Skalldyrkonferansen 2009 Stavanger 02.11 – 03.11 Skjell – og skalldyrnæringen i Norge – noen betraktninger Alf Albrigtsen – pensjonist FHF - Fondet

Avgrensning av innlegget Kort historikk – prognoser og føringer Noen forutsetninger – kunnskap, samarbeid/samhandling, tillit, m.v. Situasjon for de viktigste arter for intensiv oppdrett og for dyrkning. Er det liv laga og hvilke grep bør tas? Noen vurderinger av fangstbare skjell – og skalldyr arter og andre arter. Strategi og tenkning fra start for utvikling av Intensiv oppdrett av marine arter – laks/ørret strategi Ekstensiv – blåskjell – landbruksstrategi - kompensasjonsstrategi Hatt større oppmerksom på aktører/områder som ikke har lyktes, enn overfor aktører/områder som har lyktes!! Hvis det er mulig, er det gjort; hvis det er umulig, skal det bli gjort” Charles A. de Calonne (1734-1802)

Noen tidligere prognoser – som også har gitt politiske og faglige føringer for den nasjonale satsning Rådsmøte i Norges Teknisk – Naturvitenskapelig Forskningsråd 1984  Torsk ikke laks Professor Arne Jensen, NTH/NTNU 1 000 000 t oppdrettstorsk i år 2000 100 000 t oppdrettslaks i år 2000 Havbruksutvalget 1985 – 87 – Optimisme ”..nasjonalt program for kveite i kommersielt oppdrett innen 1995..” ”.. må også arbeide videre med arter som torsk ..” ”.. det må opprettes et nasjonalt forskningssenter for marine stamorganismer ..” ”.. for å kunne styre reproduksjonen hos kveite og annen marin fisk ..” ”.. det stilles store forventninger til oppdrett av røye… ” ”.. Norge har spillvarme fra smelteverk for produksjon av 12 – 14 000 t piggvar …” ”.. arbeide vider med arter som har bedre markedsmuligheter enn blåskjell og østers ..” ”.. haneskjell, stort kamskjell og hummer i intensiv oppdrett …”

Salg 2007 2008 Ting tar tid ………………… Torsk 11 000 t 16 500 t Kveite 2 300 t 1 500 t Blåskjell 2 700 t 2 000 t Kamskjell 6 t 28 t Østers 4 t 3 t Andre arter 30 t 11 t Laks/ørret 750 000 t 755 000 t

Nøkkelkrav til næringsvirksomhet – inklusiv marine ressurser Bærekraft – ressurs, miljø, helse Internasjonal konkurranseevene – en forutsetning Fire nøkkelfaktorer Naturressurser – biologisk/økologisk/topokrafiske forutsetninger Menneskelige ressurser – kompetanse Energi Kapital Bærekraft ressurs, miljø, helse økonomi Hvorfor har vi ikke lyktes med eks. blåskjell, havbeite, m.v.? Kommer tilbake til det etter hvert.

Rammebetingelser – Hvem/hva påvirker og hvem bestemmer Rammebetingelser – Hvem/hva påvirker og hvem bestemmer? Hvordan fremme det som fremmer? Hvordan hemme det som hemmer? Mål: Optimalisere forutsetningene for de viktigste aktørene og det som påvirker.

Hovedutfordringsområder – fiskeri/akvakultur - gode sirkler I arbeidet med utvikling av marin sektor har løsning av flaskehalser og problemstillinger alltid stått sentralt. For sektoren er dette først og fremst knyttet til: Forsknings – og utviklingstiltak (FoU) – som omfattet tiltak for løsning av forvaltningsrelaterte og verdikjederelaterte problemstillinger. Offentlige rammebetingelser – juridiske og økonomiske. Nærings – og bedriftsutvikling – Tiltak av felles karakter og tiltak for enkeltaktører. Tiltak og føringer innenfor og mellom disse hovedpilarene må henge sammen. Fra erfaringsbasert  kunnskapsbasert Økonomisk bærekraft

