Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utviklingstrekk, utfordringer og perspektiver på funksjonshemming og arbeid Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning

Utfordringen OECD (2006) om Norge: The key challenge for Norway is to understand why the existing framworks, which look good, are not deliveringing. Høy generell sysselsetting, lav arbeidsløshet Høy innsats på rehabilitering og arbeidsmarkedstiltak, mange gode og fleksible tiltak Likevel lav sysselsetting blant funksjonshemmete

Hva er sysselsettingsraten? AKU: Ca 45% mot 75-78% i befolkningen Uvanlig å sammenligne til alle, vanlig til andre 15-66 år – inkluderer aldersgrupper der få jobber uansett funksjonshemming Arbeidstid I Norge er raten halvparten av andres i alderen 30-59 år! (47 mot 94%) (I tillegg til at mange fler jobber deltid, men det kan være en ønsket tilpasning) Raten varierer sterkt med type og grad av funksjonsnedsettelse

Norge spesielt dårlig? Tilsynelatende lavest i Norden og mye under Sverige (OECD, AKU-tall) Sprikende funn i ulike datakilder Definisjonen av funksjonsnedsettelse: Lavere andel hørselsvansker, diabetes, allergi Høyere andel psykiske vansker Behandling av Samhall/VTA Årskull (15-åringer, 65- og 66-åringer)

Andel yrkesaktive og justert andel yrkesaktive. Norge 1973-2010 Andel yrkesaktive og justert andel yrkesaktive. Norge 1973-2010. Kilde: Molden og Tøssebro 2013 USA 1980-2005: ca 15% fall, litt avhengig av undersøkelse og definisjon (Weathers & Wittenburg 2009)

Forklaringer? Konjunkturer? Endringer i arbeidslivet? Sysselsettingen går ned når det er høyere generell arbeidsløshet Ulike mønster i tre perioder 1980-tall: økt arbeidsløshet, sysselsettingen opp igjen etterpå 1990-tall: økt arbeidsløshet, sysselsettingen ikke opp igjen 2000-tall: ikke økt arbeidsløshet, sysselsettingen for tidlig å si Endringer i arbeidslivet? Sannsynlig, men mange mulige tolkninger Intensiveringstesen, mindre inkluderende arbeidsliv, trygdeatferd, yrkes- og næringsstruktur …

To diskurser Barrierediskursen: Insentivtesen: En ønsker arbeid, men får ikke innpass i et lite inkluderende arbeidsliv. Gjerne fokus på erfaringene til personer som søker arbeid eller går på tiltak Insentivtesen: Fokus på tilsig til trygdeordninger, kostnader og insentiver: det må lønne seg å arbeide. En del studier finner insentivvirkninger, men: Funn spriker og få studier har sterke effekter De som finner tydeligste effekter på atferd mot permanente trygder gjelder eldre arbeidstakere (50+) Insentiver for hvem?

Ønske om arbeid etter alder. LKF 2007 Kilde: Wik og Tøssebro, kommer Ønsket pensjonsalder: 58 år. Kan ikke trekke slutninger fra eldre til alle!!! Det som forklarer variasjon i «ønske om arbeid» er alder. Punktum.

Barrierefortellinger Mye kritikk av tiltakssystemet, ventefaser, midlertidighet, diskontinuitet, etc.. Eks ett år med arbeidsavklaring, oss som praksisplass En forvaltning i skvis mellom politiske ambisjoner og uvillige arbeidsgivere? Vansken synes ikke å være «tiltaksplass», men mer langsiktige forpliktelser AmB: arbeidsgivere ok erfaringer, men bare 3 av 218 vil bruke det på nytt eller anbefale det til andre Ikke vårt ansvar Tiltak virker (litt)

Hva virker? Insider-outsider: Insiders: Outsiders: Debatten om diskrimineringsbeskyttelse IA-avtalen, arbeidsgiveres holdninger Dobbel odds for å være i jobb om en var i jobb da en ervervet funksjonsnedsettelsen Insiders: Reguleringer og forpliktelse av arbeidsgivere, tilrettelegging Outsiders: Utdanning (odds økning på 4) Arbeidsmarkedstiltak, subsidier, etc. - skreddersøm Øke repertoaret innen vernet sysselsetting, i begge ender (jf. gjennomgang av utviklingshemmete på dagsenter)? Reguleringer: Kvoter? Tiltak virker, men mindre enn en håper på Det som virker best er subsidier der arbeidsgiver er involvert fra starten: insiders?