Prosesstyring som styringsverktøy

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef.
Advertisements

Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
SMED8005 Communication of Science/Forskningsformidling 02. juni 2009
Berit Johnsrud May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Nettprosjekt Kundeservice på nett •Bakgrunn –SiT hadde gamle nettsider med mye og utdatert innhold og funksjonalitet •Formål –Bidra til at.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Øystein Pedersen Dahlen
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Private høyskolers rapportering til departementet
Strategikart 2011 med noen gjennomgående mål
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
«Forbedringsprosess(en)»
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Resultater fra en undersøkelse i 7 kommuner med vekt på uteområder Rapport august Kostnader ved universell utforming i kommunene.
Klare mål for kvalitets- og miljøarbeidet Nye utfordringer krever nye tanker: Skal vi sertifisere oss? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar.
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Helse Sør Kvalitetsstrategi Ingrid Risland Helse Sør RHF
Strategisk planarbeid og rapportering i private høyskoler
KVALITET I HØYERE UTDANNING
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Om å jobbe aktivt med sitt lederskap
Departementets styring og styrenes rolle
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Evaluering av UiOs kvalitetssystem 2013 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet Studiekomiteen
Prosjektavslutning og sluttrapport
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Kvalitetsreformen -svaret på dagens utfordringer i høyere utdanning? Av Sonni Olsen Rektor, Høgskolen i Finnmark.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Kvalitetssikring ved Høgskolen i Østfold. 2 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved HiØ ble godkjent høsten Hovedtrekk i NOKUTs evalueringsrapport:
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Ny lov om universiteter og høyskoler Ot.prp. nr. 79 ( )
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Hvorfor ha en plan? Virksomhetsplan = tydelighet og fokus Tydelighet
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
I den prosessorienterte organisasjon spør man
Verktøy for å kartlegge holdninger
RIS-metoden for prosessforbedring
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Asker - mulighetenes kommune
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Samarbeid og medbestemmelse
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Selge et produkt eller en tjeneste
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Viken adm prosjekt 5: kompetanse
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Prosesstyring som styringsverktøy Kvalitetssystem og Virksomhetsplan 22. Januar 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef

Hvorfor denne innlegget? Bakgrunn: Deltaker i arbeidsgruppe som skulle planlegge og gjennomføre et "NPH/seminar om analyse- og planarbeid i private høyskoler" Diskusjon i arbeidsgruppen rundt rapporteringen til departementet Komplisert å rapportere Utfordring å navigere seg på nettet for å ta ut riktige rapporteringskriterier Uoversiktlig og komplisert struktur på nettet (hva er gjeldende?) Dobbeltarbeid Bruker mye tid på å konvertere våre mål inn i departementets mal En mal mest praktisk for departementet? Hva brukes rapporten til? Hvem leser denne? Fordeles statsstøtten på bakgrunn av denne eller studiepoengsproduksjon som rapporteres gjennom studentdata til DBH? Hvorfor ikke levere inn det vi allerede har av rapporter? Sektormålene er like de kriterier (NOKUT) og lovverk (UH-loven) vi allerede følger Spørsmål fra gruppen; Hvordan styrer vi?

Hvordan styrer Markedshøyskolen? Mange ulike systemer som sikrer kvalitet i prosessene som gjennomføres på Markedshøyskolen Drifts- og rapporteringssystemer Læringsplattform Økonomisystem Studentsystem Markedsføringssystemer Kundeoppfølgingssystemer Kvalitetssystem Styringssystemer/verktøy Virksomhetsplan

Virksomhetsplanen Styringsverktøy ved Markedshøyskolen Kvalitetssystemet

Strategi for Markedshøyskolen Hva ønsker vi at Markedshøyskolen skal være? Hva ønsker vi at Markedshøyskolen skal strekke seg mot? Hvordan skal vi nå målene våre? Vi utvikler strategier for hvert mål. For å nå visjonen må vi velge; hva skal vi gjøre og hva skal vi ikke gjøre Når valg er tatt må vi ta konsekvensen av valgene Visjon Strategier Målene skal hjelpe oss med å nå visjonen Målene forteller oss om vi er på rett vei Hvilke mål skal vi ”jakte på” i kommende strategiperiode? Mål Hvilken posisjon har Markedshøyskolen og hvilken posisjon ønsker vi at Markedshøyskolen skal ha? hvordan skal vi posisjonere oss? hva skal våre komparative fortrinn være? hvorfor skal studentene velge oss? Posisjon De personlighetstrekk som vi ønsker at Markedshøyskolen skal identifisere seg med Verdiene skal kjennetegne Markedshøyskolen i alt vi gjør Kjerneverdier Hvem er Markedshøyskolen til for? Hva skal Markedshøyskolen levere? Misjon

