Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Overordnet mål med helsetjenesten: Mål : Samhandlingsreformen skal sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Målgruppe: Alle som har behov for helse- og omsorgstjenester Særlig oppmerksomhet på brukere med langvarige og sammensatte problemer og lidelser.

Utfordring: Vi blir stadig eldre 1970 1990 2010 2030 2050 1,2 1,6 0,4 0,8 2,0 Antall personer over 67 år 1970-2050 Tre hovedutfordringer: Utfordring 1. Befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom. Økt behov for helse- og omsorgstjenester. I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: 218 000 i 2007 320 000 i 2030 500 000 i 2050 SSB: Forventet levealder ved fødsel har økt med 27 år fra 1900. (2008: 78,3 for menn og 83 år for kvinner). Fram mot 2060 øker levealder med 8.8 år for menn og 7,3 år for kvinner (middelalternativet til SSB) Folk i Norge i 2050 500 000 over 80 år Dobling siden 2009 Vi blir 5-7 år eldre Kilde: SSB mellomalternativet

Helse og omsorgspersonell i kommunene 2000-2050 2020 100 000 50 000 2050 250 000 200 000 150 000 2040 2030 2010 Flere eldre – færre som jobber. Fra 2010-2060 vil antall eldre øke mye raskere enn den yrkesaktive befolkningen. I dag er det 100 yrkesaktive personer som ”brødfør” 21 pensjonister. I 2030 vil det være 100 yrkesaktive per 30 pensjonister og i 2060 er tallet steget til 40 pensjonister per 100 yrkesaktive. Derfor enda viktigere å unngå at personer faller utenfor arbeidslivet. Flest mulig må komme raskest mulig tilbake i arbeid etter sykdom . Arbeidskraftsbehovet Dersom økt levetid gir flere friske år, anslår SSB at arbeidskraftbehovet øker med vel 125 000 årsverk fram mot 2050. Dette innebærer mer enn en dobling i forhold til i dag. Utfordringen må ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og høyere utdanning og bedre økonomi til å møte og mestre alderdommen med. Manglende vekst i familieomsorg, er like viktig årsak til økt behov for arbeidskraft, som antall eldre er. Alle beregninger er utført av SSB på oppdrag fra HOD – og er dokumentert i egen rapport fra SSB. Behov for personell 250 000 i 2050 Dobling fra 2009 Kilde: SSB

Utfordring: Sykdomsbildet endres Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser

Stadig flere trenger dialyse 2015 3900 pasienter 2008 1160 pasienter 2008 Flere og flere trenger dialyse Dialyse: Nyrenes oppgave er bl.a. å rense blodet for avfallsstoffer, men når nyrene svikter, må blodet renses ved dialyse. Må gjøres 3x i uka . Kronisk nyresvikt skyldes oftest høyt blodtrykk og diabetes 2 . Behovet for dialysebehandling vil øke med 5 -15 prosent per år i tiden fremover. I 2015 vil mer enn 3 900 pasienter være i dialyse hvis 15% økning, mot 1150 pasienter i dag (2008). 2500 hvis 10% økning. En dialysepasient koster ca 1 million i året: En nyretransplantasjon koster 323 000 kroner (DRG-refusjon). Antall dialysepasienter: (dobling på ni år) 1998: 540 (63000 dialysebehandlinger) 2008: 1160 (143 000 behandlinger) 2015: 3900 hvis 15% økning – dette er realistisk tall. En av fire som startet med behandling for kronisk nyresvikt i 2005 var ikke kjent for avdelingen på sykehuset 4 måneder før behandlingen startet. Årsak: Sykdommen oppdages sent, fastleger vet ikke om pasientens sykdom. Samhandlingsreformen: Forebygging og tidlig intervensjon, økt vekt på fastlegens rolle i tverrfaglig team. 1998 1998 540 pasienter 1988 Kilde: Norsk Nefrologiregister

