FYSIKK 1 Hovedlinjene i den nye læreplanen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Astrofysikk Fysikk 1.
Advertisements

Den digitale dimensjonen i Samfunnsfag i grunnskolen Nå kommer vi og tar deg!
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Astrofysikk & Strålingslovene
Wiens forskyvningslov og Stefan-Boltzmanns lov
Stein Dankert Kolstø IFT
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Astrofysikk & Strålingslovene
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Stoffers byggesteiner og modeller.
Teknologi og forskningslære
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Hva er fysikk? Naturen er styrt av fysiske lover og prinsipper som beskriver og forutsier fenomener i naturen og universet Planetenes bevegelser Legemers.
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Videreutdanning astronomi
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
Læreplanen i eldre historie
Atomenes elektronstruktur
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Tidligere læreplaner.
Øving 6: Med utgangspunkt i Internett/Web teknologi skal vi se på hvordan vi kan opprette nye foretningsmodeller. Vi skal ta utgangspunkt i lærebok-produksjon.
Realfag ved Bergen Katedralskole Hva er realfag?
Kunnskapsløftet Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget.
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
LÆREPLANEN Matematikk Vg2 – hovedprinsipper. Struktur (fra
ERGO FYSIKK 1 Lærebok ● Studiebok ● Elevnettsted ● Lærernettsted.
Læreplanendringene i 1T/1P/2P/påbygging og de nye bøkene
Velkommen til Aschehougs matematikkurs
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Bruk av digitale stellarium i astronomiundervisningen Olav Holm Kvitsund Gymnas Landskonferansen for fysikkundervisning,
Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Velkommen til Newtonrommet!
Velkommen til: Debatt om ny læreplan i fysikk Norsk fysikklærerforening og Norsk fysisk selskap.
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen.
Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
REALFAG  Matematikk  Fysikk  Kjemi  Biologi  IT.
KUNNSKAPSLØFTET Ny struktur/nytt innhold i realfagene Den ”nye” eleven/studenten etter kunnskapsløftet.
Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.
Fysikk på Sandvika vgs Fredrik Gade. Fysikk? Fysikk handler om å observere beskrive prøve å forklare fenomener i naturen (hele universet)
Tolking av stråling fra verdensrommet
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 2.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Vurdering for læring i Fysikk 1
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
Hva er kulde og hva er varme.
Digital startpakke – Nettvett 3
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kjerneelementer under arbeid
Tittel på forskningsprosjekt
Atomenes elektronstruktur
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

FYSIKK 1 Hovedlinjene i den nye læreplanen Må sette inn bilde av forsiden til ERGO Fysikk 1! I denne gjennomgangen av læreplanen kan det kanskje gi variasjon hvis ordet innimellom gis til de som har skrevet om hvert emne slik at de kan bruke ca. 1 minutt på å fortelle hvilke endringer som er gjort i praksis.

De fem hovedområdene Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Fysikk og teknologi Læreplanen side 362 i læreboka. Jeg har flyttet denne fram i forhold til tidligere utkast. Jeg er litt i tvil om plasseringen av denne. Jeg ønsker også kommentarer til hva vi bør si til denne. Et poeng er at matematikk er nevnt som et eget hovedmål. (Kanskje litt paradoksalt når realiteten er at en del emner er tatt mer kvalitativt og at utledninger dermed er tonet ned.). Vi bør derfor diskutere hva vi sier om dette. Et annet poeng er den unge forskeren. Da kan det evt. gjøres et poeng av at vi har tenkt mye på at elevene skal kunne forstå hverdagsfysikk. Fysikk og teknologi handler mye om å forstå mer av virkemåten til alle de teknologiske vidundrene som vi omgir oss med. Det er sannsynligvis greit å ha denne oversikten i starten selv om jeg tenker at resten blir tatt mer kapittel for kapittel. Jeg ønsker forslag til layout til høyre. Skal vi for eksempel ha forsiden av grunnboka + første side fra hvert kapittel slik som er vist her fra naturfag?

Mindre detaljert læreplan Læreplanmålene bygger noen ganger på kunnskap som ikke er nevnt i læreplanen.   Noen emner er helt nye. Få emner fra dagens plan er helt ute, men noen emner fra dagens plan er tatt mer kvalitativt. Vi må evt. forbedre ordlyden og gjøre den mer positiv! Evt. kan framføringen være positivt vinklet. Forslag mottas med takk. Eventuelt si noe om hva som har vært utfordringer i arbeidet med boka og at vi mener at vi har løst dette på en god måte. (Hva som evt. sies her bør vi være enige om.)

