Saksgang og historikk

Tariffoppgjør Forbundsstyret myndighetsområde: Lede tariffbevegelsen slik at den blir i samsvar med forbundets og LO’s formål og de til enhver tid opptrukne retningslinjer Avtalen En tariffavtale er en avtale mellom fagforbund og arbeidsgiverforening om lønn, arbeidstid og andre forhold som angår de ansattes rettigheter i arbeidsforholdet. Avtalen En tariffavtale er en avtale mellom ett fagforbund og en arbeidsgiverforening om lønn, arbeidstid og andre forhold som angår de ansattes rettigheter i arbeidsforholdet. Det er alltid to parter i en tariffavtale. For å få gjennomslag for ”ny” avtale / overenskomsten må partene være enig. Det er ikke mulig for den ene parten å diktere innholdet i den nye avtalen. Kravene må med andre ord være mulig å gjennomføre, begrunnet utfra faktiske problemer og ikke minst mulig å argumentere for. Vi må selvfølgelig også være villig til å gå til konflikt for å få gjennomslag for kravene.

Tariffoppgjør Lov om arbeidstvister Regulerer: ansvar, erstatning og fredsplikten Arbeidsretten og saksbehandlingen Megling og meglingsforslag samt regler Straffebestemmelser HA §2.2 Fredsplikten Hovedlinjer for oppgjøret vedtas i representant-skapet i LO etter innstilling av sekretariatet

Tariffoppgjør Oppsigelsen FLTs overenskomster har varighet i 2 år. Utløp den 30. april Overenskomst for Tekniske Funksjonærer m/NHO Overenskomst for Hotell og Restaurant m/NHO Reiseliv Overenskomst for Arbeidsledere byggfag m/NHO Overenskomst for Tekniske Funksjonærer m/SAMFO Overenskomst for Tekniske Funksjonærer m/Glass og Fasadeforeningen Overenskomst for ASVL Overenskomst for OBOS Utløp den 30.11. Overenskomst for Arbeidsledere m/NHO Overenskomst for Arbeidsledere m/SAMFO Overenskomst for Arbeidsledere m/Landbrukets Arbeidsgiverforening Overenskomst for Arbeidsledere m/Glass og Fasadeforeningen

Tariffoppgjør Forhandlingene 1) Forbundsvise forhandlinger Tariffrevisjon kan foregå på to forskjellige måter: 1) Forbundsvise forhandlinger 2) Samordnet oppgjør Revisjonen kan også gjennomføres som en kombinasjon av de to: 1) Samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger 2) Samordnet – kombinert oppgjør Det finnes flere praktiserte oppgjørsformer: a)           Forbundsvise oppgjør der det sentralt forhandles om tariffen for et forbund under ett. b)           Fellesoppgjør der LO/NHO forhandler om en generell tariff for alle forbund. c)           Samordnet forbundsvise oppgjør er en kombinasjon av a) og b) der LO og NHO fastlegger en del sentrale trekk ved oppgjøret. De enkelte forbund og motsvarende arbeidsgiverorganisasjoner fører deretter tilpasningsforhandlinger innenfor den rammen de har fått tildelt av LO/NHO sentralt. d)           Samordnet - kombinert oppgjør er en variasjon av c) der staten og flere private næringsorganisasjoner blir enige om en avtale som i tillegg til c) om­ fatter statens økonomiske politikk (skatter, avgifter, subsidier) og dermed størrelsen av reallønna for LO's organiserte, bønder, fiskere m.fl. Ved avstemning over avtaler under b), c), og d) regnes alle de avgitte stemmer i organisasjonene sammen. Under hver oppgjørsform - også de forbundsvise - hører en rekke tariffavtaler av forskjellig størrelse.

Tariffoppgjør Forbundsvise forhandlinger De enkelte fagforbundene stiller selv alle krav innenfor rammen av LO representantskapets retningslinjer. Det blir forhandlet for hvert enkelt tariffområde. Særkrav Forbundet forhandler på særkrav som vedtas i forbundsstyret. Forbundet selv som utformer, fremmer og forhandler helt til avslutning. Forbundsstyret velger forhandlingsutvalg.

