Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn NSF – Samhandlingsreformen – utfordringer og muligheter Tromsø 14. mai 2013 Faglig forsvarlighet i kommunene i lys av kompetansemangel og profesjonsnøytralt lovverk Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn

”Fortiden er fremtidens utsiktspunkt.” Eliezer (Elie) Wiesel

Statlige virkemidler Lover og forskrifter Finansiering Organisering Utdanning Råd/veiledning HOD Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF

Helse- og omsorgstjenesteloven (”HOTL”) §4-1. Forsvarlighet   Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d.

Hva er faglig forsvarlighet? Forsvarlig virksomhet -§4 - kjernekravet i Helsepersonelloven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven§2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

God praksis og forsvarlig virksomhet Forsvarlig praksis Uforsvarlig virksomhet

God praksis og forsvarlig virksomhet Fag kompetanse Organisering Prosedyrer/ fremgangsmåter Beredskap/ nødprosedyrer Prosedyrer/ fremgangsmåter Overvåking/ feilvarsling Utstyr og materialer Bemanning

Todelt funksjon av kravet om forsvarlig virksomhet Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet.

Risikoanalysen skal vise dette Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter.

Hvordan kan ansvaret ivaretas? Virksomhetenes og profesjonsutøverenes ansvar for faglig forsvarlig tjenesteyting utfyller hverandre i pasientsikkerhetens tegn. Lederen skal legge til rette for god praksis!

Hvordan kan ansvaret ivaretas? Internkontroll (IK) – ”juristenes forsøk på å beskrive god ledelse”. IK og fag – spiller på samme lag! ”Løs oppdraget og ta vare på dine menn!”

Landsleder Erling Jahn, Mental Helse “Det er jo de helt enkle tingene dere ikke får til. Mental Helse er helt entydig når det gjelder hva dere trenger av kompetanse. Det å involvere pasientene i behandlingen, snakke med de pårørende og samarbeide med andre tjenesteytere.”

Erfaringer fra tilsyn (I): Grenseflateproblematikk – mellom forvaltningsnivåer eller tjenesteområder Tjenestetilbudene er ofte lite individualiserte Valgfriheten (som lovverket skisserer) er ikke alltid tilstede

Erfaringer fra tilsyn (II): Egne og andres erfaringer blir i varierende grad brukt til å utvikle tjenestene – en lærende organisasjon? Det er potensiale med hensyn til oppfølgingen av de ansatte Risikovurdering og risikohåndtering er mangelvare – sikkerhetsbarrierene er utydelige

Erfaringer fra tilsyn (III): Sosial- og helsefaglige vurderinger blir i varierende grad lagt til grunn ved dimensjonering av tjenestene inkludert konkretisering og oppfølging av standarder i egen virksomhet

Utfordringer (I): Er ressursknapphet en mental konstruksjon? Ha oppmerksomheten rettet mot de ressursene vi har – ikke fokusere på de vi måtte ønske oss Man erstatter ledelse med politikk og journalistikk Oppnå resultater gjennom andre, for å nå de mål som er satt, ved hjelp av de ressursene som er stilt til rådighet

”Mye av det som bare var uvaner før, er blitt flotte sykdommer i dag.” Kåsør Øyvind Thorsen ”Mye av det som bare var uvaner før, er blitt flotte sykdommer i dag.”

Utfordringer (II): Økende medikalisering Den medisinske modellen kommer til kort (individ- og behandlingsorientert) Biologisk og psykologisk variasjon – klassifisert som individuelle avvik Bidra til edruelighet i hva som bør inkluderes i sykdomsbegrepet

Utfordringer (III): Hva slags behandling er det vi tilbyr? Er den tilstrekkelig kunnskaps- /erfaringsbasert? Evidensbasert praksis – bygger på hva som er tilgjengelig kunnskap, men hva med det som ikke er tilgjengelig. Hvor effektiv er vår behandling? Uspesifikk vs spesifikke faktorer ved behandling Vi steller i stor grad med kroniske lidelser som ikke lar seg helbrede – det dreier seg i stor grad om å leve med plagene

Utfordringer (IV): Er vi i tilstrekkelig grad lærende organisasjoner? Har vi hensiktsmessige meldesystemer for uheldige hendelser? Har vi en tilstrekkelig robust meldekultur? Ha kompetanse på både fag og kvalitet! Internkontroll og fag må spille på samme lag!

Utfordringer (V): Individuelle plager kan ses som resultat av samfunnsmessige-/sosiale forhold – individuell tilnærming neppe den mest hensiktsmessige? En brukerorientert og mestringsfremmende behandlingstilnærming bør tilstrebes!

Utfordringer (VI): Mer spesialisthelsetjeneste og mer spesialister er neppe svaret på alle utfordringene Spesialister vil forbli et knapphetsgode Kompetente fagfolk er et knapphetsgode, derfor ekstra viktig å vedlikeholde og benytte dem riktig og bevisst De riktige folkene på rett sted til rett tid Store variasjoner i bruk av tilgjengelig spesialistkompetanse Utfordringenes art kaller på mer tverrfaglighet!

Tverrfaglig arbeid krever: Felles problemformulering Felles metodevalg Felles arbeidsinnsats

Lytte til og involvere brukere – fra bruker-orientering til brukermedvirkning/-involvering Individnivå Systemnivå Ansette mennesker med brukererfaring Brukerutvalg

”…men størst blant dem er kompetansen.” Fritt etter Paulus første brev til Kor. 13,13 (Det nye testamentet)

Utdannelse og læring For å bli en god helsearbeider er det viktig å ha en positiv holdning til utdannelse og læring (indre motivasjon). Organisasjoner som legger til rette for læring er en forutsetning for å skape gode helsearbeidere – et lederansvar!

Det handler om: Faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp Kvalifikasjoner Karakteren på arbeidet og den konkrete situasjonen Støtte og samarbeid I en helsetjeneste som er kompleks, både organisatorisk og profesjonelt, må den faglige styringen sikre en kultur for refleksjon og vilje til læring.

Kan sjefen gjøre en forskjell? dedikerte og bevisste nysgjerrig og systematisk målorientert og evaluerende kunnskapsbevisste og lærende Tett på egen virksomhet – hver dag!

Når er Statens helsetilsyn fornøyd? – gode tjenester fordrer at tjenesteyteren har interesse for tjenestemottagerens livshistorie, ikke bare for sykdomshistorien (anamnesen) – først når det er tydelig at det forsvarlige også tar hensyn til menneskeverdet ved å verne om integriteten, både autonomien og det sårbare i menneskelivet, kan Statens helsetilsyn sies å være fornøyd!

Samhandlingsreformen En slankere spesialisthelsetjeneste og en bredere førstelinjetjeneste. Reformen kan utfordre oss med hensyn til størrelse på tjenesteytende enheter (kommuner) og på grenseflater mellom nivåer (eierskap) – men det er langt på vei tema for den politiske arena!

Kung-fu-tse skal ha sagt at mennesket kan handle klokt på tre måter: - ved ettertanke, det er det edleste - ved å etterape, det er det letteste - ved erfaring, det er det bitreste