PÅRØRENDESKOLER – ERFARINGER OG TIPS Kløveråsenseminaret 24. mai 2011 Prosjektleder/sykepleier Kirsti Hotvedt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Advertisements

Ressursskoler i sørsamisk område
Nytt fra IF Innhold • Justeringer på • Messer • Aftenposten-bilag • Studentum • Studiestart • Folkehøgskolekatalogen.
Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident
Møteplass for mestring
Bra mat kurs Lillehammer Bra mat kurs Erfaringer fra Modum kommune.
Grafisk design Visuell kommunikasjon
REKRUTTERING TIL SMIL GRUPPER
PERSONALET PÅ PÅ DEICHMAN I 2012 Mark Twain (1835 – 1910): «Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk.»
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Nettverk Kvinner i Ledelse - I - Inspirasjonskilde og kompetansebank Velkommen til våre websider! Nettverket vårt består av ca. 50 medlemmer, og ledes.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
VI ER I OMSTILLING – HVA NÅ?
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Folkehelse i Plan 29. august 2007 Lillehammer INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/SHdir.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Joachim Bjerkvik
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Demensteam Lier Kommune
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Malverk intern produktopplæring
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
VIDEOKONFERANSE I UNDERVISNING OG VEILEDNING ved Nasjonalt senter for telemedisin Bodil Bach Regionkontakt Helse Øst Nasjonalt senter for telemedisin.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Arrangør: Hunn/Gjøvik Rotary Klubb
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
KURSPLAN 2004 PSYKIATRI OG RUS I EN ARBEIDSMARKEDSBEDRIFT.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Hvor kan vi søke midler? Hvordan sette opp en søknad?
Et prosjekt støttet av Helsedirektoratet
ETABLERING AV LOKALT SN-FORUM/GRUPPE. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening Mål for første møte Bli enig om: Å sammen ta initiativ til lokal SN-forum.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
NAFOs kompetansetiltak for barnehagene. Tidligere kompetansetiltak  Fra 2005 til 2010 gjennomførte NAFO kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell.
Markedsføring, motivasjon og samarbeid
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Slutta-appen + litt reklame for Røyketelefonen Maren Deildok - Tannhelsetjenesten 4.november 2014 | 1.
Kultiveringstjenesten og Kultiveringsskolen Kristoffer Vale Nielsen Prosjektleder for Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Veterinærinstituttet Kultiveringsmøtet.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Demensteamet i Sortland I Sortland kommune.  3-delt utviklingsprogram fra Nasjonalt kompetansesenter  Opplæring i drift av pårørendeskole Demensteamet.
Pårørende til pasienter med (alders)demens Hvordan ivareta en forsømt gruppe bedre? Sigurd Sparr Geriatrisk Avdeling UNN. Leder Nasjonalforeningen demensforbundet.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Oktober 2000 Prioriterte grupper - opplæring IKT og lokaldemokrati.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Møteplass for mestring
Bruker -og pårørendeskole
BRUKERSKOLE for mennesker som lever med en demenssykdom
Utskrift av presentasjonen:

PÅRØRENDESKOLER – ERFARINGER OG TIPS Kløveråsenseminaret 24. mai 2011 Prosjektleder/sykepleier Kirsti Hotvedt

DISPOSISJON Bakgrunn -Pårørendeskole – en kursmodell Gjennomføring - Deltakelse i utviklingsprogrammet - Forankring og etablering av pårørendeskole Brukertilfredshet -Pårørendes vurdering av kursopplegget Konklusjon

PÅRØRENDESKOLE - en kursmodell • Målgruppe er pårørende og nære venner av personer med demens • Gjennom faglige forelesninger og temabaserte gruppesamtaler får pårørende innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personer med demens, pårørende og miljøet rundt familien. • Sykdomslære, kommunikasjon, taps- og sorgopplevelser, rettigheter for pasient og pårørende og hvor man kan søke hjelp, er sentrale temaer på kurset. • Pårørende treffer andre som er i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på områdene.

