012 Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Tids punkt Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Aug – Okt Lærere E-læring Modul 1: Støttende relasjoner Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding  Aug - sep Egenvurderings Skjema Gjennomføres elektronisk Des Skoleledere Modul 1: Innovasjonsprosessen i et utviklingsarbeid Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding 24.09.12 Felles fagdag for lærere og skoleledere Okt – Utvikling av egen praksis   Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk nov Spørreundersøkelse 3 spørreskjemaer: Elever Kontaktlærere Alle lærere www.sepu.no

Prosjektplan våren 2013 Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Tids punkt Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Jan – Feb  Lærere E-læring Modul 2: Støttende relasjoner   Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding Jan - feb Egenvurderings Skjema Observasjon Intervju Jan - mai Skoleledere Modul 2: Bruk av resultatene fra kartleggingsundersøkelsen Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding 28.01.12 Felles fagdag for lærere og skoleledere Mars -mai Utvikling av egen praksis Lærerne observerer hverandre Mars - mai www.sepu.no

Prosjektplan høsten 2013 Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Tids punkt Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Aug – Okt Lærere E-læring Modul 3: Forventninger Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding   Aug - sep Egenvurderings Skjema Gjennomføres elektronisk Des Skoleledere Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding  Felles fagdag for lærere og skoleledere Okt – Utvikling av egen praksis   Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk nov Spørreundersøkelse 3 spørreskjemaer: Elever Kontaktlærere Alle lærere www.sepu.no

Prosjektplan våren 2014 Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Tids punkt Utviklingsprosjekt Forsknings prosjekt Jan – Feb  Lærere E-læring Modul 4: Struktur i undervisningen   Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding Jan - feb Egenvurderings Skjema Jan - mai Skoleledere Felles fagdag for lærere og skoleledere Mars -mai Utvikling av egen praksis Lærerne velger ut noen områder de ønsker å forbedre og videreutvikle knyttet til temaet: Struktur Lærerne observerer hverandre Mars - mai www.sepu.no

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) SePU, Lars Arild Myhr

Thomas Nordahl

Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies. I: Kappan September s. 30 – 37. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 – 82. Thomas Nordahl