Hva er nytt i den nye læreplanen? Helt nye emner i Fysikk 1: Astrofysikk Fysikk og Teknologi Emner som blir tatt mer kvalitativt: Termofysikken Bølger I tillegg er det noen andre forandringer som vi kommer tilbake til. Finpusse på denne

Stefan–Boltzmanns lov og Wiens Hertzsprung-Russell-diagram Astrofysikk Ny læreplan: Stefan–Boltzmanns lov og Wiens forskyvningslov Hertzsprung-Russell-diagram Stjerners livssykluser og hvordan grunnstoffer bygges opp i stjerner Standardmodellen for universets utvikling Nåværende læreplan: Ikke med i 2FY. Endringer i forhold til 3FY: Endring 1 Endring 2…. Vi bør nevne hva som er annerledes i forhold til gamle 3FY. Her kan det f. eks passe å gi ett minutt til Cathrine slik at hun kan oppsummere hva som er forskjellig fra 3Fy (Cathrine har best oversikt over dette – så jeg blir glad for innspill til de to siste punktene på lysbildet) Vi kan også nevne at de blir en økt om kosmologi de gangene det er aktuelt.

Termofysikk Ny læreplan: Gjengi og drøfte kvalitativt termofysikkens første og andre lov Nåværende læreplan: Varmekapasitet, smelte- og fordampingsvarme og kunne gjøre enkle beregninger i forbindelse med temperatur endringer og faseoverganger Beregninger med termofysikkens 1. lov og ha kjennskap til konsekvenser av termofysikkens 2. lov Trykk i gasser og væsker, oppdrift Tilstandslikningen for gasser Utfordring: Ikke miste hverdagsfysikken! CWT: JA! Dette var fint! RS. Skal vi kun vise forsiden eller slik som nå? Her kan evt. Rune få ordet i ett minutt når han er med. Her må vi få fram at det er en god del som er ute, men at noen begreper må avklares for å gi elevene forutsetninger for å forstå termofysikkens lover. Poengtere at vi har lagt stor vekt på at elevene skal forstå hverdagsfysikk. Må nevne muntlig at noe av det som er borte finnes i studieboka.

Fysikk og teknologi Ny læreplan: Ledere, halvledere og isolatorer, doping av halvleder Diode og transistor Lysdetektorer i digital fotografering og video Moderne sensorer Nåværende læreplan: Ikke med Denne kan tas relativt raskt de gangene det er en senere økt om teknologi. Vi kan henvise til senere økt de gangene det blir en økt om teknologi.

Bølger Ny læreplan: Definere og regne med begrepene frekvens, periode, bølgelengde og bølgefart, og forklare kvalitativt bøynings og interferensfenomener. Nåværende læreplan: Loven om refleksjon og brytning Kjenne til lysets fargespredning Gjøre rede for interferens og gjøre beregninger med dsinθ = nλ Gjøre rede for bølge- og partikkelmodeller for lys og kjenne til eksperimenter som støtter disse modellene sett i et historisk perspektiv Utfordring: Ikke miste hverdagsfysikken! Legge til rette for gode forsøk. Jan/Bjørn og evt. Rune 3 min tilsammen Her kan evt. Rune få ordet i ett minutt når han er med. Her må vi få fram at det er en god del som er ute, men at noen emner likevel må være med på en kvalitativ måte for å kunne forstå hverdagsfysikken.

Andre områder med endringer i den nye læreplanen Klassisk fysikk har beholdt mye av det gamle Nye emner: Alternative forklaringsmodeller Forskning og forskningsetikk Bruk av simuleringsprogrammer Dette er en kladd til et lysark der en evt. kan ha med noen flere endringer/nye emner. Se Cathrines innspill nedenfor. Her kan evt. Cathrine få ordet ett minutt eller to siden hun har skrevet kapittel 1. CWT: Denne siden skal vi tenke godt over. Her fletter vi inn vår helhetstenkning og grundighet i forhold til læreplanen RS: Her er det mulig å komme med innspill til tekst/utforming og annet forslag side fra boken å vise fram (bør vel være en side fra klassisk fysikk – må ses i sammenheng med hva som vises andre steder slik at vi får vist fram mest mulig av boka). (Første side i kapittel 2 er også flott, men kapittel 2 får en grundigere behandling senere.)