Tariffoppgjør Samordnet oppgjør Felles forhandlinger mellom hovedorganisasjonene LO og NHO. Generelle krav Krav ved tariffrevisjonen som gjelder alle avtaler. F.eks. lønnstillegg for alle grupper som omfattes av avtalene, lavtlønnstillegg, kortere arbeidstid eller sosiale ordninger (pensjonsordninger). LOs sekretariat innstiller til LOs representantskap de generelle krav som skal fremmes. Forhandlingsutvalget Forbundslederne i privat sektor utgjør forhandlingsutvalget sammen med LOs ledelse, som leder forhandlingsutvalget. Det fremmes ikke forbundsvise særkrav under samordnet oppgjør. Det finnes flere praktiserte oppgjørsformer: a)           Forbundsvise oppgjør der det sentralt forhandles om tariffen for et forbund under ett. b)           Fellesoppgjør der LO/NHO forhandler om en generell tariff for alle forbund. c)           Samordnet forbundsvise oppgjør er en kombinasjon av a) og b) der LO og NHO fastlegger en del sentrale trekk ved oppgjøret. De enkelte forbund og motsvarende arbeidsgiverorganisasjoner fører deretter tilpasningsforhandlinger innenfor den rammen de har fått tildelt av LO/NHO sentralt. d)           Samordnet - kombinert oppgjør er en variasjon av c) der staten og flere private næringsorganisasjoner blir enige om en avtale som i tillegg til c) om­ fatter statens økonomiske politikk (skatter, avgifter, subsidier) og dermed størrelsen av reallønna for LO's organiserte, bønder, fiskere m.fl. Ved avstemning over avtaler under b), c), og d) regnes alle de avgitte stemmer i organisasjonene sammen. Under hver oppgjørsform - også de forbundsvise - hører en rekke tariffavtaler av forskjellig størrelse.

Tariffoppgjør Kombinerte oppgjør Samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger LO og NHO fastlegger del sentrale trekk ved oppgjøret. De enkelte forbund og motsvarende arbeidsgiverorganisasjoner deretter tilpasningsforhandlinger innenfor den rammen de har fått tildelt av LO/NHO sentralt. Samordnet - kombinert oppgjør En variasjon av samordnet oppgjør hvor myndighetene medvirker direkte i oppgjøret f.eks. ved skattepolitiske tiltak e.l. som forutsetninger for oppgjøret. Oppgjørsformen LOs representantskap fastsetter retningslinjene før tariffoppgjøret og oppgjørsformen. LO representantskap skal møtes den 23.02.10 Det finnes flere praktiserte oppgjørsformer: a)           Forbundsvise oppgjør der det sentralt forhandles om tariffen for et forbund under ett. b)           Fellesoppgjør der LO/NHO forhandler om en generell tariff for alle forbund. c)           Samordnet forbundsvise oppgjør er en kombinasjon av a) og b) der LO og NHO fastlegger en del sentrale trekk ved oppgjøret. De enkelte forbund og motsvarende arbeidsgiverorganisasjoner fører deretter tilpasningsforhandlinger innenfor den rammen de har fått tildelt av LO/NHO sentralt. d)           Samordnet - kombinert oppgjør er en variasjon av c) der staten og flere private næringsorganisasjoner blir enige om en avtale som i tillegg til c) om­ fatter statens økonomiske politikk (skatter, avgifter, subsidier) og dermed størrelsen av reallønna for LO's organiserte, bønder, fiskere m.fl. Ved avstemning over avtaler under b), c), og d) regnes alle de avgitte stemmer i organisasjonene sammen. Under hver oppgjørsform - også de forbundsvise - hører en rekke tariffavtaler av forskjellig størrelse.

Tariffoppgjør Utforming av krav For å sikre organisatorisk forankring: Viktig at kravene er forankret i organisasjonen. Det er medlemmenes interesser vi skal ivareta i revisjonen. Medlemmene må derfor også delta i debatten. For å sikre organisatorisk forankring: Avdelingene inviteres i forkant av hver revisjon til å sende inn forslag til krav. Det avholdes tariffkonferanser. Administrasjonen behandler forslagene. Forslagene behandles i forbundsstyret. Forhandlingsutvalget settes med lokale tillitsvalgte i tillegg til forbundsledelsen.

Tariffoppgjør Uenighetsprotokoll Konflikt Forhandlinger mellom forbund og arbeidsgiverorganisasjon Enighet - Uravstemming Uenighet Uenighetsprotokoll Tvisten meddeles Riksmeglingsmannen Protokoll gjøres kjent for partene Midlertidig forbud mot arbeidsstans. Mekling Del av kurs i forhandlingskunnskap ”Klikke” gjennom prosedyrene med de forskjellig alternativene Hvordan blir det streik? Det skal mye til før det blir streik. Streik er et sterkt virkemiddel og er det siste middelte som brukes om partene ikke klarer å enes. Prosessen og prosedyrene er innrettet for å legge best mulig til rette for at tvister og uoverensstemmelser kan løses før streik. Lockout følger de samme prosedyrer. Enighet - Uravstemming Meklingsforslaget framsettes Tvungen mekling (4 d. på å finne løsning) Uenighet Uenighet Konflikt