Utfordring: Brudd og svikt i tilbudet Stykkevis og delt: Kjeden av tjenester er dårlig koordinert og henger ikke sammen for pasienter som trenger tjenester over lang tid, fra kommune/sykehus og fra flere fagfolk. Ulike nivå – ulike mål: Spesilisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ulikt syn på hva som er målet med tiltak og behandling. I spesialisthelsetjenesten er målet å gjøre pasienten frisk, mens kommunehelsetjenesten har større oppmerksomhet på funksjon og mestring. Det fører til kommunikasjonssvikt og svikt i kontakt og samhandling om pasienten. Svikt i samhandling: Det svikter mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom avdelinger, mellom personellgrupper Rammer pasienten: Det er pasienter med sammensatte behov for tjenester som rammes og faller utenfor : Diabetes, kreft, kols, psykisk lidelser, rusproblemer, overvekt/fedme. Stykkevis og delt Ulike nivå – ulike mål Svikt i samhandling Pasientene rammes

Hvorfor samhandlingsreformen? Pasientens behov for koordinerte tjenester blir ikke møtt For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Flere å forsørge – færre i jobb truer økonomisk bæreevne

Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Nytt økonomisystem Spesialisthelsetjenesten Tydeligere prioritering på tvers I tillegg: IKT, FoU og kompetanse Hovedgrepene som skal svare på de tre utfordringene er: En klarere pasientrolle: Organisasjonene skal være med å påvirke hvordan vi skal få mer helhetlige pasientforløp. Navngitt kooordinator for de med sammensatte lidelser En ny kommunerolle som legger vekt på forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglige tiltak Endret finansieringssystem der kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et viktig element Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Legge til rette for tydeligere prioriteringer I tillegg: IKT, forskning og utdanning, kompetent helsepersonell

En klarere bruker- og pasientrolle En klarere pasientrolle Pasientforløp Pasientmedvirkning skal opprettholdes og videreutvikles. Pasienter og brukerorganisasjoner skal trekkes med i arbeidet med å få mer helhetlige pasientforløp, og de skal påvirke hvordan dette skal gjøres. Mer systematisk innsats for å analysere og beskrive gode pasientforløp Kontaktpunkt for pasienten/ koordinator Kommunene skal pålegges å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester, får en person som kontaktpunkt i tjenestene. Gjennomgang av regelverket Regelverket skal gjennomgås med sikte på hvordan pasienter og deres organisasjoner skal få en tydeligere rolle i pasientforløp. Rett behandling på rett nivå Sterkere brukermedvirkning Rett til koordinator – én fast person Lover og regler gjennomgås

Kommunens rolle Mellom sykehus og lokalsamfunn Nærhet til folk Strategisk rolle Analyse Fag- og kompetanse Langsiktig planlegging Kommunene har et strategisk midtbaneposisjon mellom spesialisthelsetjenesten og lokalsamfunn/ familie Kommunene har sin styrke gjennom sin nærhet til befolkningen og ved å være en helhetlig tjenesteleverandør med ansvar for mange oppgaver som ofte bidrar til, og er med på å avgjøre hvor godt helse- og omsorgstjenesten lykkes i å nå sine mål Utviklingen av framtidens kommunerolle vil innebære å videreutvikle kommunenes strategiske rolle innenfor: Analyse Fag- og kompetanseutvikling, prioritering av fagressurser og utvikling av en faglig bredde Helhetlig og langsiktig planlegging

Spesialisthelsetjenestens rolle Best på det de kan Riktigere oppgavedeling Veiledning og samarbeid med kommunene Mindre vekst i leger

Riktig spesialist Riktig nivå Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen kommer i juni Framtidig spesialiststruktur må tilpasses : Demografi og sykdomsbildet Riktig tiltak på riktig sted til riktig tid. 12

Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader DIABETES TYPE 2 – FORLØP OG KOSTNADER Kronikerne blir taperne i dagens system (Rus, psykisk syke, demente, kronisk syke). Vi har ikke insitamenter som motiverer til å skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og målrettet behandling for å unngå funksjonstap og uførhet. Dagens økonomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for å ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel – men det kunne også handlet om andre kronikere: Jo mindre man gjør tidlig, jo mer blir det å gjøre senere Ressursene må settes inn tidligere for å unngå komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - økt vekt på forebygging – råd og veiledning Fakta: Diabetes type 2: 120 000 kjent og 120 000 som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for å bli syk. Diabetes type 1: 25 000 (kan ikke forebygges) Dialyse: 132 000 dialysebehandlinger i 2007. 1 000 pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i året. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% økning). Fødsel Død Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

Samarbeidsarenaer Tverrfaglige team: rus, diabetes, kols, psykisk helse, demens, lindrende behandling Brukermedvirkning Koordinator

Nytt økonomisystem Vekst i kommunens rammer Kommunal medfinansiering Egne midler til forebygging: I statsbudsjettet for 2010 foreslås 230 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester, og 10 mill til evaluering, veiledning, kunnskapsoppbygging (Helsedirektoratet). De færreste kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Kommunale planer for forebygging skal lages. Det er viktig at kommunene ruster seg til å bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Vekst i kommunens rammer Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter

Vekst i kommunenes rammer En større del av veksten i helse- og omsorgssektoren som frie inntekter Forebyggende helsetjenester: 240 mill kr i 2010 En større del av den forventede veksten i helse og omsorgssektorens samlede budsjett skal komme i form av frie inntekter til kommunene Øke midler gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenesten i 2010

Nasjonal helse- og omsorgsplan Verktøy for prioritering En samlet helse- og omsorgspolitikk Konkretisere samhandlingsreformen Verktøy for mer helhetlige pasientforløp Planen er et virkemiddel for realisering og videreutvikling av en samlet nasjonal helse- og omsorgspolitikk og en konkretisering av samhandlingsreformen Planen er et verktøy for prioriteringer og beslutninger på tvers av forvaltningsnivåer Verktøy for bedre og mer helhetlige pasientforløp

Samhandling i statsbudsjettet 2010 Forebyggende helsetjenester: 240 mill kr Forskning: 33 mill kr Kommunesamarbeid: 33 mill kr Sykestueprosjektet: 8 mill kr Kommuner og distrikts- psykiatriske sentre: 50 mill Opptrappingsplanen for rusfeltet 5 mill kr Styrking av midler til oppfølging av samhandlingsreformen på 273 millioner kroner 240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester ( Frie midler til kommunene 230 mill, 6 mill til Hdir og 4 mill til Norsk idrettsforbund) 33 millioner kroner til forskning ( 14 mill til omsorgsforskning, 4 mill til allmennmedisinsk forskningsenheter og minst 15 av mill av basis-bevilgningen som Helseforetakene bruker til forskning skal gå til forskning rettet mot samhandling med de kommunale tjenestene) Videreføre 96 millioner kroner til samhandlingstiltak fra 2009. 33 millioner kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid 8 millioner kroner til sykestueprosjektet i Finnmark i 2010. 50 millioner kroner til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Samlet foreslås det bevilget 369 millioner kroner

Tidsplan samhandlingsreformen 2009: Norsk helsenett 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010: Ny helse- og omsorgslov 2012: Ny finansieringsmodell 2012: Iverksette ny lov og finansieringsmodell 2009 Prop 1 S (2009-2010), oppfølging av budsjettbehandling Forberedende prosjekter i påvente av Stortingsbehandling start 2009 Dialog, innspill 2009 2010 Fremlegg ny lov planlagt fremlegg 2010 Nasjonal helseplan planlagt fremlegg 2010 Dialog, bla knyttet til NHP, høring lov mv Videre utredninger, implementeringsaktiviteter 2011 Ny finansieringsmodell planlagt fremlegg 2011 Dialog 2012 Finansieringsordning og ny lov planlagt implementert 2012