Tariff 2014 – Lønn, arbeidstid, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til…

Agenda Bakgrunn – Trender i tiden Tema i årets oppgjør Lønn Arbeidstid Pensjon Hovedavtalen Beredskap

Bakgrunn – Trender i tiden

Internasjonale trender Den nordiske modellen – 1920-tallet Velferdsstaten i Norge Streikebølger og fagforeningsknusing på 1980-tallet Finanskrisen Verdensbanken (og EU)– krav om kutt i offentlige utgifter Oppsigelser og lønnsnedgang i Europa (og USA) Danmark – Folkeskolereform/arbeidstid

Fagforeningsknusing Utdanningsforbundet sendte 22. februar et støttebrev til American Federation of Teachers (AFT) og National Education Association (NEA), der vi uttrykte bekymring over guvernør Scott Walkers budsjettforslag i delstaten Wisconsin. Hard kamp i Wisconsin Guvernør Walker foreslo at ansatte ikke skulle kunne forhandle om annet enn lønn. Han vil i tillegg at offentlig ansatte betaler en større del av inntekten sin til egen pensjon og sykeforsikring. Walker foreslo opp til 30 prosent kutt i utdanningsbudsjettet. Dette er et klart forsøk på å svekke fagforeningene, og grasrotopposisjonen mot guvernørens forslag spredte seg raskt over flere stater.

Må forsvare offentlige tjenester Må forsvare offentlige tjenester! Randi Weingarten, president i AFT, sier dagens situasjon er den farligste hun har opplevd. Under forkledning av ”reformer”, ”effektivitet”, ”dele byrdene” og ”stramme beltene” forsøkes det å svekke offentlig ansattes pensjoner og skyve offentlige skoler og tjenester over til det private.

Videoer Utdanningsforbundet video Spill av Hell no! Spill av

Arbeidsmiljølov Tilsettinger Arbeidstid Krav om økt midlertidighet Oppsigelsesvern Arbeidstid Krav om utvidelse av normalarbeidsdagen Ulempetillegg Turnusordninger (Vetorett)

Sykelønn Regel Løsning Full lønn fra første dag Full lønn i ett år ved sykdom Fulle rettigheter igjen etter opptjening i 26 uker Løsning Karensdag Press på å si opp del av stilling man er ufør i

Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Arbeidstid Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil – lavtlønn eller utdanningsgruppene) Pensjon Hovedavtalen Arbeidstid

KS Staten 800 Tariffområder Medlemsgrupper / antall medlemmer Forhandlingsstart KS De største medlemsgruppene i tariffområdet KS, som omfatter alle kommuner og fylkeskommuner foruten Oslo, er lærere, skoleledere, førskolelærere og styrere + FAS-grupper 93 000 3. april Oslo kommune De største medlemsgruppene i tariffområdet Oslo kommune er lærere, skoleledere, førskolelærere og styrere + FAS-grupper 8 000 8. april Staten De største medlemsgruppene i statlig tariffområde er arbeidsplassene knyttet til høgskoler, universiteter og kompetansesentra. 2 250 7. april PBL Private Barnehagers Landsforbund er en interesseorganisasjon for private barnehager. 5 750 Spekter Spekter omfatter en rekke tidligere statlige virksomheter, blant annet helseforetakene hvor Utdanningsforbundet har de fleste av sine medlemmer, de fleste i barnehager. 800 Virke De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer jobber i private skoler og barnehager 1 500 KA Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) er en organisasjon for kirkelige organer og organisasjoner. De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer jobber i barnehager. 200 FUS Utdanningsforbundet har rundt 500 medlemmer i FUS-barnehagene. 550

Utdanningsforbundets krav i KS levert UNIO

Utdanningsforbundets krav i KS levert UNIO (2)

Tariff 2014 - prosess Unio vedtok sine overordnede krav ca 15. mars Tariffstart 3. april. (Forhandlingsperiode 3.4-1.5) Meklingsstart 2. mai. (Meklingsperiode 2.5-ca 22.5) Meklingsløsning -> Ingen streik (Uravstemming) Ikke meklingsløsning ->Streik

Dessuten: Riksmeglingsmannen kan samordne fristene i off.sektor. TARIFFOMRÅDE KS: Frister for megling og plassoppsigelse før streik etter Arbeidstvistloven Plassfratredelsens endelige omfang 4 dager før. Dessuten: Riksmeglingsmannen kan samordne fristene i off.sektor.