Gjennomgående suksessfaktorer – gode sirkler Utvikle fornuftig kombinasjon mellom rivalisering og samarbeid om fellestiltak. Systematiske oppbygging av en kunnskaps – og innovasjonskultur – Har manglet for skjell? Oppbygging av en samarbeids- og samhandlingskultur - partnerskap Oppbygging av en holdnings - /tillitskultur – clûsterkultur Aksept for; at forvaltning og næring har (stort sett) samme mål, men har ulike roller å ivareta.

Først litt om marine ressurser – spesielt innenfor grunnlinjen Akvakultur Intensiv – laks/ørret, marine arter, mv. Semiintensiv – havbeite hummer og kamskjell Ekstensiv – blåskjell Fiskeri Tradisjonelle marine arter LUR – arter – hvitfisk, pelagisk, pigghuder, skjell, alger, m.v. Tang og tare Marine ressurser nede (mikroorganismer) og oppe i næringskjeden (sel, hval) Større fokus i fremtiden på Privatisering av allmenning – rettigheter Bevaring av arts mangfold (inklusiv bl.a. lokale/regionale torskestammer) og vern Bevaring av gyte -, oppvekst -, innsig områder, m.v.

Hva har en - sett ut fra et nasjonalt ståsted - ikke lyktes med? Blåskjell – undervurdert behov for kunnskap – biologisk/produksjon, teknologi og marked. Med unntak av Trøndelag liten eller ingen omsetning. Til nå (nesten) bare utgifter for staten!! Marine arter – torsk og kveite – er det liv laga? Havbeite – dagens juridiske rammeverk for forvaltning skaper bare konflikter og gir ikke (liten) verdiskapning. Fangstbare skjell – og skalldyr arter – bra utvikling i noen regioner, men gjennomgående dårlig sett ut fra et nasjonalt ståsted.

Situasjonen i grove trekk Blåskjell Biologiske forutsetninger er i store trekk tilstede – enkelte områder bedre en andre. Samlet sett har næringen representert mer problemer og utgifter en inntekter for staten og for private aktører. Mange konkurser!! Manglende målrettet innretning av de økonomiske virkemidlene og bruken av disse. Dette gjelder både midler til forskning og til utvikling. Bortsett fra Trøndelag liten eller ingen verdiskapning – Tre selskap i regionen omsetter skjell hver måned. Tjent penger over tid. To selskap står for 90/95 % av innlandsomsetningen, de største opp mot 450/500 t/år. Et selskap eksporterer i bulk til kontinentet. Produksjonsnettverket (i Namdal og Helgeland) til ett selskap i Sør – Trøndelag utgjør ca. 50 % av den seriøse dyrkerkapasiteten i Norge.

Forts. - blåskjell Mer opptatt av å løse problemer for de som ikke lykkes, enn å gjøre de som lykkes enda bedre. – Vi ser konsekvensen av det. Landbruks – og kompensasjonstenkning (noe har gått galt) eks. Sognefjorden. – Dyrke i liten skala og eksport i stor skala – henger dette sammen? Har næringen vært grunnleggende ærlig i forhold til Produksjons potensiale Kvalitet Leveringsdyktighet Volum – markedet krever en viss volum Ønsket rask vekst i forhold til gradvis vekst - konsekvensen av det!! Spørsmål: Hvor er det liv laga og hva må gjøres for å få mest mulig ut av eks. offentlige midler til forskning og til utvikling?