Tariffoppgjør Konflikt (streik) Fortsatt konflikt Meklingsmannen kan innkalle partene etter (hver) 4. uke Enighet Uenighet Hvordan ender streiken? Frivillig voldgift brukes nesten aldri! Særskilte vilkår må foreligge før regjeringen tyr til tvungen lønnsnemnd (fare for live og helse – viktige samfunnsinteresser) Partene (betyr egentlig de streikende) gir disp. for å hindre at tredjepart blir rammet for å dempe mulige problemstillinger ”med fare for liv og helse”. Det er tradisjon i Norge for å respektere streikeretten. Til en viss grad kan det sies at olje har endret noe på dette. Fortsatt konflikt Varer helt til 1 av 3 løsninger avslutter konflikten (Partene finner selv) løsning Tvungen lønnsnemnd/ voldgift Frivillig lønnsnemnd

Tariffoppgjør Litt historikk 2009 Samordnet mellomoppgjør Generelt 1 kr. pr time fra 1.4 + 1 kr til div overenskomster 2008 Samordnet hovedoppgjør med forbundsvise tilpassninger Generelt 2,50 - kr pr time fra 1.4, matpenger 70,-, AFP fra 1.1.2010 Brev til/fra Jens Stoltenberg, OU fond økes 2007 Samordnet mellomoppgjør 2,50 kr pr time fra 1.4 + 1 kr pr time i lavtlønnstillegg 2006 Forbundsvist hovedoppgjør Generelt 1 kr pr time fra 1.5. Mat ved overtid heves til 67,- FLT får gjennomslag for bla kr 0,20 til støtteordningen, satsen er nå 90 øre pr time EVU, ny § 17 Arbeid offshore, my § 23 innleie av arbeidstakere

Tariffoppgjør 2005 Samordnet mellomoppgjør 2004 Forbundsvist oppgjør Fellesutvalg mot sosial dumping. Ellers et rent lønnsoppgjør med lavlønnsprofil. 2004 Forbundsvist oppgjør Regjeringen bidro med brev om tjenestepensjon som nå er gjennomført igjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ny bestemmelse om inn- og utleie. Redaksjonell endring av lønnsbestemmelsen teknisk funksjonær. 2003 Samordnet mellomoppgjør Formell dialog i forkant (gjennom uttalelse fra Kontaktutvalget) om lønnsutvikling ”…mer på linje med handelspartnerne”. Regjeringen bidro med kontingentfradrag, flere arbeidsmarkedstiltak og utvalg for deltidsarbeid. 2002 Forbundsvist hovedoppgjør FLT får gjennomslag for bla kr 0,20 til støtteordningen EVU, samt noen viktige presiseringer i lønnsparagraf i Teknisk Funksjonæravtalen. Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til avstemming blant medlemmene. Blir forslaget vedtatt, begynner den nye avtalen å gjelde fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling. Hvis forhandlingene er gått til mekling, kan Riksmeklingsmannen fremsette forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til avstemming. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt eller partene kan prøve ny mekling. Avstemmingen foregår samlet i samordnede oppgjør. I forbundsvise oppgjør foretas separat avstemming for de enkelte overenskomster. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen. Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemming om. Det er endelig og kan ikke overprøves.

Tariffoppgjør 2000 Samordnet hovedoppgjør med streik og resultat fra etterfølgende mekling. Tarifftillegg ble også avtalt for 2001. Partene ble enig om ferieutvidelse i 2001 og 2002. Regjeringen bidro med et brev om igangsetting av utredning om støtte under utdanningspermisjon. 1999 Samordnet mellomoppgjør Formell dialog gjennom egen konferanse med regjeringen og opprettelse av flere utvalg, herunder Arntsenutvalget. I det siste anbefalte partene i praksis en lønnsramme på 4,5% og det var enighet om mulige punkter i en EVU reform. 1998 Forbundsvist hovedoppgjør Sentrale forhandlinger mellom LO og NHO om en handlingsplan for EVU. Regjeringen medvirket gjennom et brev der en forplikter seg til i Stortingsmelding å følge opp denne. 1997 Samordnet mellomoppgjør Regjeringen medvirket i oppgjøret ved å medvirke til utvidelse av AFP og tilgodese de nye AFP årgangene (62- og 63 år) med skattefordeler og pensjonspoeng. Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til avstemming blant medlemmene. Blir forslaget vedtatt, begynner den nye avtalen å gjelde fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling. Hvis forhandlingene er gått til mekling, kan Riksmeklingsmannen fremsette forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til avstemming. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt eller partene kan prøve ny mekling. Avstemmingen foregår samlet i samordnede oppgjør. I forbundsvise oppgjør foretas separat avstemming for de enkelte overenskomster. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen. Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemming om. Det er endelig og kan ikke overprøves.

Innsendte forslag 3 avdelinger 8 forslag

Forslag Avd 4 Oslo/Akershus Overenskomsten for tekniske Funksjonærer med NHO. Forslaget bør vurderes å tas inn i alle overenskomster som omhandler rundskriv nr. 20/2009 Bilag 4 Avtale om korte velferdspermisjoner   Tilleggspunkt: Permisjon for aleneforeldre til å følge barn til fly, tog eller annen reisemåte, for å ha samvær med forelder som bor så langt unna at normal levering er umulig. Begrunnelse: Etter skilsmisser/samlivsbrudd skjer det ofte at en av partene flytter og samvær med felles barn blir en utfordring. Flere tilbakemelinger fra medlemmer viser at det er vanskelig å få permisjon for å følge barn som må reise langt for å ha samvær med annen forelder. Mange får beskjed om at de må ta fri og at permisjon på dette området ikke er nevnt under punkt om korte velferdspermisjoner. Dette er en belastning for en gruppe som allerede har nok utfordringer.

Forslag fra avd. 4 Oslo / Akershus Overenskomsten for tekniske Funksjonærer med NHO § 9.2 Overenskomsten for Arbeidsledere NHO Reiseliv§ 7. d Nytt avsnitt etter andre avsnitt. 9.2 De årlige lokale lønnsforhandlinger Lønningene for de tekniske funksjonærer skal vurderes og eventuelt reguleres en gang årlig til avtalt tidspunkt mellom partene. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Merknad: Når spesielle grunner foreligger, skal lønnsvurdering kunne foretas mer enn en gang om året. Eventuelle lønnstillegg gitt utenom det fastsatte lønnsvurderingstidspunkt er å anse som forskudd på etterfølgende lønnsvurdering/regulering, jfr. dog § 9- 8. Forhandlinger om de tekniske funksjonærers generelle lønnsnivå og lønnsutvikling skal føres med utgangspunkt i bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.   fortsettes…..

Forslag fra avd. 4 Oslo / Akershus Fortsettelse…… Før forhandlingene skal bedriften legge frem det nødvendige underlag, samt fremføre vurderingen av de fire kriterier. Økonomiske størrelser skal, med mindre særlige grunner foreligger, beskrives på en måte som kan sammenlignes fra år til år. ”I norske bedrifter som er en del av et utenlandsk konsern, er det den norske bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne som skal være utgangspunkt for forhandlingene” Ved den årlige vurdering og eventuelle regulering, kan de tillitsvalgte kreve å få opplyst hvilken økonomisk ramme bedriften har lagt til grunn for FLTs gruppe og for sammenlignbare grupper

Forslag Avd 108 Levanger Forslag til revidering av § 9 Lønnsbestemmelser, pkt 9.5 i Overenskomst for Tekniske Funksjonærer Teksten i §9 pkt 9.5 må endres eller slettes da den ikke er i bruk for innplassering i NHO’s lønnsstatistikk.

Forslag avd. 93 Sandnes og Jæren FLT - ASVL overenskomsten: § 4 Den ordinære arbeidstiden skal legges mellom kl 0600 og kl. 1700 og ikke overstige 7,5 timers dag. Hensikten med denne tilføyelsen er at det ikke skal være mulighet for å forlenge den daglige arbeidstid ut over 7,5 timer. § 7 B2 På forespørsel skal de tillitsvalgte få utlevert liste over alle ansatte hvor de individuelle lønningene fremkommer. Etter at HK- klubben ved Tollpost Globe vant fram i arbeidsretten om innsyn i alle ansattes lønninger mener vi at det er rett å ta dette inn i FLT – ASVL overenskomsten også. Dette kan være et nyttig virkemiddel for å forebygge sosial dumping m.a.

Forslag avd. 93 Sandnes og Jæren FLT - ASVL overenskomsten: § 19 De ansatte sikres en pensjon på minst 66% av brutto sluttlønn ved 30 års opptjening § 21 b) Inntil 5 dager k) Ved alvorlig sykdom i nærmeste familie eller hos personer som en til daglig har omsorg for kan gis permisjon med lønn i inntil 5 dager. (nytt pkt)