Hvilken rolle kan staten spille for å styrke Oslo som en sterk innovasjonsaktør internasjonalt? 09.45-10.00: Hvilken rolle kan staten spille for å styrke Oslo som en sterk innovasjonsaktør internasjonalt? Innleder: Direktør Toril Mølmen, Innovasjon Norge, Region Oslo, Akershus og Østfold   Internasjonalt Forum 18. november 2011 Toril Mølmen Direktør Oslo, Akershus og Østfold

Innovasjon Norge – her har du oss! 2

Om å vite hvor du står og hvor du skal… FoU som kilde til innovasjon og vekst Entreprenørskap som kilde til innovasjon og vekst Markedsorientering som kilde til innovasjon og vekst

Prosentandel næringslivsfinansiering ved UoH-institusjoner i 2009 i forhold institusjonens totale FoU-budsjettet (totalbudsjettet i mill kr til hver enkelt institusjon i parentes) Mangler vi en næringsrettet UoH sektor i Oslo, hvor ønsker vi oss veksten i høyere utdanning som vil komme i de nærmeste årene? Vi mangler i alle fall en erkjennelse av vår situasjon. Kilde: NIFU/FoU-statistikk   1 UNI Research er i 2009 flyttet fra Universitetet i Bergen til instituttsektoren. 2 (Andre - Omfatter Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen, Norsk Lærerakademi, Handelshøyskolen BI, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmet Høgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Kilde: NIFU/FoU-statistikk

Prosentandel kjøp av FoU fra forskningsinstitutter og UoH i forhold til næringslivets totale FoU innsats i 2008. (Fylker med næringsliv som kjøper FoU på mer enn 50 millioner kr er tatt med.)

Norge er Europas nest mest entreprenørielle land! Norske gründere ser store muligheter I de innovasjonsdrevne økonomiene er gjennomsnittlig TEA 5,6 % (Norge 7,7 %) De innovasjonsdrevne økonomiene som deltar i GEM innbefatter 18 europeiske land, USA, Australia, Japan og Sør-Korea.   I de fleste av disse landene har TEA nivået vært svak fallende fra 2009 til 2010. Hellas har i 2010 en klar nedgang, noe som i stor grad kan tilskrives gjeldskrisen i landet. Frankrike får i 2010 en økning i TEA, etter mange år med relativt lave TEA verdier. Norge er på tross av en nedgang i TEA i 2010, fortsatt helt i europatoppen i entreprenøriell aktivitet. Norge er Europas nest mest entreprenørielle land!

Men.. norsk entreprenørskapskultur produserer bedrifter med lave vekstambisjoner I gjennomsnitt har 30,8 % av tidligfase entreprenører i Norge i perioden 2008 til 2010 ambisjoner om å ha 5 eller flere jobber i løpet av de kommende 5 år.   Av de 17 innovasjonsdrevne økonomiene kommer Norge på 11. plass i forhold til vekstambisjoner. Resultatet reflekterer at det fortsatt er viktig å arbeide for å øke ambisjonsnivået blant norske entreprenører. Betrakter vi andelen av entreprenører i Norge som har ambisjoner om å ha 20 eller flere ansatte om 5 år, rangeres Norge langt høyere. Dette indikerer at den norske entreprenørskapskulturen produserer mange bedrifter med lave vekstambisjoner, forholdsvis få i mellomsjiktet med moderate vekstambisjoner, og relativt høyere andel med ambisjoner om høy vekst.

