Informasjon fra Norsk Industri Generalforsamling i OTEK 17. mars 2006 v/Carla Botten-Verboven, direktør Kompetanseavdelingen

Sammenslåing TBL/PIL til Norsk Industri 01.01.2006

Dette er Norsk Industri 2 000 medlemsbedrifter. Mer enn 110 000 ansatte i medlemsbedriftene. Den største landsforeningen i NHO.

Norsk Industris styre R. Rasmus Sunde, Vetco Aibel – styreleder. Ketil Lyng, Norske Skogindustrier ASA – nestleder. Anne-Lise Aukner, Nexans Norway AS. Terje Dyrseth, Brunvoll AS. Nina Iversen, Glomma Papp AS. Karl Erik Kjelstad, Aker Yards ASA. John Ove Ottestad, Norsk Hydro ASA. Einar Strømsvåg, Statoil ASA. Per A. Sørlie, Borregaard Industries Ltd. Even Aas, Kongsberg Gruppen ASA.

Norsk Industris strategi 2006-2009 Vår visjon: Norges industri er Norges framtid Mål Våre overordnede mål: Økt lønnsomhet hos medlemmene. Økt verdiskaping hos medlemmene. Sette dagsorden for samfunnsdebatten. Våre strategivalg Lønns– og arbeidsvilkår. Samfunnsansvar. Politiske rammebetingelser. Kommunikasjon. Kompetanse. Medlemsservice. Organisasjon.

Fokussaker 2006 Kronekurs. Avskrivningsregler. Industriell vekst basert på olje og gassutvinning. Etablere et industrikraftregime. Fremtidsrettet klimapolitikk. En industrifremmende politikk for store forsvarsinvesteringer. Inkluderende og verdiskapende arbeidsliv. Lønns- og kostnadsveksten i Norge. Ny arbeidsmiljølov. EUs nye kjemikalieregelverk – REACH. Innovasjon – FoU – Kunnskapsløftet. Industriskolen. En synlig og effektiv organisasjon. Medlemsservice.

Bedriftenes situasjon 2006 Bedriftens daglige liv styres av markeder i stadig forandring, jakt på kostnadsfortrinn og global benchmarking. Omstilling for å møte framtidige utfordringer. Kina og resten av Asia en sterk konkurrent, ikke bare på lavkostprodukter.

Norsk industri må investere mer Høyt lønnsnivå i Norge kombinert med utfordrende rammebetingelser på andre områder, krever stor verdiskaping per arbeidsplass for å være konkurransedyktig. Et titalls bedrifter, bl.a. Hydro Aluminium,Sunndal og Ekornes på Ikornnes har tatt utfordringen og investert i nye fabrikker med høy verdiskaping per ansatt. Et hundre- eller tusentalls industribedrifter står foran tilsvarende utfordring om investering eller utfasing. Dette krever at norske investeringsprosjekter kan hevde seg i bedriftens hverdag

Kompetanseutvalget for Norsk Industri Leder - Teknisk sjef Håvard Størseth, Nobø Electro Nestleder - HR Manager/PRO-sjef Børre Nilssen, Norsk Hydro/ Herøya Industripark Adm.dir. Terje Gorm Hansen, Helly Hansen Spesialprodukter Technical Leader Jens Davidsen, GE Energy Norway Vice President HR Ingve Olsen, Aker Kværner Elektro Ass. Personaldir. Helge Bjørneby, Borregaard Industries Limited Senior Specialist Ole Petter Løbben, Norske Skog Personalleder Åse Margrethe Odland, Statoil Kårstø Adm.dir. Sverre Narvesen, Raufoss Technology & Industrial Management

Kompetansestrategi 2006-2009 Norsk Industri skal bidra til at medlemsbedriftene får tilgang til kvalifisert arbeidskraft med særlig vekt på høyere utdanning og fagarbeidere. Norsk Industri skal arbeide for et relevant innhold i norsk skole med spesiell vekt på realfag og to fremmedspråk. Norsk Industri vil videreutvikle Industriskolen som et operativt verktøy for medlemmene. Norsk Industri skal bidra til at bedriftene videreutvikles som lærende organisasjoner og betydningsfulle læringsarenaer.

Tilgang til kvalifisert arbeidskraft Fagopplæring er arbeidslivets egen utdanning til fagarbeidere og svenner som arbeidslivet til enhver tid trenger. Norsk Industri skal til enhver tid jobbe for at innholdet i fag- og yrkesopplæringen er i tråd med industriens behov. Norsk Industri er representert i NOKUT: Ordning for godkjenning av utdanning på teknisk fagskolenivå.

