Velkommen til Newton Gildeskål

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Forarbeid Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET - Forarbeid
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Sjøørret (Salmo trutta L.)
Sykdommer og parasitter
SKREI Arne Antonsen Skrei - kvalitet • Skreien har kanskje verdens beste fiskekvalitet • På grunn av lang svømmetur fra Barentshavet.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Velkommen til Newton Gildeskål
En kort gjennomgang av fiskesykdomsdiagnostikk. Hva er diagnostikk?  Leger og veterinærer stiller diagnoser  dette er en metode for problemløsning 
Del 2: Personlig økonomi.
Velkommen til Newton Gildeskål
Miljøsertifisering av barnehager og skoler i Bærum
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Velkommen til Newton Gildeskål
Fisk=Mat.
Fisk=Mat.
Høring av prNS 9417 Laks og regnbueørret – Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon Standardiseringskomiteen SN/K 504 Dokumentasjon.
Samtale 3.
Et land langt mot nord:
Panda.
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Trekkfuglene Et sikkert vårtegn. Læringsmål for emnet: Lære hva begrepet trekkfugl og standfugl betyr. Lære å se forskjell på en trekkfugl og en standfugl.
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms Et undervisningsrom for alle skolene i regionen Praktisk undervisning i realfag med spennende.
Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Eksempel på økologiske konsekvenser av kraftregulering Trollheim kraftverk i Surnadal og Rindal.
Oseanografi Newton-modul for ungdomstrinnet. Dagen starter med En presentasjon av Newton-rommet Klargjøring av rutiner Regler for sikkerhet, og hvor vi.
Fremtidens fiskeforvaltning Om å stå på egne bein etter reetableringen.
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Verktøy for å kartlegge holdninger
Vill laksefisk i Sognefjorden
Barns utvikling: viktige begreper
Den moderne steinalder! Digital jakt på mineraler
Kveis-Pseudoterranovas decipiens
Statistikk 2 Sentral- og spredningsmål
Velkommen til Newtonrommet
Livssyklus til laks og sjøørret
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Ekskresjon og osmoregulering
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Velkommen til Newton-rommet
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Velkommen til Newtonrommet
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Vitaminer og mineraler
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Nyhet fra Berit Nordstrand Anbefalt døgndose: 5 ml (1 ts)
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Vitaminer og mineraler
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til Newton Gildeskål Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET Den øverste fisken er en ørret smolt, de to nederste er laksesmolter. Modul Klar for havet

Hvordan finner man ut om laksen er klar for å leve i havet? Modul 1006 Smoltkvalitet Modulen omhandler Hvordan finner man ut om laksen er klar for å leve i havet? Læringsmål, Elevene skal kunne… …forklare hva osmose, diffusjon og osmoseregulering er og hva sammenhengen mellom disse prosessene og fiskens tilpassninger til et liv i fersk-og saltvann er. … beskrive laksens livssyklus. …utføre noen matematiske beregninger …vurdere på bakgrunn av innsamlete data, om fisken er sjøvannstolerant Når Smoltifiseringen skal innomføres allerede i den fasen, må læreren forklare begrepet. Det kan skje muntlig med noen få ord. Modul Klar for havet

Innholdsfortegnelse Laksens livssyklus Modul 1006 Smoltkvalitet Innholdsfortegnelse Laksens livssyklus Laksens tilpasninger til et liv i fersk- og saltvann Laks i oppdrettsanlegg Hva er en smolt? Er laksen klar for å settes i havet ? Hvordan finner vi dette ut? Sjøvannstest Hvordan vurderer vi laksens utseende? Hvordan tapper vi blod fra laksen? Hvordan måler vi laksens kloridkonsentrasjon i blodet (plasma)? Hva gjør vi med datamengden vi har samlet inn og hvordan kan statistikk være et nyttig verktøy i denne sammenhengen? Modul Klar for havet

Problemstillinger som behandles i dag: Hvilken muligheter finnes det i oppdrettsanlegg for å teste om fiskene tolererer sjøvann allerede? Hvordan kan mennesker påvirke laksen sin fysiologi i oppdrettsanlegg? Modul Klar for havet

