Private aktørers rolle i medisinsk forskning Utgangspunkt: om filantropi og stiftelsers mulige rolle – hva kan stiftelser tilføre? Filantropi – ikke oppdragsforskning! Min bakgrunn her: daglig leder for tre stiftelser – og omfattende bakgrunn fra norsk universitets- og forsknings- administrasjon Hvordan prioriterer stiftelsene -?

Vanlig oppfatning? “Privately funded research: mainly motivated by profit, much less likely than governments to fund research projects solely for the sake of knowledge.” (Wikipedia)

Opprettet 2004/05 Samlet kapital 875 MNOK Støtter forskning ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen De første 5-6 år har disse stiftelsene forpliktet seg til å støtte forskning i Bergen med over en kvart milliard kroner

Opprettet 2009, oppstart 2010 Kapital ca 900 MNOK Varighet av stiftelsen - inntil 30 år Vid formålsparagraf- ikke bare forskning Delte ut 87,5 MNOK til forskning i sitt første år Deler ut ytterligere 48 MNOK (?) til forskning i år Utbetalinger over 4 år

Tre stiftelser – en driftsorganisasjon BMFS BFS SKGJ LOS AS

Stiftelser – en problematisk konstruksjon ? Felles drift gir: Kritisk størrelse Kompetanse Rasjonell drift, reduserte kostnader Muliggjør: Bedre synlighet Legitimitet Åpenhet for innsyn og kontroll Trygghet for donator I vårt tilfelle- en megler mellom kapital og katedral!

Satsingsområder BFS og BMFS: Rekruttering av yngre fremragende forskere Forskningsinfrastruktur Tematiske programmer/translasjonsmedisin SKGJ: Medisinsk og maritim/marin forskning : vid formålsparagraf Bidra til kvalitetsheving innen translasjonsmedisin – etablering av K.G.Jebsen- sentre Felles: spisset profil- relativt lavt antall årlige tildelinger, men hver av betydelig størrelse! Internasjonale kvalitetsmål legges til grunn Tildelinger ut fra kvalitet – ikke tematikk Hvis tematiske programmer, så er tematikken fremmet av universitetet og ikke stiftelsene!

Tildelinger med ”No Strings Attached” Kvalitet som utvelgelseskriterium Utvelgelse basert på internasjonal peer review Ingen tematisk avgrensing Enkle og ubyråkratiske prosedyrer Færre bindinger i bruken av midlene enn i offentlige finansiering av forskning Ingen krav om gjenytelser (i motsetning til oppdragsforskning)

Basisforutsetninger for tildelingene Tildelingene skal: ikke svekke universitetenes faglige uavhengighet være av faglig interesse for universitetene understøtte universitetenes strategier styrke universitetenes evne til å utføre sine primæroppgaver fremme samarbeid med helseforetakene Først: Merk at alt dette er midler som har vært lyst ut innenfor programmer som er utviklet i samarbeid med universitetet, mellom annet for å sikre at tildelingene skal: (slide). Deretter: Og videre at det er inngått rammeavtaler (samarbeidsavtaler) mellom stiftelsen og universitetene som regulerer formål og innhold i programmene og sikrer at universitetene kan forvalte aktivitetene på en betryggende måte.

Hvilke krav stiller dette til universitetene? Strukturerte prosesser internt for å fremme søknader i tråd med strategiske planer Utelukkende fremme søknader om midler til satsinger som også universitetet selv ønsker å allokere midler til, og søke gaveforsterkning til samme formål (!) Reelle egenandeler i form av friske midler og infrastruktur – ikke bare prosentandeler av eksisterende stillinger → ”spleiselag” Synliggjøring av stiftelsenes rolle

Norsk forskning og filantropi Av relativt ny dato og ikke av stort omfang Til dels usikker institusjonell respons- er gaver et problem? Fagmiljøene vesentlig mer positive Offentlig holdning – kfr. regjeringens forslag om avvikling av gaveforsterkningsordning ?! Men: vil kunne få øket betydning. Forutsetter ikke bare flere givere – men også øket profesjonalitet ved institusjonene – og mer positiv holdning fra offentlig side!

Akademisk frihet ”Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom forskerne og forsknings-institusjonene selv lar det skje.” - Dag Rune Olsen, dekanus v/Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, UiB