PÅRØRENDESKOLE - struktur Arrangeres over flere samlinger (5 – 7) á 2-3 timers varighet, mest vanlig med en eller to uker mellom samlingene. Eksempel på samling á 2 ½ times varighet 5 minutter velkommen 50 minutter plenumsforelesning 15 minutter med spørsmål til foreleser 20 minutter kaffepause 50 minutter gruppesamtale 10 minutter avslutning gruppevis eller i plenum Avslutning gruppevis eller i plenum Kvalifiserte gruppeledere - kursmateriale – tilbud om transport til kursstedet - tilsyn av personen med demens for at pårørende kan delta

DELTAKELSE I UTVIKLINGSPROGRAMMET 37 Modellkommuner 34 etablert pårørendeskole, herav 5 interkommunale tilbud 2 videreutviklet allerede etablerte tilbud 1 videreutviklet samtalegruppe med problem løsnings- metode 5 Ressurskommuner Tromsø, Førde, Trondheim, Horten, Oslo v. Kirkens Bymisjon 10 Assosierte kommuner 6 pårørendeskoler, herav 3 interkommunale

MODELLKOMMUNER ETTER HELSEREGION N = 37

MODELLKOMMUNER ETTER FOLKETALL Kilde: SSB 2008

REGIONALE SEMINARER 14 regionale veiledningsseminarer i Flere av disse på videokonferanse 5 regionale erfaringsseminarer i 2009 Målgruppene: Kursansvarlige, gruppeledere, frivillige medarbeidere, representanter i arbeidsgrupper Kommunal administrativ ledelse, Fylkesmannen, demensforeninger, spesialisthelsetjeneste og høgskole Totalt 311 deltakere på seminarene

FORANKRING OG ETABLERING AV PÅRØRENDESKOLE SAMHANDLING PÅ ULIKE NIVÅER PÅRØRENDE- SKOLE Frivillige organisasjoner Kommune Spesialist- helsetjeneste Utdannings- institusjoner

SAMHANDLING PÅ ULIKE NIVÅER Intrasektorielt • mellom interne instanser i kommunens omsorgstjeneste Intersektorielt • mellom kommunal omsorgstjeneste, spesialisthelsetjeneste, frivillige organisasjoner, det private næringsliv Interprofesjonelt • mellom ulike yrkesgrupper Interkommunalt • mellom omsorgstjenestene i kommunene

INTERKOMMUNALE MODELLER Øker muligheter og tilgang! I mindre kommuner kan det være avgjørende for å rekruttere nok deltakere Kommuner med nær geografisk beliggenhet alternerer med hensyn til arrangementsted og hovedansvar for gjennomføringen

LOKALE ARBEIDSGRUPPER • Forankret i ledelsen • Kartlagt ressurser • Utformet kursprogram • Fordelt ansvarsoppgaver • Evaluert kursopplegget • Lagt planer for videreføring

VIDEOKONFERANSE SOM RESSURS EKSEPLER PÅ BRUKSOMRÅDER • Møtevirksomhet • Enkeltstående forelesninger • Undervisning og veiledning av gruppeledere • Regionale nettverkssamlinger • Som sentral del av pårørendeskole

VIDEOKONFERANSE SOM SENTRAL DEL • Møtevirksomhet med planlegging og evaluering på VK • Kursansvarlige på hvert sted tar ansvar for praktisk tilrettelegging lokalt • Opplæring i bruk av videokonferanse, gruppeledelse, veiledning på VK • Deltakere, kursledelse og gruppeledere samles på lokalt • Plenumssamlinger med felles åpning, forelesninger, og tid til spørsmål hver samling og felles avslutning siste samling på VK • Gruppesamtaler kan foregå lokalt, eller på VK hvis det totale deltakerantallet passer til én gruppe.

55 kurs ved 46 pårørendeskoler evaluert Totalt 1297 deltakere Evalueringsskjemaer til pårørende på siste kurssamling Svar fra 963 pårørende SPØRREUNDERSØKELSE BLANT PÅRØRENDE

RESULTAT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER PÅRØRENDE N = 963 Kjønn Kvinner: 77 prosent Menn: 23 prosent Slektskap Største gruppene døtre og ektefeller/samboere Gjennomsnittsalder 58.5 år yngste 16 år – eldste 92 år

RESULTAT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER N = 963 To tredjedeler var pårørende til personer med demens som bodde i eget hjem, en tredjedel til sykehjemsbeboere. En tredjedel av de hjemmeboende hadde ikke offentlig hjelp. Gjennomsnitt 4.8 år med symptomer på kognitiv svikt (varierte fra 1 år til 20 år) 76 prosent av deltakerne hadde ikke deltatt på foredrag/kurs om demens tidligere