Forts. Havbeite – hummer og kamskjell Store planer og mål som ikke har slått til – ingen eller meget lite verdiskapning. I forarbeidene til havbeiteloven ble det antatt at en lovbeskyttet rett til fangst av arter utsatt i havbeite var en forutsetning for å skape lønnsom næringsvirksomhet. Ikke tilstrekkelig forutsetning for å lykkes!! Norge er alene om å etablere havbeite med eksklusiv privat rett fangstrett på åpne sjøarealer av stort omfang. Da havbeiteloven ble vedtatt, ble det lagt for liten vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kommersialisering. Innretning av det juridiske rammeverket har skapt og skaper betydelig konflikter Marine arter (torsk, kveite, steinbit, m.v.) Både staten og private aktører har brukt betydelige midler over flere år. Gjennomgående meget dårlig lønnsomhet/økonomi og fremtidige muligheter er usikker!! Spørsmål: Har eks. intensiv oppdrett av torsk, kveite og steinbit en framtid?

Hva bør gjøres? Blåskjell Satse off. midler mot få selskap og få områder – bruke disse som referanseselskap/- områder. Ta behovet for utvikling av kunnskap på alvor – ikke kopiere fra andre land. Rimelig bra utvikling på innlandsmarkedet – men skal næringen få nasjonal næringspolitisk betydning må veksten rettes mot eksportmarkedet Utfordringer med algetoksiner, gyting flere ganger i året, værforhold, m.v. Optimalisering av produksjon – yngelsamling og matskjellproduksjon krever ulike forhold. Todelt produksjon vil samlet sett kunne gi et langt bedre resultat. Krav om kontinuitet og stabilitet i levering – utvikling av langtidslagring/teknologi og større clüstre – I Europa er blåskjell en sesongvare (stort sett). Arbeidsgruppe nedsatt av KRD – Savner spesielt medlem med markedskompetanse og kanskje også næringsaktører fra eks. Irland. Her er det behov for å ”snu alle steiner” og tenke nytt.

Havbeite Status for havbeite – Evalueringsrapport mars 2009. Fra Havbeitelov til Lov om akvakultur – Eksklusiv fangstrett på store sjøarealer – Behov for endring av det juridiske rammeverk. Havbeite er fremdeles i en forsøksfase Etablert på manglende kunnskapsgrunnlag - behov for kunnskapsoppbygging Arealbehov, konflikter og organisering av havbeite Forutsetning - utvikling av organisasjonsmodeller – ulik grad av eksklusiv fangsrett – kystsamfunnsmodell Konsentrere virkemidlene mot få referanseanlegg for hum -mer og kamskjell. – Utviklingsprosjekt over 5 år med en kyst -samfunnsmodell. Etablering av strategiske selskap off./priv.?? Norges Fiskarlag og/eller FHL må ta dette videre i systemet.

Marine arter (intensiv oppdrett)– må vi tenke helt nytt? Startet vi med torsk, kveite og steinbit fordi de var våre ”gamle kjente venner”. Skulle vi sett på hvilke andre marine fisker som har større verdi og stort kjøttutbytte? Kan klimaendringer/temperaturøkning gi nytt grunnlag for nye arter? Er det tid for reell test av eks. lysing (høykost art? Bør vi få sterkere trøkk i oppdrett av leppefisk??

LUR – arter – fangst og dyrking Fangstbare skjell – og skalldyr arter - i enkelte regioner rimelig bra utvikling på taskekrabbe, kongekrabbe, kamskjell, sjøkreps og etter hvert også kongsnegl, kråkeboller, hjerteskjell, strandsnegler og ulike typer alger (eks. sukkertare). Midt-Norge - taskekrabbe (7000 t til 15 – 20000 t) – kamskjell (900/1000 t til 3 – 4000 t) - blåskjell (1500/2000 t til 5000 t) – kongsnegl (til 3 – 5000 t) – sjøpølse (usikkert) – hjerteskjell (spanske interesser) – strandsnegler og strandkrabbe (interessenter) - interessante planer om dyrking av alger (eks. sukkertare) – maneter (forsøk på gang) - utvikling av ROV – teknologi vil kunne effektivisere høsting, men også representere forvaltningsutfordringer. Integrert fiskeri/havbruk – polykultur på ulik trofisk nivå – leppefisk fangst/oppdrett – sukkertare (ta opp næringssalter) – m.v. – Planer og tenkning på gang i Trøndelag.

