Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 – 2013 Stein Stugu

Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.) Beskrivelse av dagens system Inntekten varierer gjennom livet, her vist som stigende Dette vil være forskjellig, for eksempel kan den synke hvis du går ut av skiftordninger Fra 62- 67 får du pensjon som fra 67fra folketrygden, men med et lite AFP-tillegg 950 i mnd. netto (LO-NHO-ordningen) 1700 brutto i offentlig sektor I tillegg kommer evt. gavepensjon Etter 67 får du folketrygd med tillegg av eventuelle tjenestepensjoner (ytelse eller innskudd) Mange av tjenestepensjonsordningene gir utbetaling bare til for eksempel fylte 77 år Du får også skattefordeler som pensjonist. Vil de være mulige å opprettholde hvis du kan jobbe fult selv om du tar ut pensjon?

Er det bare i privat sektor det lønner seg å stå lenge i arbeid? Tak på opptjening er vedtatt av regjeringa AFP gir trygghet som er byttet mot marginal mulighet for høyere opptjening (hvis høy lønn og langt arbeidsliv)

Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert. Eksempel: Pensjon fra 67 år. Avgang ved 64 år. 40 år inntekt før avgangsalder, gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i offentlig tjenestepensjon. Fødselsår 1986. Med virkning av levealdersjustering og indeksering. Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert. Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 48 % av inntekt (med inntekt over nivå for garantipensjon)

Eksempel: Pensjon fra 67 år. Avgang ved 67 år. 43 år inntekt før avgangsalder, gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i offentlig tjenestepensjon. Fødselsår 1986. Med virkning av levealdersjustering og indeksering. Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 57 % av inntekt (med inntekt over nivå for garantipensjon)

Pensjon etter 67 år i % av inntekt ved forskjellig avgangsalder Pensjon etter 67 år i % av inntekt ved forskjellig avgangsalder. Prinsippskisse

Forsvar offentlig AFP Noen hovedpoeng (kan ikke gjentas for ofte): Gir trygghet Du får en anstendig pensjon også hvis du ikke orker å arbeide til du er 67 Du rører ikke pensjonsopptjening i folketrygden før du er 67 Arbeidsgiver får ”incentiver” (det lønner seg) til å holde folk i arbeid etter fylte 62

Ny privat AFP – forskjell livet ut Avgang 67 med AFP Avgang 67 uten AFP Avgang 62 med AFP Avgang 62 uten AFP Avgang 62 Avgang 67

Andelen yrkesaktive 62–66-åringer Andelen yrkesaktive 62–66-åringer* som sluttet i arbeid i løpet av en 12-måneders periode, etter sektor. Tall ved utgangen av andre kvartal hvert år. * Alder ved utløpet av perioden (NAV)

Hvem venter med å ta ut pensjon? Antall med privat afp som venter er ca. 3 000 – ikke veldig mange ”Om vi sammenligner utdanningsgrupper, finner vi at andelen som fortsetter i arbeid, har økt mest blant personer som bare har grunnskoleutdanning” (Arbeid og velferd 1-2013) Flere kvinner enn menn tar ut delpensjon Økt pensjoneringsalder i industri og anlegg Men ingen data om hvor mange som på individuelt grunnlag har mistet afp

Ikke alle kan gå av tidlig Tar du ut pensjon før 67 år skal pensjon ved 67 år minst være på nivå med minstepensjon (nå ca. 162 615 for enslige, 2G = 164 244) Det livsvarige AFP-tillegget kan regnes med Forutsetter rundt 310 000 i året i 40 år Rundt 380 000 hvis du ikke har rett til AFP

Grafen viser hvor stor prosent medlemmene i Private barnehagers Landsforbund,som er født fra 1949 til 1959,med mulighet til å ta ut AFP fra ulike aldere fra 62 til 67 år.