RESULTAT FIKK PÅRØRENDE HJELP FRA FAMILIE OG VENNER? SvarAntallprosent Nei Ja Ubesvart Total De som opplevde at de ikke fikk hjelp fra familie og venner: 72 % var pårørende til personer med demens i eget hjem 43 % var ektefeller/samboere 29 % hadde ikke offentlig hjelp De som opplevde at de ikke fikk hjelp fra familie og venner: 72 % var pårørende til personer med demens i eget hjem 43 % var ektefeller/samboere 29 % hadde ikke offentlig hjelp

RESULTAT OMSORGSSITUASJONEN HVEM KUNNEN PÅRØRENDE SNAKKE MED OM SIN SITUASJON ? N = 898 FLERE AVKRYSNINGSMULIGHETER

RESULTAT HVORDAN FIKK DELTAKERNE VITE OM TILBUDET? N = 963 FLERE AVKRYSNINGSMULIGHETER

RESULTAT FAGLIG INNHOLD Pårørende vurderte temaene som aktuelle Pårørende vurderte gruppesamtalene som nyttige Lærte av å høre om andres erfaringer Fikk komme til orde i gruppene

KUNNSKAP - STØTTE - FELLESSKAP N = 963 To tredjedeler svarte at pårørendeskolen hadde bidratt til nye kontakter: • Andre pårørende73.2 prosent • Hjelpeapparatet49.2 prosent • Interesseorganisasjoner31.2 prosent

RESULTAT PÅRØRENDES OPPLEVELSE AV OMSORGSBELASTNING OG TAKLING AV OMSORGSOPPGAVER ETTER KURSET N = 823 (PROSENT) Grad av belastning UforandretAv og til bedre BedreTotalt Ikke eller litt belastende Middels belastende Svært belastende Totalt

RESULTAT HELHETLIG NYTTEVERDI N = 963 Grad av nytteverdiAntallProsent Ingen Til en viss grad Stor Ubesvart Totalt963100

KONKLUSJON • Administrativ forankring og samarbeid om etablering og drift sikrer kvalitet og kontinuitet • Lavterskeltilbud som inkluderer pårørende i alle faser av demensutviklingen; helsefremmende og forbyggende • Når ut til pårørende som ennå ikke har kommet i kontakt med omsorgstjenestene • Erstatter ikke den daglige oppfølgingen i omsorgstjenestene • Styrker kontakt mellom pårørende og mellom pårørende og helsepersonell • Genererer nye og differensierte tilbud til pårørende

Gjennom utviklingsprogrammet "Tilbud til pårørende – pårørendeskoler og samtalegrupper" har mange kommuner og demensforeninger etablert - eller har planer om å etablere pårørendeskoler for pårørende til personer med demens. Håndboka gir praktisk hjelp.

Håndboka bygger på erfaringer fra arrangører av pårørendeskoler og fra brukerevalueringer av slike tilbud rundt om i landet. Hensikten er å gi tips og råd om planlegging, organisering og drift. Hva børe det faglige innholdet være, og hvordan markedsføre for å nå flest mulig?

INNHOLD/KAPITLER • Innledning • Behov for pårørendeskole • Pårørendeskole – en kursmodell • Samarbeid og forankring • Personell, ressurser og økonomi • Markedsføring og rekruttering av deltakere • Praktiske sider ved kurset • Faglig innhold på kurssamlingene • Evaluering av pårørendeskolen • Videokonferanse som formidlingsform på pårørendeskole • Videreføring og oppfølging av pårørendeskole • Referanser • Aktuell informasjon

Det er utarbeidet nyttige maler – praktiske eksempler under kapitlene, som kan lastes med fra nettet Eksempel på maler Markedsføring og rekruttering av deltakere 1. Brosjyre med påmeldingsslipp Brosjyre uten påmeldingsslipp 2. Plakat 3. Annonse 4. Pressemelding Pressemelding – 10 gode råd 5. Følgebrev til distribusjon 6. Omtale til internett 7. Sjekkliste ved påmelding 8. Velkomstbrev til deltakere

Håndbok og maler kan lastes ned gratis fra Papirversjon av bok koster 50 kr.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Ta gjerne kontakt for mer info og tips Mobil Ta gjerne kontakt for mer info og tips Mobil