Mål kategoriseres inn i 4 perspektiver Student (perspektivet ser på oss gjennom studenten øyne. Det definerer hvordan vi skal skille oss fra konkurrentene for å kunne tiltrekke oss studenter. Hva skal våre fortrinn være?) Student Visjon Strategisk plan Medarbeider Økonomi Økonomi/finans (det finansielle perspektivet skal si noe om hvilke økonomiske mål som må nås for å tilfredsstille virksomheten) Medarbeider (perspektivet er fundamentet i virksomhetens fremtidige evne til å oppnå suksess). Interne prosesser Interne prosesser (perspektivet beskriver prosessene og aktivitetene som er kritiske for å nå målene i kundeperspektivet og det finansielle perspektivet).

Systematisering - styringskort

Virksomhetsplanen Virksomhetsplanen tar utgangpunkt i høyskolens strategi og de strategiske mål som er etablert for strategiperioden Virksomhetsplanen gjelder for et år av gangen Alle mål og aktiviteter er kategorisert inn under de 4 perspektivene – student, økonomi, interne prosesser og medarbeider Planen gir en detaljert oversikt over hvilke aktiviteter som skal utføres i løpet av året og som skal sikre at etablerte mål nås Planen er utgangspunkt for budsjettprosessen Virksomhetsplanen skal tydelig vise for de ansatte de mål høyskolen har og hvilken retning den går for å nå disse Mål og aktiviteter i virksomhetsplanen vil bli fulgt opp gjennom året og evaluert og rapportert i slutten av året til høyskolen internt, konsernledelsen og til styret for Campus Kristiania

Styringsverktøy Virksomhetsplanlegging Kvalitetssystem

Kort om systemet Studentperspektivet til grunn for utformingen/design av systemet Med NOKUT`s krav om studentperspektivet i tankene opprettet høyskolen i felleskap en ”verdikjede” som bestod av alle møtepunkt studenten har med høyskolen og som påvirker studentens hverdag Møtepunktene ble definert som hovedprosesser i verdikjeden Kvalitetssystemet er et prosessbasert system bestående av en verdikjede, hovedprosesser, delprosesser, flytskjemaer med aktiviteter og prosedyre/rutine beskrivelser Klassisk kvalitetstankegang med planlegging – gjennomføring – evaluering – korrigering Systemet er et styringsverktøy for høyskolen gjennom delene: evaluering og korrigering

Målet med systemet - tredelt Kvalitet i leveransen Gjennom klart beskrevne prosesser, prosedyrer, roller og ansvarsforhold sørger systemet for at studiekvaliteten blir mest mulig optimal for studenten. Informasjon og opplæring Systemet fungerer som et informasjonssystem som synliggjør hvilke prosesser høyskolen ufører og slik sikrer en stabil kompetanse i organisasjonen, samt en forutsigbarhet for ansatte og studenter. Systemet skal aktivt benyttes i opplæringssammenheng og alle ansatte skal vite hvorfor oppgaven skal gjøres, hvordan oppgaven skal utføres og utføre denne riktig ved første forsøk. Forbedringsarbeide og utvikling Kvalitetssikringssystemet følger standard kvalitetstankegang Inndelt fasene: planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring og følger hverandre sekvensielt Tilbakemeldinger i form av evalueringer og rapporter blir grunnlaget for en kontinuerlig prosess der målet er en stadig forbedring av kvaliteten og en videre utvikling av høyskolen

Design på kvalitetssystemet

Systemets 4 faser

Kvalitetssystemet som styringsverktøy Resultater og rapportering er dokumentasjonen som kommer ut av kvalitetssystemet. Dokumentasjonen gir høyskolen informasjon om hvordan de forskjellige prosessene utføres, om prosessene har oppnådd sine hensikter og om de har gjort dette tilfredsstillende i henhold til etablerte kvalitetsmål og strategiske mål Dokumentasjonen sikrer at ledelsen ved høyskolen får nødvendige tilbakemeldinger fra studenter og ansatte Kvalitetsrapporten – er styringsdokumentet som samler all dokumentasjon og blir grunnlag for handling, endring og forbedring

Styringsverktøy – oppsummert Kvalitetssystemet – viser oss om vi utfører våre prosesser tilfredsstillende eller om det er behov for forbedringer/endringer Operasjonalisering av kvalitet Virksomhetsplanen – viser oss om vi når våre mål eller ikke Operasjonalisering av strategi I tillegg til disse forholder høyskolen seg til gjeldende kriterier og lovverk (NOKUT og Departementet) UH - loven: § 1-1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

Strategiprosess

Virksomhetsplanlegging som prosess

Budsjettprosess

Kvalitetssystem som prosess

Samlet styringsprosess