Vi trenger flere bedrifter med vekstambisjoner Kun en prosent av norske oppstartsbedrifter uttrykker høye vekstambisjoner (GEM2010). Tre prosent av norske nyetablerte bedrifter står for 60% av veksten Avgjørende for norsk verdiskaping å lykkes med høyvekstforetak. Et lite antall vekstforetak står for det meste av av ny omsetning og nye arbeidsplasser. Norge er nr 2 i Europa mht entreprenørskap (GEM2010). Hele 7,7% av befolkningen er involvert i slik aktvitet (GEM2010) og ca 50.000 nye bedrifter ble etablert i 2010 (SSB). Men vi hadde ønsket oss flere vekstbedrifter. Vi har en entreprenørskapskultur i Norge som ikke fremmer vekstbedrifter. Av våre entreprenører er det ca 1% som har større vekstambisjoner (GEM2010) og i løpet siste 10 år er det kun 1,3% som realiserte en vekst (SSB) som kvalifiserte til betegnelsen vekstselskap. Vekst i norske bedrifter kan ikke (bare) realiseres gjennom å produsere mer av det vi allerede gjør, men ved å få mer betalt pr enhet vi selger. Vi må rette oss mot markeder utover Norge (vårt hjemmemarked tilsvarende halve Paris by), og vi må levere kunde- og markedstilpassede varer og tjenester. Det kundene vil ha, på den måten kundene ønsker, på det tidspunkt de ønsker. Da betaler de mer. Den norske entreprenørskapskulturen produserer for mange bedrifter med lave vekstambisjoner . Av de 17 innovasjonsdrevne økonomiene kommer Norge på 11. plass i forhold til vekstambisjoner. Vi klarer ikke å omsette denne tidligfase gründeraktiviteten i nye bedrifter tuftet på innovative ideer som har et vekstpotensial. Innovasjonshøyden og vekstambisjonene må løftes. Vilje til vekst er avgjørende . Kun 1,3% av norske bedrifter kvalifiserer som vekstforet Landets mest entreprenørielle region 6,5 % er involvert i oppstart, 4,7% i nyetablert bedrift , TEA 10,9% Flest involvert i veletablerte bedrifter 10,2% Flest involvert i entreprenørskap med høyt potensial (15,6% av TEA) Andreplass i nedleggelse av bedrifter. Dynamikken i næringslivet er høyere enn landsgjennomsnittet. Noe overraskende Scorer Akershus høyere enn Oslo både på antall etableringsforsøk, nyetablerte bedrifter, veletablerte bedrifter og på nedleggelse av bedrifter. .

NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Raufoss NCE Subsea NCE Oslo Cancer Cluster NCE Culinology NCE Systems Engineering Kongsberg NCE NODE NCE Micro- and Nanotechnology NCE Energy and Emissions Trading

Arena-prosjekter juli 2011 Lønnsomme Vinteropplevelser Nye prosjekter 2011 Arena Beredskap Innovative opplevelser Ingen nye prosjekter i Oslo i 2011! Arena Smart Grid Services Omegaland Smart Water communities cluster Windcluster Mid-Norway Arena Frukt og bær akvARENA Norwegian Offshore Wind MediArena Helse i Valdres Oslo Medtech Maritime Cleantech West Arena Helseinnovasjon Arena Offshorefartøy Vannklyngen Arena Ocean of opportunities Arena Magica Arena Eyde IKT Grenland Arena Usus Arena Fritidsbåt

Forskning viser at bedrifter ofte er bedre tjent med å samarbeide enn å konkurrere Bediftnettverk er samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter for å styrke bedriftenes: • Samarbeidsevne Innovasjonsevne • Konkurranseposisjon • Lønnsomhet Stikkord er: • Tydelige og felles mål • Knyttet opp mot viktige utfordringer for deltakerne Markedsorientering Innovasjonsevne Konkurranseposisjon Lønnsomhet

Produkt-forbedringer Norske bedrifters investeringer i innovasjon Hvor penger blir investert Siste 10 år Hva dette gir tilbake (ROI) Siste 10 år Kilde: Doblin analysis Men hva er egentlig problemet med produktorientering? Her har man forsket på hundrevis av ulike innovasjonsprosjekter på tvers av bransjer gjennom 10 år. Det at Produktforbedringer gir liten avkastning i forhold til investeringen, betyr ikke at norske bedrifter skulle slutte med dette. Men de må se produktforbedringer - og også andre innovasjonsmuligheter - i en helhetlig sammenheng. Finans Prosess. Tilbud Leveranse Forretnings-modell Nettverk/ allianser Støttepro-sesser Kjerne-aktivitet Produkt-forbedringer Løsn.- system Service Distr. kanaler Merkevare Bruker-opplevelse 12

