TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 7. mars 2012 Bygningsmessige aspekter ved grønne tak Videreføring av Robuste kompakte tak med luftekanaler og forbedret selvuttørkingsevne Revisjon av TPF Inf. nr 7; Dampsperrer CE – merking og Produktdokumentasjon Knut Noreng Sekretær for TPF Hjemmeside: www.tpf-info.org

Bygningsmessige aspekter ved bygging av Grønne tak.

På oppdrag fra Bærum og Oslo kommuner, gjennom Framtidens byer, og i samarbeid med TPF Utført i et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og SINTEF Byggforsk Mange aktører har velvillig stilt sin kunnskap til disposisjon, - en stor takk til dem Grønne tak er ett ledd i lokal overvannshåndtering og klimatilpasning

Hva rapporten inneholder, og litt om hvordan vi jobbet Kunnskapsinnhenting via kontakt og samarbeid med mange aktører i bransjen Casestudium der det inngikk en spørreundersøkelse om, og befaringer til 9 utvalgte tak Fakta-ark fra takene Oppsummering av kunnskap om fordrøyningseffekt fra forsøk i Norge og fra litteraturen Datasimuleringer for å belyse hvilke faktorer som påvirker fordrøyning

Typisk oppbygging av intensive grønne tak Vekstmedium med beplantning, samt gang og oppholdsarealer med belegning. Drenering Beskyttelse av membranen Oppbygning av selve takkonstruksjonen med membran/takbelegg som for vanlige kompakte tak

Typisk oppbygging av sedumtak Vekstmedium Drenerende og vannlagrende lag Beskyttelse av membranen Oppbygning av selve takkonstruksjonen med membran/takbelegg som for vanlige kompakte tak

Kontroll av takets bæreevne Ved nybygging må vekten av riktig type grønt tak legges til grunn for dimensjonering av bæresystem. Ved ettermontering av grønt tak må bæresystemet kontrolleres for tilleggsvekten av det grønne taket i vannmettet tilstand.

Vurder branntekniske forhold og risiko for brannspredning Torvtak Har ikke brannteknisk klasse Broof (t2). Det kan begrense bruken til der risiko for brannsmitte er liten. Intensive tak Har normalt god motstand mot gnister og varm stråling når det skjøttes med vanning, klipping etc.

Risiko for brannspredning Sedumtak Utgjør normalt liten brannfare, men skal tilfredsstille Broof (t2) Krever tiltak som utskifting til ubrennbare materialer som stein eller betongheller 500 mm før gjennomføringer, overlys eller parapet.

Unngå vindavblåsing I rand- og hjørnesoner på tak kan dimensjonerende vindlast (sug) komme opp i mer enn 4000 N/m2 Sedummatter veier ca 35-50 kg/m2 (350–500 N/m2) Dvs. takbelegg må festes mekanisk. Vurder tiltak (f.eks betongheller) mot avblåsing av sedum-mattene, viktig ved sug ≥ 3750 N/m2

Fuktsikring - Takbelegg / membran Velg takbelegg med dokumenterte egenskaper Kontroller om takbelegget har dokumentert motstand mot gjennomgroing av røtter Vurder tetthetskontroll med vann når hele membranen er ferdig lagt og før den bygges inn Ekstra KS av inntekking av vanskelige detaljer der tetthetskontroll med vann ikke var mulig Membranen kan være: Asfalt takbelegg Takfolie Belegget rulles ut og sveises sammen til et vanntett hele.

Fall og avløp fra taket Fall: Flater: min. 1:40 Renner: min. 1:60 Drenering: Innvendige nedløp Nødoverløp Sluk: Antall og plassering Frostfri utførelse Gjennomføringer: Plasseres i høybrekk God detaljutførelse

Beskytt membranen mot skader Membranen skades for ofte i byggeperioden etter at den var ferdig lagt Steng av området, og legg ut beskyttelse Vurder type beskyttelse ut fra type og omfang av belastninger Ikke undervurder, behovet er ofte litt større enn du tror Kontroller at takflaten er fri for fremmedlegemer som kan skade takbelegget.