Ferskvann Sjøvann Modul 1006 Smoltkvalitet Livssyklus Atlantisk laks Sundsfjord smolt 13.okt Modul 1006 Smoltkvalitet Plommesekklarver Klekking vinteren Oppvandring til elv Rogn Gyting høst Ferskvann Livssyklus Atlantisk laks Parr Sjøvann Kjønns- modning Smoltifisering om NL har god tid, har han her mulighet til å fordype hvert stadium. Bruk her dokumentet "Laksens livssyklus" som kilde. Smolt våren Oppvekst i havet Vandring til sjø Modul Klar for havet *

Repetisjon - Osmoregulering Sundsfjord smolt 13.okt Repetisjon - Osmoregulering SJØVANN Fisk er mindre salt enn omgivelsene og vann diffunderer ut gjennom halvgjennomtrengelig membran FERSKVANN Fisk er mer salt enn omgivelsene og vann diffunderer inn gjennom halvgjennomtrengelig membran Snakk kort om diffusjon og osmose her og diskutere med elevene osmoreguleringen – elvene burde ha gjennomgått dette i forarbeidet!Husk: dette her er en repetisjon av gummibjørnen! Dette får dere på prøven. Ferskvann: Fisken har en høyere saltkonsentrasjon enn vannet rundt seg. For å få en jevn konsentrasjon av saltene, vil vann trenge inn gjennom huden av fisken Saltvann. Fisken har en lavere saltkonsentrasjon enn vannet rundt seg: Vann siver ut gjennom gjellene og huden. Fisken drikker mye saltvann for å redusere tap av vann. Med vann vil mye salt komme inn i kroppen. Fisken skiller derfor lite vann og mye salt ut. . Modul Klar for havet

Hvordan fungerer fiskeoppdrett ? Eksempel fra Smolten AS: http://www.youtube.com/watch?v=xD0GjX7IsB8 Modul Klar for havet

1. Egg/Øyerogn 2.Yngel 1. 3. Parr . 2. . 4. Smolt 3. 7. . . 4. 5. . 6 7. Laksens livsstadier 1. Egg/Øyerogn 2.Yngel 3. Parr . 4. Smolt . . . . 5. Postsmolt 6. Voksne 7. Gytefisk Modul Klar for havet

Laksens livsstadier i saltvann Sentrale begreper i oppdrettsanlegg Postsmolt Slaktefisk Fisk som går i avl: Stamfisk Hvordan ser en typisk kjønnsmoden hannlaks ut? - Større og kraftigere enn de andre. Stor, krok i haken. . Kjønnsmoden hann laks Modul Klar for havet

Modul 1006 Smoltkvalitet Smoltifisering Anadrome fisker venner seg til et liv i saltvann og lærer å skille ut salter. Smoltifiseringsprosessen er avhengig av art, vanntemperatur, dagslengde, fôrtilgang og vekstevne Prosessen tas 1-4 år i naturen og kan manipuleres i oppdrett slik at det tar kortere tid. I oppdrett må mennesker finne ut om de unge fiskene er klare til å settes ut i merdene i sjøen. Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET sjøvannstoleranse Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet SMOLTKVALITET Det viktigste kvalitetskravet til smolten er at den har utviklet: sjøvannstoleranse dvs. være i stand til å leve i sjøvann Endringene som skjer gjennom smoltifiseringen brukes til å vurdere SMOLTKVALITET Modul Klar for havet

SJØVANNSTEST Fisken eksponeres saltvann i 48 timer. Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet SJØVANNSTEST Fisken utsettes for en standardisert saltbelastning for å teste om fisken har allerede utviklet evnen til å skille ut salter  kloridkonsentrajon i plasma måles 35 ‰ saltvann 24 eller 72 timer kan også brukes , dette ble gjort på forhånd, dette skal ikke elevene gjøre. Hva er plasma? Den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering. Fisken eksponeres saltvann i 48 timer. Modul Klar for havet