Vi trenger mer markedsorientering som ledestjerne for innovasjon Markedsorienterte bedrifter Har større suksess med FoUoI Vokser mer Høyere eksportandel Flere ansatte Bare 14 prosent av norske bedrifter er markedsorienterte Hovedtema i dette nummer er markedsorientering. Bare 14 prosent av norske bedrifter er markedsorienterte. Kan vi leve med det? Dette viser tall fra en fersk undersøkelse fra analysebyrået Damvad. Bedriftene våre er også mindre markedsorienterte enn svenske og danske. Ellers i bladet skriver vi om muligheter, årsaker og utfordringer, og ser på hva vi kan gjøre for at norske bedrifter skal bli mer markedsorienterte. Vi har også mange gode eksempler på at det er mulig. Ulstein Group, Norwegian, Salma og Ekornes er noen av de som virkelig har fått det til. Nordic Innovations MMI-program – en kartlegging av 100 nordiske bedrifters innovasjonsfokus. 70% av nordiske bedrifter hevder å operere i et sterkt konkurranseutsatt marked Bare 40% av disse har ifølge dem selv, en innovasjonsstrategi Mens bare 20% legger ned mye innsats i innovasjonsarbeidet. Og.. de fleste som jobber med innovasjon er stort sett opptatt av produkt- og tjenesteforbedringer. Ill: Fete Typer

Innovasjon i forretningsmodellen basert på hvordan skape og kapre verdier i bedriften! Alle foretak har en forretningsmodell – god eller dårlig… Modellen skal altså være et metodisk rammeverk for nettopp å beskrive Forretningsmodellen. Her er eksempel på hvordan en kan beskrive en forretningsmodell via 9 byggeklosser. BusinessModelCanvas – fra boka BusinessModelGeneration skrevet av Alexander Osterwalder & Yves Pigneur, Wiley forlag 2010 BusinessModelCanvas – fra boka BusinessModelGeneration skrevet av Alexander Osterwalder & Yves Pigneur, Wiley forlag 2010 14

T-VIPS har lykkes i å bli verdensledende innen distribusjon av video og bilder Om vi går gjennom og ser hva de har gjort, skårer de godt på de fleste av Innovasjon Norges innovasjonsindikatorer. De har gått fra 0 til 100 mill. i omsetning på svært kort tid! Økonomisk Rapport 7/2011

Hva kan Innovasjon Norge bidra med Vi skal mobilisere næringslivet til vekst gjennom økt markedsorientering , og at vi dermed får mer ut av FoUoI. Vi skal legge til rette for økt samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter, med særskilt fokus på å utløse potensialet i de sterke næringsklyngene. Vi skal mobilisere og bidra til vekst hos nye og etablerte bedrifter med store vekstambisjoner, særlig i klynger og prioriterte sektorer. Norge har potensial til å bli verdens mest innovative land. Potensialet ligger hovedsakelig på tre områder. Dette budsjettinnspillet viser hvordan Innovasjon Norge mener at potensialet kan utløses. Med bakgrunn i vår tette kontakt med norsk næringsliv mener vi følgende:   For det første må offentlige virkemidler i større grad legge til rette for økt samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter, og at de tilpasses behovene til de sterke næringsklyngene. For det andre må det legges til rette for at bedrifter i mye større grad utvikles med utgangspunkt i kundenes behov og internasjonale trender. For det tredje trenger lovende norske gründere og vekstbedrifter kapital i helt tidlig fase, før såkornkapital er relevant.