Maneter Internasjonalt lang tradisjon med fangst og bruk av maneter i kostholdet (direkte og/eller som ingrediens) og innen medisin. Det foregår nå utnyttelse av maneter utenfor USA, rundt Australia og i flere land i Asia. I tillegg gjennomføres forsøk med oppdrett av maneter (fra 2001 i Australia). Hva med Norge? Betydelige mengder i norske farvann – mest aktuell er glassmanet (Aurelia arita) – eks. Beistadfjorden inne i Trondheimsfjorden ca. 20 000 t biomasse. Flere andre fjorder (spesielt terskelfjorder) Kan opptre i store konsentrasjoner og trives best ved lav saltkonsentrasjon. Bestanden veksler mye. Aktuell redskap er pelagisk trål (om dagen) og semipelagisk eller bunntrål (om natten).

Fangsting Pelagisk trål om dagen Bunntrål om natta Fra prøvetokt med F/F ”Gunnerus” Trondheimsfjorden april 2007

Hvorfor beskatte og utnytte maneter? Problemområder Akvakulturnæringen Beskatter larver og yngel av en rekke kystnære marine ressurser (torsk, sei, sild, flatfisker, m.m.). Båttrafikken langs kysten – kjølevannssystemet Mulighetsområder Maneter er et konsumprodukt (til dels høykost) i eksisterende marked Medisin og farmasi Som tilsetning til fôr for oppdrett? Selv om produktet er ukjent i Norge finnes teknologi og kompetanse internasjonalt

Sukkertare – dyrking – også som integrert havbruk Behov for areal (eks. kombinere med havvindmøller) og tar opp næringssalter Noen anvendelser ………… Bioenergi - biodisel Fjordforbedring – oppretting av økosystem – opptak av næringssalter Jordforbedring Konsum Rekruttering (rødliste arter) Integrert havbruk

Integrert utnyttelse ……………..

Drøbak kråkebolle

Sjøpølse ….. lekkert??

Nam, nam…..???

Polykultur – Prosjekt for Ryfylke – bassenget?? På ulik trofisk nivå Laks – blåskjell – tare Begrunnelse Unngå eutrofiering – tar ut næringsalter Mer biomasse på mindre areal Bedre blåskjelltilvekst Mindre investeringer Bedre miljø for laks

HVA MÅ TIL FOR Å LYKKES? – Generelle forutsetninger ved utvikling av nye arter Systematikk – forutsigbarhet - langsiktighet Satse i oppbyggingen på de mest seriøse aktører på sjø/land – praktiserte ulikhetsprinsipp – egeninteresse som drivkraft Kapital (risikovillig/tålmodig) – enkeltaktører og/eller gruppe av aktører – Fornuftig fordeling mellom offentlig og privat (bidra fra første dag) Godt organisatorisk opplegg – riktig kobling mellom næringsaktører og deres organisasjoner (faglig/økonomisk), FoU - institusjoner, forvaltning og økonomisk virkemiddelapparat. Viktig og avgjørende – noen som tar en sterk rolle (eks. FHL) som initiativtaker, katalysator, pådriver og oppfølger spesielt i første utviklingsfase og under oppfølging.

OPPSUMMERING - KONKLUSJON Mulighetene er tilstede …………. Men …. Det kreves systematisk og målrettet satsning gjennom næringsutøvere (sjø/land) som er mer en «vanlig» interessert og ikke minst oppbakking fra myndigheter på ulike nivå. Dette er nyskapning og innovasjon i praksis, men resultatene kommer ikke av seg selv. MOTTO: Alt er mulig uansett. Er du «sterk nok i troen», ta aldri nei for et endelig svar. Men: «Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig.» romersk forfatter

Takk for oppmerksomheten