Lønn

Anslag for den økonomiske utviklingen 2013-2014 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2014 SSB og Finansdep. SSB Finansdep. Årslønnsvekst 3,5 3,8 Prisvekst 1,9 1,6 Reallønnsvekst Arbeidsledighet 3,4

Frontfagsmodell og forholdet mellom de ulike tariffområder (slik det har vært) Industrien (NHO-området) forhandles først og legger som frontfag de økonomiske rammer for de påfølgende tariffoppgjør. Kronetilleggene som avtales legger i praksis også føringer på profilen for etterfølgende tariffoppgjør. En utvidet frontfagsmodell omfatter også lønnsutvikling for funksjonærer i industrien året før (NHO-området) Staten fungerer i praksis som ”frontfag” for offentlig sektor. Hovedtariffoppgjøret i staten legger den økonomiske rammen og føringer på profilen for tariffoppgjøret i KS-området og det parallelle oppgjøret i Oslo kommune. Hovedtariffoppgjøret i KS legger igjen økonomiske rammer og føringer for profilen for det parallelle tariffoppgjøret i Oslo kommune. Den økonomiske rammen for arbeideravtalen består av et beregnet overheng fra foregående år + anslag for sentrale lønnstillegg inneværende år + antatt gjennomsnittlig glidning inneværende år , avtalte sentral tillegg og en anslått glidning inneværende år. Lønnsutviklingen for funksjonærer blir først avklart i løpet av høsten og den beregnede lønnsveksten for funksjonærer blir en del av det utvidede forntfaget året etter gjennom en vekting mellom arbeidere og funksjonærer i indistrien (etterslep). Utdanningsforbundet legger til grunn en utvidet frontfagsmodell for våre tariffkrav. Det innebærer at det også må tas hensyn til lønnsutviklingen for funksjonærer i privat sektor når de økonomiske rammene for oppgjøret i offentlig sektor skal forhandles. Dette er en forutsetning for at lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor og mannsdominerte funksjonærgrupper i privat sektor ikke skal fortsette å øke.

Holden III Satt ned ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 av regjeringen Stoltenberg II. Ekspertutvalg som skulle vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover. La frem sin rapport 3.12.2013 (NOU 2013: 13) Konklusjoner: Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for resten av økonomien. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart, bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Profilen i oppgjøret i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Særlig kan prioriteringene være en utfordring i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellene er mindre enn i privat sektor.

Praktisering av frontfagsmodellen Økonomisk ramme Må være minst på tilsvarende nivå som for industriens samlete grupper Med en lik økonomisk ramme er det i praksis umulig å minke lønnsgapet Etterslep på ½ prosent Profil Grupper med høyere utdanning må sammenliknes med tilsvarende grupper i det private Holden 3 peker på at lavtlønnsprofilen de siste oppgjørene har bidratt til at grupper med høyere utdanning sakker bakut

Anslag for ramma under lønnsoppgjøret i KS i 2013   Årslønns-vekst kap 4 kap 4B kap 4C Generelt tillegg 0,75 % min 3.100 kr 0,54 0,56 0,5 Overheng 2,7 2,8 2,6 Glidning i 2013 0,3 0,1 20 år sikringsbestemmelsen 0,15 0,0 Anslag for ramma for oppgjøret per 1. mai 2013 3,6 4,0 3,2

TBU februar 2014 Årslønnsvekst 2012 - 2013 Årslønn 2013 Overheng til 2014 Industri i alt 4 528 100 - industriarbeider 3,5 420 500 1,75 - industrifunksjonærer 4,25 651 000 2,25 Varehandel i Virke-bedrifter 442 100 2 Finanstjenester 6,7 640 500 0,5 Statsansatte Kommuneansatte* 448 500 skoleverket* 3,25 497 000 0,25 - øvrige ansatte i kommunene* 432 000 0,75 Spekter helse 3 502 700 -0,25 Øvrige Spekter-bedrifter 476 000 * andre tall i TBSK