Rett til å bli minstepensjonist? Selv om du kan gå av, risikerer du at pensjonen blir veldig lav I praksis vil mange måtte arbeide flere år etter at de har fått rett til å gå av hvis de ikke skal bli minstepensjonister Du skal ikke bare ha rett til pensjon, men også en anstendig pensjon, sml. LOs gamle krav om pensjon på 66 % av lønn

NHO og regjeringas innlåsningseffekter Konsekvens av valg i styring av privat AFP Samordningsfradrag vedtatt av Regjering og Storting Kan fjernes når som helst Har i prinsippet ingenting med utforming av offentlig tjenestepensjon å gjøre – problemstillingene er de samme selv om en går over til en påslagsordning To hovedeffekter: Rett til privat AFP skjerpet, offentlig ansettelse gir ikke opptjening Har du rett til AFP samordnes deler av (hele) oppsatt rett bort

Reglene for privat AFP kraftig skjerpet: for årskullene 1944 til 1951 kreves at vedkommende ved fylte 62 år har vært arbeidstaker i bedrift omfattet av AFP i minst 3 av de siste 5 årene født i 1952 kreves at en har vært omfattet minst 4 av de siste 6 årene født i 1953 minst 5 av de siste 7 årene født i 1954 minst 6 av de siste 8 årene født i 1955 og senere minst 7 av de siste 9 årene Rett til offentlig AFP gir ikke opptjening og godkjennes ikke! Bedriften kan kjøpe retten (ved privatisering) – kostnad 6-800 000 pr ansatt som blir berørt

Eksempel, 40 år i Spk, 3 år privat, født 1953 – før Stortinget ga tilbake 85 % Lønn 364 000 Pensjon før samordning (66 %) 240 200 Samordningsfradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon 181 300 Pensjon fra Spk før levealdersjustering og samordning med privat afp 58 900 Levealdersjustert pensjon fra Spk 55 900 Samordningsfradrag for afp-tillegg (afp-tillegget ved uttak fra 67 år) - 46 600 Samordningsfradrag kompensasjonstillegg (ved uttak fra 67 år) - 14 500 Oppsatt rett etter samordning

Pensjon fra Spk. 30 år i Spk, 40 yrkesaktive år Pensjon fra Spk. 30 år i Spk, 40 yrkesaktive år. Prinsippskisse, før Stortinget ga tilbake 85 %. Født 1953. Rød linje høyere enn blå, ingen utbetaling fra Spk etter samordning med privat AFP. Utbetaling, mellomlegget mellom blå og rød hvis blå høyere enn rød. Pensjon Lønn

Dagens regler Født 1953 eller tidligere, 85 % av samordningsbortfallet mellom oppsatt rett og privat AFP kompenseres Fases ut samtidig med overgang til alleårsopptjening Åpenbar innlåsningseffekt som i prinsippet er uanhengig av videreføring av dagens offentlige tjenestepensjon

Prinsipper oppsatt rett sammenliknet med fripolise Prinsipper oppsatt rett sammenliknet med fripolise. Du får med mer fra OffTP enn fra privat YP(i tillegg kommer regulering av pensjon etter utbetaling)

Oppsatt rett vs. fripolise, uttak fra 67 år Alder 67 77 87 Oppsatt rett 30 000 41500 55800 Fripolise 34 800 40 400 Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift): Oppsatt rett, 3,3 % opp i året Fripolise, 1,5 % opp i året

Offentlig tjenestepensjon og tilpasning til alleårsreglene Viktige spørsmål: Grunnlovsvern Samordningsfordeler Hvordan beregne – forholdstall og deletall

Beregninger: Jan Mønnesland

Tap ved overgang fra levealdersjustering ved forholdstall til delingstall. Avgang 67 år, etter årskull. % i forhold til nivå med forholdstall

Endret skatt Lønn Pensjon % av inntekt Netto etter pensjonistskatt Netto etter inntektsskatt Potensielt tap 260 000 190 500 73,3 % 177 500 153 700 23 800 320 000 230 100 71,9 % 201 000 181 000 20 000 400 000 282 900 70,7 % 229 200 214 900 14 300 500 000 348 900 69,8 % 273 600 257 300 16 300

Når ufør? Uføres alderpensjon Andel uførepensjonister etter alder, NAV 31/10 – 2012 (3.kvartal)

Opptjening til ny alderspensjon - alleårsregelen Regjeringen (prop 130 L, side 151): Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år. Men foreslår likevel opptjening i ny alderspensjon til 62 år

Overgang til alderspensjon ved 70 år Uførepensjon G-reguleres – alderspensjon G – 0,75 % Utsetter overgang til levealdersjustert alderspensjon – dvs. at uførepensjon er høyere Er det rimelig at uføre har høyere pensjon? Men – er levealdersjusteringen rimelig?