Nødvendig sikring Tak, også grønne tak, må ha enkel adkomst for vedlikehold og skjøtsel. Vurder åpen vs begrenset tilgang til taket Husk at arbeid på tak krever sikring Vurder hvilke permanente sikringstiltak det bør klargjøres for

Velfungerende grønne tak gir god fordrøyningseffekt Publikasjoner og forsøk viser: Redusert avrenningsintensitet Forsinkelse av avrenning Tilbakeholdelse av vann Forskjellen i observerte verdier varierer en del med type grønt tak og klimaet Grovt oppsummert kan det holde tilbake 50 – 80 % av nedbøren gjennom ett år Redusert avrennings-intensitet Tidsforsinkelse Figuren viser et typisk nedbørsforløp og tilsvarende avrenningsforløp fra et grønt tak,

Overvannshåndtering Avrenningsforsøk med grønne tak i august og september 2009 SINTEF Byggforsk sitt forsøksfelt på Voll i Trondheim 3 flate tak, hvert på 4 m2 Ett referansetak med kun membran Ett tak med 3-4 cm tykk matte med sedum på et drenerende lag Ett tak med ca 15 cm tykt lag av sphagnumtorv Instrumenterte oppsamlingsrør for måling av avrent vann

Avrenningsforsøk med tre forskjellige oppbygginger Sedumtak Torvtak Referansetak

Overvannshåndtering

Overvannshåndtering

Overvannshåndtering Avrenning i forhold til referansetaket -22 % -98 % 1. forsøk 2. forsøk Tid fra forsøksstart Sedum 35 % (11 % wmax) Torv 208 % (21 % wmax) Sedum 184 % (61 % wmax) Torv 476 % (48 % wmax) 1 time -22 % -98 % -10 % -53 % 5 timer -16 % -92 % -2 % -27 % til samme avrenningsmengde pr tidsenhet som for referansetaket oppnås 75 min (beregnet) - 35 min 58 min

Overvannshåndtering Målt avrenning ved naturlig nedbør kan tyde på at disse egenskapene reduseres og blir mer sammenfallende for de to typene grønne tak når vanninnholdet overstiger rundt 60 % av det grønne takets maksimale vanninnhold. Målinger viser at start av avrenning forsinkes og at total mengde avrent vann vil reduseres noe selv om de grønne takene har et høyt vanninnhold ved start av nedbør. De grønne takenes evne til å bremse avrenningen vil reduseres Hvis flere, kraftige regnskyll følger tett på hverandre Etter langvarig nedbør

Oppsummering om bruk av Grønne tak som et element i lokal overvannshåndtering Forsøkene viser at grønne tak kan: Redusere total mengde avrent vann betydelig Utsette start av avrenning Redusere mengde avrent vann pr tidsenhet Evne til å bremse avrenningen vil reduseres ved grønne takene har et høyt vanninnhold ved start av et nytt nedbør

Robuste kompakte tak med luftekanaler og økt selvuttørkingsevne En videreføring fra forskningsprogrammet Robust Knut Noreng, Marius Kvalvik og Sivert Uvsløkk Hensikt: Å prøve ut i praksis om selvuttørkingen er så god som teoretiske studier tyder på.

Planlegging – taket: 11,3 x 5,5 m

Måleoppsett Differansetrykket over luftekanalene måles for å beregne luftmengden som går gjennom luftekanalene Relativ luftfuktighet og temperatur måles i begge ender Uttørking beregnes fra luftstrøm, RF og temperatur I tillegg måles trefukt i treprober i luftekanelene, i parapet og nederst i isolasjonssjiktet, i noen av disse punktene måles både fukt og temperatur.

Noen måle-resulteter fra hele perioden Okt 2011 til Nov 2012

Beregnet uttørking på grunnlag av måledata om trykkforskjell, RF og temperatur i parapetene på begge sider.

Anbefalt løsning med LUFTEÅPNINGER I SUGSONEN PÅ PARAPETENE Vi mener uttørkingen faktisk er større enn det som er beregnet på grunnlag av måleresultatene. Fukinnholdet i treprobene er i siste halvår av måleperioden så lav at det kan sammenliknes med likevektstilstand med luft med RF 80 – 95 %

Oppsummering Luftekanalene bidrar til økt selv-uttørking av taket Byggforsk sin anbefaling er: Kanaldybde: 20 – 30 mm Kanalbredde: 30 – 40 mm Senteravstand: 200 – 300 mm Jo større luftekanalene er og jo mindre avstanden mellom dem er, jo større blir selvuttørkingen, - men det blir også varmetapet Med anbefalte kanaldimensjoner er selvuttørkingen god, kanskje mer enn 50% av det man får i et luftet isolert skråtak

Revisjon av TPF inf 7. Dampsperrer TPF informerer nr 7 er gitt en generell oppdatering, dvs mange små oppgraderinger Kapitlet om ulike typer dampsperrer er utvidet og oppdatert Krav til skjøting av damp-sperrer er mer detaljer enn før Krav til dampsperrer i passivhus er beskrevet Nye figurer