I forbindelse med kunnskapsløftet får vi følgende språklige forandringer i skolen: Dagens betegnelser Nye betegnelser Studiereretninger Utdanningsprogrammer Grunnkurs (GK) Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående kurs 1 (VKI) Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående kurs 2 (VKII) Videregående trinn 3 (Vg3) Kurs Programområde Felles allmenne fag Fellesfag (FF) Studieretningsfag Programfag (PF) med Prosjekt til fordypning i yrkesforberedende utdanningsprogrammer

Kunnskapsløftet – Hvor står Norsk Industri? Norsk Industri er representert i 2 faglige råd: Faglig råd for Teknikk og Industriell produksjon og Faglig råd for Elektro Norsk Industris primære oppgave er å ivareta medlemsbedriftenes behov og interesser. Representanter fra medlemsbedrifter er representert i ulike læreplangrupper og fagutvalg som er opprettet ved behov (eksempel: mellom TIP og Elektro for å ivareta Automasjonsfagene).

Kunnskapsløftet – Hvor står Norsk Industri? forts. P.t. et stort engasjement rundt læreplaner på Vg2-nivå som snart kommer på høring. Høringsperiode: 3. april – 1. september. Særløpsfagene: Høringsperioden starter 26. juni. Læreplanarbeidet på Vg3 nivå (opplæring i bedrift) starter ca. juni. Norsk Industri spiller inn navn på aktuelle personer fra bedrifter til Utdanningsdirektoratet.

Vg2 Industriteknikk/Vg2 Mekatronikk Stort engasjement. Mange forskjellige meninger. Nytt forslag til programområde : Programområde Vg2 Produksjons- og industriteknikk med kompetansemål hentet fra skisse til programområdet Industriteknikk og vedtatte kompetansemål fra Felles programfag Elektro, første år. Dermed sikres at elektronikk, samt måle- styrings- og reguleringsteknikk kommer med i læreplanen.

Vg2 Industriteknikk/Vg2 Mekatronikk forts. Industrimekanikerfaget opprettholdes som betegnelse. Videre fremdrift: Behandles i Norsk Industris kompetanseutvalg 3. mai. Behandles i TIP 9. mai.

Utdanningsmodell - Forslag VG1 VG2 VG3 (i skole) Fagbrev 1 Elektro Automatisering Automatisering Automatiker - Prosess - Mekatronikk 2 TIP Fordypning Elektro / automasjon Fordypning Elektro / automasjon Fordypning Prosess eller Mekatronikk VG1 VG2 Opplæring i bedrift/fagbrev Videre-utdanning som leder frem til automatiker med fordypning mekatronikk TIP Produksjons- og industriteknikk - Industrimekaniker - Platearbeider - Sveiser - osv. Fordypning Elektro / automasjon Fordypning Elektro / automasjon

Industriskolens kurskonsept PIL-skolens kurskonsept er i stor grad basert på at kursdeltakerne kan gjennomføre etter- og videreutdanning mens de er i arbeid. Det være seg fjernundervisningskursene eller de samlingsbaserte kursene. Utviklingen av kurs, på tvers av bransjer og i samarbeid med bedriftene, viser at vi sammen kan gjøre ting bedre og billigere. De samlingsbaserte kursene vil være en arena for temautdypning, trening, utveksling av erfaringer og en sosial møteplass. Fjernundervisning passer godt for yrkesrettet læring ved at all teori kan knyttes til praksis i bedrift med lokale samlinger. Dette betyr skreddersøm som gjør det mulig å anvende nyervervet kompetanse umiddelbart i egen jobbsituasjon. Kursansvarlig bedrift Deltakere Generell kursveiledning Kursperm + fagbøker Ukentlige møter i bedriften Nettverk og rådgivning Nettsted: informasjon disk.forum læremateriell Bransjemøter Retting av oppgaver Kombinert teori og praksis

Industriskolen – en del av helheten Grunnkurs for praksiskandidater VK1 kurs - 9 ulike Yrkesteorikurs - 12 ulike Fagopplæring Etterutdanning- og forkurs Høyskolekurs Etter- og videreutdanning Grunnkurs Påbygning og eksamen Temakurs - 10 ulike Lederutviklingsprogram Ledelse … men også andre kurs og konferanser