Vi vil sette sammen alle våre tjenester for de bedrifter som vil og har potensial - Wind Energy - Bio Energy - Offshore Wind - Energy trade Finansiering Profilering Nettverk Kompetanse Miljøteknologi- ordningen Kompetanse Navigator-prosjekter: ”Vind og hav” gjennomført i 2009 med 10 bedrifter ”Energieffektiversering” i Kina startet i 2010 med 7 bedrifter ”Solenergi” initiert i 2010 Hjemhentingsprosjekter / Markedsrapporter fra ulike internasjonale marked: Vind og hav, Energieffektive bygninger, 2. generasjons drivstoff, Carbon Capture and Storage (CCS) Støtte til kompetansemateriell: nettstedet fornybar.no, sammen med ENOVA, NVE, NFR Brosjyren ”Veiledning for innovatører i energimarkedet” har blitt utgitt på oppdrag fra Innovasno Norge og ENOVA Generell kompetanseoverføring innen IPR, design, EU-programmer, internasjonalisering Nettverk Støtte (finansiering og rådgivning) til: ARENA: 1) Vindenergi (Midt-Norge), 2) ”Norwegian Offshore Wind” (Vestlandet), 3) Bioenergi Innlandet NCE (Norwegian Centres of Expertise): Miljøvennlig handel (Halden) Norwegian Energy and Environment Consortium (NEEC): Driftes av IN Beijing Norsk – Tysk Energiforum Regionale nettverk og møteplasser: OREEC, Green Business Norway, Teknologisk Møteplass, Clean Tech Mid-Norway, Clean Tech Scandinavia Profilering 7 norske pavilijonger i 2010 på internasjonale messer med sidearrangement. Har initiert et ”omdømmeprosjekt” innen offshore vind Finansiering til ”Fornybar energi og miljø”: Tilsagn i 1. halvår 2010: MNOK 143 og 35 000 operative timer. Tilsagnet var fordelt på: Tilskudd: MNOK109 og Riskolån og Lavrisikolån: MNOK 33. De største tilskudd fordelte seg på: IFO/OFU: MNOK 30, DU-tilskudd: MNOK 37, Bioenergiprogrammet: MNOK 13. Miljøteknologiordningen: KNOK 140 er avsatt fra NHD til støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg, hvorav KNOK 100 er øremerket til 2. generasjons biodrivstoff. Søknadsfrist er 15. oktober. Det er registert stor interesse og forventet flere søknader. Rådgivning 17 17

Les mer i Innsats – også på iPad Innsats nr. 2 – 2011 Markedsorientering: Fra gode produkter til solide merkevarer Kan lastes ned på App Store Som en av de første i det “offentlige”, har vi laget magasinet vårt Innsats for iPad. Magasinet kan lastes ned gratis fra Apples App Store. Nå kommer nr. 2 av Innsats.   Det er laget et eget design og funksjonalitet spesielt for iPad, men magasinet finnes også på nettsidene våre i helt ordinært pdf-format, og i en papirversjon. Hovedtema i nr. 2 er markedsorientering: Fra gode produkter til solide merkevarer. Innsats handler om innovasjon og innovasjonspolitikk magasinet kommer ut to ganger i året. Innsats retter seg særlig mot målgruppene stortingspolitikere, departementene, fylker, kommuner, andre opinionsledere, samt alle andre samarbeidspartnere Innsats har et opplag på 10 000 eks. Dette nummeret lanseres på debattmøte om markedsorientering 16. november på Stratos i Oslo. Vi ønsker å få i gang en diskusjon i sosiale medier, og har lagt ut noen spørsmål på Innovasjon Norges Facebook-side. Den som leser Innsats på iPad blir ledet rett dit ved et lite klikk. Leserne av papirversjonen må skrive inn Facebook-lenka på sin egen PC. VI ønsker også å lede folk til diskusjonssiden via Twitter og innovasjonnorge.no.