Nettbasert undervisning i forskningsetikk Universitetet i Oslo i samarbeid med NEM og NESH

Fem kurs Medisinsk forskningsetikk (1. gang 2001) Medisinsk og helsefaglig etikk (1. gang 2003) Forskningsetikk i humaniora og samfunnsfag (1. gang 2004) Etiske vurderinger ved kliniske utprøvinger (1. gang 2004) Medical research ethics in developing countries (1. gang 2007)

Tilblivelse Innmeldt behov fra forskere, institusjoner, sponsorer, og medlemmer av etikkomiteer Oppgave også for etikkomiteene: veiledning, forebygging, opplæring Forankret på TF, med samarbeidsavtaler med Filosofisk institutt og Medisinsk fakultet Tilgjengelighet av nettbasert læringsplattform: Classfronter, nå Fronter

Ambisiøse mål og forventninger Tverrfakultært samarbeid (ved UiO: medisin, farmasi, filosofi, nå til UiB og til universitet i Addis Abeba) Utarbeidelse av kurs over en pedagogisk mal: lesehjelp til ukeleksjoner, eksempler, oppgavetekster, pensum, lenker, tilgang bibliotekressurser Gruppedrevet aktivitet kun på nett, veiledning på nett Nye målgrupper (utenfor universitetet) Ikke spesiell utdanningsnivå: men minimum mastergradsnivå

Innfridd Kursene får godt skussmål (og kritikk fra andre faglærere for at jeg syr puter under armene på stud ved for eksempel å lage leseanvisninger) Nye målgrupper: forvaltning, industri, sykehus, sosialtjeneste: utfordrende og givende ”møte” mellom ulike aktører Når nye målgrupper fra hele landet Med ½ dags ”hands on” innføring funker Fronter for de aller fleste

Utfordrende Intern rekruttering av stud fra forskjellige fak på samme univ, enda vanskeligere hvis andre universiteter og utland (ingen fra med, ingen fra filosofi, noen få fra farmasi) Krav til mer enn kontakt på nett: ansikt til ansikt (fra tilbud om åpningsseminar til tre samlinger pr kurs) – alle kommer Stort behov for veiledning: må begrense til tider og avtaler Å utnytte mulighetene godt nok, for eksempel gjennom tilgjengelighet av lenker, video, film, arkivmateriale Studenter: mye vil ha mer (alle artikler tilgjengelig i pdf-format, osv)

Fronter tilpasset Beholder kun de funksjoner som følger mal Omdøper funksjonene hvis hjelper forståelse (for eksempel ”arbeidsrom”) Hvis opplæring for bruk nødvendig, viktig at den begrenser seg til de funksjonene som skal brukes! Å få en generell innføring i alle muligheter oppleves som for komplisert.

Gruppedrevet pedagogikk Vanskelig å få til, selv i trimmet arbeidsrom med gruppemapper osv Terskel høy, tekst blir stående Må sette arbeidskrav til deltakelse Må selv delta, men ikke først

Hva jeg har lært Nødvendig med obligatoriske arbeidskrav Frivillig tilbud blir ikke benyttet av utdanningene av studenter Frivillig tilbud blir ikke benyttet i videre- og etterutdanning Siste kurs er obligatorisk og matnyttig: må tas før man får anledning til å gjennomføre selve masteroppgaven, eksamen består i ferdig utfylt skjema til REK

Eksempel til etterfølgelse? Ja, kanskje: fordel: alle må ikke finne opp kruttet Kursene er alltid reviderbare Kursene i dag fokusert på ekstern forskningsetikk, men i liten grad på forskeretikk (intern vitenskapsetikk), hvor behovet ikke er størst for å forebygge åpenbar fusk, men for småskalajuks Kursene i dag har et grunnpensum – men det er vanskelig å enes om grunnstammen Utdanningene på master og drgrad bør ha obligatoriske kurs

Småskalajuks Cooking and trimming (Babbage): manipulering, seleksjon, Gjengivelse av andres arbeid Sitere primærkilder fra sekundærkilder Plagiat og parafrasering Uberettiget forfatterskap Bindinger til institusjon/oppdragsgiver: kompromisse, være snill osv. Trenger: Kurs i etisk skriving: Er med å utarbeide et nå for Ph.D. stud på TF

Mal for felles pensum Ego bygget på forståelsen i etikkomiteene, basert på historiske erfaringer og internasjonale retningslinjer m.m. Europeisk studie (DRZE) med forslag til felles pensum for undervisning i forskningsetikk, med utgangspunkt i Europakommisjonens Science and Society Action Plan Lanzerath, D. Research ethics and the problem how to teach it. Acta Medica Lituanica 2006; 13: 12-20.

Elementer til mal innen helsefag Generell bioetikk og forskningsetikk (inkl forskningsetikkhistorie) Distinksjon mellom forskning og klinisk praksis Metodiske problemer: risikovurderinger, bruk av samfunnsvitenskapelige metoder Lovgrunnlag Konflikter (habilitet, faglig uenighet, veiledere/studenter, motstrid mellom prinsipper)

Elementer forts Informert samtykke med unntak og vekting Uredelighet og god vitenskapelig praksis Behov for elementer til områder med særegne problemst: pediatri, psykiatri, embryoforskning, genetiske data, blodbank, kliniske utprøvinger Kommunikasjon og ansvar Reguleringer og politikk Fremgangsmåte for godkjenningsprosedyre

Elementer forts Oppdragsgivers rolle i forskning

Problemer For omfattende? Eks: Farmasi vil gjøre forskningsetikk obligatorisk: men kurset vi har laget blir ikke prioritert. Knut: lag et konsentrat: du får en hel dag. Det gir rett og slett ikke plass til ”felles mal” Hvordan skal man velge ut? Hvem skal velge ut? Eks. ualminnelig mange forespørsler om undervisning av studenter, jeg tilbyr nå heller undervisning av veiledere og studieansvarlige

Obligatoriske kurs Frivillig kurs tiltrekker de motiverte Bør legges inn som obligatorisk både på master- og doktorgradsnivå (kan selvfølgelig diskutere omfang, innhold, osv) Nettbasert, kan tilbys som samarbeid mellom institusjoner (alle behøver ikke å utarbeide nesten det samme) og evt også nasjonalt Eks. mitt siste kurs: kun UiO – og Addis Abeba – men ikke UiB ! Men det kommer. Mange snubletråder for tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid. Viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet.