Friluftslivets betydning for folkehelse og samhandlingsreformen Oppstartkonferanse Regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse Vest-Agder fylkeskommune 8. november 2011 Friluftslivets betydning for folkehelse og samhandlingsreformen Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lychesv 23B 1338 SANDVIKA Tlf 67815180 friluft@online.no www.friluftsrad.no

Friluftsrådenes Landsforbund Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd. Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom egne tiltak og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd. Påvirke friluftslivspolitikk, lover og forskrifter, økonomiske rammebetingelser. Serviceorgan for medlemsfriluftsrådene. Kontakt med myndigheter og organisasjoner. 20 medlemsfriluftsråd med ca 180 medlemskommuner

Friluftslivets betydning for folkehelse Betydningen av fysisk aktivitet for helsa er vel dokumentert. Betydningen av fysisk aktivitet og naturopplevelser for psykisk helse er vel dokumentert. Friluftsliv – med både fysisk aktivitet og naturopplevelser – har i sum stor betydning for folks trivsel, fysiske og psykiske helse. ”Stilla rår i skogen. Stilla er så stor som om jorda var kveldsvøvd barn og himlen ei vakande mor.” H Børli

Friluftslivets betydning for fysisk helse Forskning viser at sykdomsrisiko forbundet med overvekt er betydelig redusert hos personer som er i god fysisk form. Fysisk aktive personer har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdommer som sine stillesittende jevnaldrende. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for å få høyt blodtrykk, type 2 diabetes og tykktarmskreft Fysisk aktive personer har lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet. Nordland fylkeskommune og Helsedirektoratet

Friluftslivets betydning for psykisk helse Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse” Nordisk Ministerråd Miljøverndepartementet 2009 Natur er det sterkeste antidepressiva. Uroa i kroppen forsvinner når jeg kan være fysisk aktiv i naturen. A Høgelid, 2007

Frisk i naturen - Et nordisk prosjekt Frisk i naturen" är ett gemensamt Nordisk projekt (2009-2011) mellan friluftslivets paraplyorganisationer och miljö- och hälsosektorn i respektive land. Projektet är finansierat av Nordiska ministerrådet. "Frisk i naturen" har till syfte att lyfta naturens relativt outnyttjade resurser för en förbättrad folkhälsa.  Mer forskning behövs men vi har tillräckligt med kunskap för att agera! Fokusområden: -Utomhuspedagogikk - Fysisk aktivitet på recept Psykisk hälsa Grönområden www.friskinaturen.org

Hvorfor er friluftsliv så viktig i folkehelsesammenheng ? Klassiske friluftslivsaktiviteter som turgåing, er de vanligste formene for fysisk aktivitet Friluftsliv står sterkt i befolkningen Tilrettelegging for friluftsliv er lite ressurskrevende for samfunnet og den enkelte Friluftsliv er lavterskel aktivitet som trenger minimalt med forhandsferdigheter og kondis Friluftsliv er livslang aktivitet Friluftsliv gir kombinasjon av fysisk aktivitet, naturopplevelse, ro og god sosial arena Folk ønsker å drive med friluftsliv for å bli mer aktive

Folk flest foretrekker natur og nærmiljø for å bli mer aktive Hvor aktiv er du? Hva slags aktivitet kunne du tenke deg å gjøre mer av? Aktivitet Alle spurte (%) N=1003 Driver ingen aktivitet i dag (%) N=20 Trene i helsestudio 19 Drive idrett innendørs 5 - Drive idrett utendørs 10 Drive fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet 64 67 Ikke noe/ønsker ikke å være mer aktiv 2 14 Sum 100 N= 1003 Synovate oktober 2010

Vi bruker ikke kunnskapen vi har Livsstilsjukdommene som skyldes manglende fysisk aktivitet, er sterkt økende. En stor og voksende del av befolkningen har psykiske lidelser. Flertallet av befolkningen driver langt mindre fysisk aktivitet enn anbefalingene fra helsedirektoratet. Samhandlingsreformens intensjon om å vri innsats fra reparasjon til forebygging er i ferd med å smuldre bort. Offentlige virkemidler brukes på tradisjonelt vis på tross av at vi har kunnskap om at utviklinga går i feil retning.

Samhandlingsreformen Det var en viktig intensjon å vri innsatsen fra reparasjon til forebygging. Kan fylkeskommunene være pådrivere for denne delen av samhandlingsreformen?