Gjennomsnittlønn i 4C i perioden 2005 - 2013 Nøkkeltall fra TBSK Alle kap. Kap. 4 Kap. 4B Kap. 4C Kap. 5 Kap.3.4.2 Årslønnsvekst 2013 3,7% 3,6% 3,9% 3,2% 4,5% 4,0% Lønnsglidning 2013 0,6% 0,3% 0,5% 0,1% 3,0% 2,5% Lønnsglidning 3 siste år 0,2% Antall årsverk 329 274 293 541 214 940 78 602 22 702 13 031 Lønnsmasse i mill. kr. 146 941 126 334 (86%) 87 701 (59,7%) 38 625 (26,3%) 12 364 (8,4%) 8 243 (5,6%) Overheng til 2014 0,4% 1,2% 0,9% Gjennomsnittlønn i 4C i perioden 2005 - 2013 Årslønn 2005 Årslønn 2013 Lønnsøkning Kommuneansatte 317 000 448 000 41,2 % Skoleverket 369 000 497 000 34,8 %

Arbeidstid

Arbeidstid - Krav-Tilbud Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer fordelt på inntil 45 uker. Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver m.m. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. (utdrag) Reduksjon i årsrammene for undervisning og en tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning. Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket. Utdanningsforbundet krever en tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk ledelse av skolen.

SFS 2213 – Hva som er problemet. To utfordringer! KS sine krav er en trussel mot kvaliteten i skolen KS vil flytte arbeidstid fra tiden elevene er på skolen til tiden elevene er på ferie Lærerne vil få mindre tid til forberedelser, etterarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring og vurderingsarbeid. KS krever at lærerne skal kunne undervise mer. Dette vil også gå på bekostning av for- og etterarbeid, og vil samtidig med all sannsynlighet medføre økonomiske nedskjæringer i skolen KS sitt krav er en trussel mot forhandlingsretten og forhandlingssystemet. Den norske modellen bygger på forhandlingssystemet. Vår system sikrer arbeidstakerne forhandlingsrett på lønn og arbeidstid, og sikrer medbestemmelse på innholdet i arbeidstiden. Modellen sikrer forutsigbarhet for arbeidsgiver gjennom at streik kun kan skje ved reforhandlinger. KS vil bryte med dette systemet, og frata lærerne (og siden andre grupper) forhandlingsrett gjennom sentrale avtalebestemmelser om arbeidstid

Ragnhild Lied til representantskapet 13. februar 2014 Den striden vi står oppe i om arbeidstidsavtalen for lærarane, handlar om den framtidige lærarrolla. Sjølvsagt er ikkje dette den einaste saka som vil avgjere dette, men problemstillinga er sett på spissen av KS sitt krav om full styringsrett over lærarane sin tidsbruk. Det handlar rett og slett om vi skal utvikle oss i retning av å bli ein profesjon, med den status, dei plikter og det ansvaret det inneber. Eller om vi skal bli læringsfunksjonærar i eit system der dei faglege vurderingane og avgjerdene om korleis jobben skal gjerast, blir tatt i styringslinja med bistand frå eksterne ekspertar utan ansvar for det som faktisk skjer i praksis.

Hva skjer nå? 1000-vis av lærere skriver i aviser og på nettet om hva som gir kvalitet i utdanningen. Målet er å overbevise politikere, foreldre og resten av opinionen at vi som fagfolk vet hva som ikke virker og hva som virker. Ledelsen (Lied, Skyvulstad og Handal), fylkesledere, lokallagsledere og tillitsvalgte på alle nivåer er mye i media og skriver innlegg og har uttalelser knyttet til både forhandlingsretten og kvalitet i utdanningen – men det viktigste akkurat i fasen fram til 1. mai er fremdeles «Stemmen fra klasserommet»

Pensjon

Pensjon Blir neppe et sentralt tema i offentlig sektor Unntaket er uførepensjon Uførepensjon skal skattlegges som inntekt, ikke pensjon Må gi høyere sats, på grunn av høyere skatt. Skal gi samme netto -men utregninger viser at en del av våre medlemmer taper en god del.. LO ønsker tariffesting av bred pensjonsordning for privat sektor – NHO vil ikke at dette skal være tema

Hovedavtalen

Hovedavtalen Forhandlingene om ny HA brøt sammen i januar, med den konsekvens at denne også går inn i hovedtariffoppgjøret. Unio krever endringer som sikrer medbestemmelsen bedre der man organiserer seg med parlamentarisme, interkommunale selskap, og andre styringsformer der det kan være krevende å finne de rette arenaer for medbestemmelse Det er uenighet ved hvorvidt KS Bedrift kan skilles mer ut, dette kan få alvorlige konsekvenser for pensjonsrettigheter