Løse omleggsskjøter i dampsperrer Forsøk har vist en relativt høy luftgjennomgang i løse omleggsskjøter og at det ikke er noen entydig sammenheng mellom omleggsbredde og luftgjennomgang. Løse omleggsskjøter bør derfor bare brukes for risikoklasse R1 som beskrevet i kapittel 9. Tabellen er omarbeidet ved at risikoklasse R0 nå inngår i R1

Skjøting med tape, fugemasse eller tettebånd Tape. Taping av skjøtene kan bare anbefales som fullverdig løsning når tapen ikke benyttes for å overføre hverken strekk eller skjærkrefter, og når varig heft er dokumentert. Det anbefales at tapeing benyttes i risikoklasse R2 som beskrevet i kapittel 9, og i passivhus.   Fugemasse, tettebånd. God sikkerhet for lufttetthet av omleggsskjøter kan oppnås ved å benytte fugemasse og/eller tettebånd. Ved bruk av fugemasse er det viktig å undersøke at den har dokumentert varig god heft til PE-folien. Det anbefales at fugemasse og/eller tettebånd benyttes i risikoklasse R2, se kapittel 9, og i passivhus.

Dampsperrer med sveiste skjøter Varmesveising av PE-folier er i dag en tungvint og derfor lite anvendt metode. Dampsperrer av PVC-belegg utføres lett med sveisede lufttette skjøter. Det anbefales at sveiste PVC-belegg benyttes i risikoklasse R3 (se kapittel 9), samt i passivhus. I R4 trengs større dampmotstand enn et PVC-belegg har alene. Dampsperrer av asfaltbelegg utføres lett med sveisede lufttette skjøter. Det anbefales at dampsperrer av sveiste asfaltbelegg benyttes i risikoklasse R3 og R4 (se kapittel 9), samt i passivhus.

Dampsperre i passivhus De strenge tetthetskravene i Passivhusstandarden (NS 3700, lekkasjetallet ≤ 0,6 luftvekslinger pr time) krever at dampsperren monteres med lufttette skjøter. Dampsperre i kompakte tak av f.eks. 0,2 mm PE-folie med løse omleggsskjøter klemt med isolasjon og festemidlene til takbelegget blir ikke sikker nok lufttetting i passivhus.  Sikre lufttette skjøter kan oppnås ved å bruke:  - Et sveisbart takbelegg - En seigplastisk spesialfugemasse i omleggsskjøten som hefter til dampsperren - Byggtape med dokumentert varig heft til dampsperren.

Produktdokumentasjon: CE-merking, Produktsertifikat eller Teknisk godkjenning CE – merking: Bekrefter overensstemmelse f.eks med en harmonisert produktstandard. Vesentlige egenskaper deklareres. Brukerne må selv kontrollere at produktet har egenskaper som gjør at det kan brukes der det er tiltenkt. Produktsertifikat kommer inn som krav f.eks ved CE-merking av enkeltegenskaper som brann. Bekrefter overensstemmelse med en teknisk spesifikasjon. Teknisk godkjenning: Bekrefter egnethet i bruk, og omfatter alle vesentlige egenskaper ved produktet. Bekrefter at produktet benyttet som beskrevet tilfredstiller kravene i TEK. Egnethet vil si at det stilles minimumskrav til produktenes egenskaper, og garanterer et visst nivå av kvalitet.

CE-merket og hva det forteller

Implementering av CPR i Norge CPR (EU 305/2011) Construction Products Regulation Byggevareforordningen Erstatter Byggevaredirektivet fra 1. juli 2013 Trer automatisk i kraft for alle EU-medlemmer For Norge skal EFTA først gjøre formelt vedtak innenfor EØS-avtalen

Implementering av CPR i Norge Hva foregår i øyeblikket Forordningen blir sannsynligvis publisert som en egen forskrift om markedsføring av produkter til byggverk Denne forskriften vil erstatte kapittel 3 i TEK 10 DiBK arbeider med et informasjonsopplegg omkring implementering av CPR.

Implementering av CPR i Norge Videre konsekvenser: Obligatorisk CE-merking av alle produkter som omfattes av en harmonisert produktstandard Nytt begrep, Ytelseserklæring DoP Declaration of Performance skal utarbeides for alle byggevareprodukter som skal CE-merkes Større fokus på produktdokumentasjon CE-merking må tas på alvor av alle aktører Større fokus på markedsovervåking og kontroll Produktdokumentasjon kommer inn som en leveringsbetingelse??