Vi bruker ikke kunnskapen vi har Hvis vi erkjenner at det trengs nye grep i vest-Agder for å møte folkehelseutfordringene som skyldes inaktivitet og mangel på naturopplevelser, hvorfor heter det da i forslag til planprogram: ”Føringer: Planarbeidet er i stor grad en videreføring av gjeldende fylkesdelplan.” Er det en føring som gir grunnlag for nyskaping og for å møte nye utfordringer ?

Norge kan snu inaktivitetstrenden fordi vi har særlige fortrinn: Kompetanse Ressurser Sterke organisasjoner Tradisjon for samarbeid mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner En unik friluftslivstradisjon

Hva skal til for å nå målsettinga om å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid? Bruke statlige ressurser klokt Supplere statlige tilskuddsordninger med egne midler Fremme en politikk for folkehelse – innen eget arbeid, sammen med kommunene - og utfordre staten

Hva skal til for å nå målsettinga om å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid? Aktivitetsvaner for livslang fysisk aktivitet hos barn og unge er grunnleggende. Tiltak som har hele befolkningen som målgruppe. Tiltak retta mot grupper med særskilte behov.

Friluftslivsarbeidet ivaretas gjennom tiltakskjeden med de 4 A’ene Arealer Allemannsretten Anlegg Aktivitet I arbeidet med friluftsliv som virkemiddel i folke- helsearbeidet må innsats settes inn i hele tiltaks- kjeden. Arbeidet må være en integrert del av nasjonal friluftspolitikk, og bl.a. avspeiles i Nasjonal handlingsplan for friluftsområder og Nærmiljøsatsinga – og i fylkesvise planer.

er en forutsetning for fysisk aktivitet Arealer og anlegg er en forutsetning for fysisk aktivitet Plan- og bygningsloven Sikring (tilskuddsmuligheter) Kan idretten og friluftslivet samarbeide sterkere om å ta vare på arealer for fysisk aktivitet? ”Som følge av innspill ved det offentlige ettersynet, er det i det reviderte plan- og utredningsprogrammet lagt større vekt på medvirking fra idretten og friluftslivet i det fastsatte planprogrammet”. Ringerike kommune

Spillemidlene er største og viktigste statlige tilskuddsordning for å fremme fysisk aktivitet Vest-Agder fylkeskommune fikk i 2011 26,6 millioner til fordeling til idrettsanlegg i kommunene. Av dette brukte fylkeskommunen 3 millioner, dvs ca 11%, til anlegg for friluftsliv. Det er mye i nasjonal sammenheng! I 2010 brukte fylkeskommunen ca 1,8 mill av spillemidlene til anlegg for friluftsliv. Vest-Agder fylkeskommune brukte ca 1,1 mill av egne midler til friluftsformål i 2010. – Rogaland 7,4 mill.

- et par utfordringer eller paradokser? Arealer og anlegg - et par utfordringer eller paradokser? Det er en stor utfordring at mange barn ikke kan svømme, og milliarder trengs til innendørs bassenger. I bestemmelsene om spillemidler heter det likevel: ”Utendørs badeplasser omfattes ikke av spillemiddelordningen, …” Skigåing er blant viktigste vinteraktiviteter og er livslang aktivitet med sterke kulturtradisjoner. Ingen statlige støtteordninger fins for preparering av skiløyper. Hva kan og vil Fylkeskommunen gjøre for å kompensere for disse urimelighetene i statlig politikk eller for å endre dem? Ønsker fylkeskommunen å være en politisk aktør i utvikling av folkehelsearbeidet?

Universelt friluftsliv? Alle har rett til aktivitet, opplevelser og samvær med andre i naturen, - men alle kan ikke utøve alle former for friluftsliv eller komme alle steder.

Hva gir et friluftsløft? Friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelser. Friluftsliv gir ro og stillhet, avslapping og mestring, og gode sosiale arenaer Friluftsliv er viktig for folkehelsa fordi det fremmer hele menneskets helse og trivsel

Hva gir et friluftsløft? Friluftsliv løser ikke alle utfordringer i folkehelsearbeidet, - men uten målbevisst satsing på friluftsliv blir det svært vanskelig å snu inaktivitetstrenden i befolkningen.