Elevenes datainnsammling Modul 1006 Smoltkvalitet Eksamensforberedende i Akvakultur Samling 5 (2010) SMOLTKVALITET – Elevenes datainnsammling Den utleverte fisken har gjennomgått sjøvannstesten før! 1. Vurdere fiskens utseende: Vurdere sølvfargeindeks Lengdemål og veie overlevende fisk etter sjøvannstesten til nærmeste cm og gram 2. Beregne kondisjonsfaktor 3. Ta blodprøver. Analysere enzymaktivitet i plasma er også en mulighet, men skal ikke gjøres her. Her er det en bra mulighet å forklare formelen: Jo lengre fisken blir i forhold til vekt (slank), desto mindre blir også resultatet, pga at man deler på en stor tall. Jo mer smolten er altså smoltifisert, desto mindre blir tallet (resultatet). Jo slankere fisken, jo høyere smoltifisert, jo mindre blir tallet. Smolt: kondisjonsfaktor: lavere enn 1,1. Forklar plasmaklorid og gjenta her hva en salt er (forarbeid). 4. Måle plasmakloridkonsentrasjon. 5. Noter innsamlete data på utlevert skjema og gjør noen beregninger. Modul Klar for havet www.kig.no *

Elevenes arbeidsoppgaver Modul 1006 Smoltkvalitet Eksamensforberedende i Akvakultur Samling 5 (2010) Elevenes arbeidsoppgaver Vær obs på at vekten vises i kg. Vær forsiktig når du tar blodprøver av bedøvet fisk! Spør elevene: Hvor mye gram vises på vekten? Modul Klar for havet www.kig.no *

1. Vurdere fiskens utseende Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet 1. Vurdere fiskens utseende Sølvfargeindeks vurderes og noteres ned i skjemaet Smolt Parr sølvfargeindeks vurderes fra 1-4, hvorav 1 er en parr med tydelig parrmerker og en grønn farge. En smolt har ingen parrmerker, er komplett sølv og veldig slank. Modul Klar for havet

Parr - utseende fargen går i ett med omgivelsene Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet Parr - utseende fargen går i ett med omgivelsene Parrmerker dypt i huden Kort og litt butt fisk som har høy kondisjonsfaktor Forklaring av kondisjonsfaktor må allerede skje her, eller det må henvises til at forklaringen kommer snart. → Parr er snart klar for havet Modul Klar for havet

slank og sølvfarget smolt Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet Smolt - utseende smoltifiseringsprosess: Parmerkene dekket over lysreflekterende krystaller Sidene blir blanke, ryggen mørk, buken blir kvit Finnene endrer form/farge sølvfargeindeks: 4, helt blank økt vekst i haleregionen Fisken blir slankere Kondisjonsfaktoren angir forholdet mellom vekt og lengde Økt vekst i haleregionen slank og sølvfarget smolt Vi kaller tidspunktet når fisken er klar for havet for “Smoltvinduet” Modul Klar for havet

Eksamensforberedende i Akvakultur Samling 5 (2010) Modul 1006 Smoltkvalitet 3. Ta blodprøve Blod tappes fra rygg venen med en 1 ml sprøyte som er tilsatt en ørliten mengde heparin Blod overføres til Eppendorf-rør som settes på is Her må det forklares, hvorfor heparin tisettes: det sørger for at blodet ikke koagulerer. NL må forklare hva plasma er: altså den delen av blodet, som er igjen, etter at blodcellene har blitt fjernet. Modul Klar for havet www.kig.no *

4. Plasmakloridkonsentrasjon - Sentrifugering Eksamensforberedende i Akvakultur Samling 5 (2010) Modul 1006 Smoltkvalitet 4. Plasmakloridkonsentrasjon - Sentrifugering Med en Mikrosentrifuge sentrifugeres blodcellene ned (6000 rpm, 8 min) Plasma (øverst) pipetteres av og overføres til nye Eppendorf-rør Sentrifuge Blotprøve før sentrifugering Pipettering av plasma Modul Klar for havet www.kig.no *

4. Plasmakloridkonsentrasjon - Titrering Modul 1006 Smoltkvalitet Eksamensforberedende i Akvakultur Samling 5 (2010) 4. Plasmakloridkonsentrasjon - Titrering KLORIDTITRATOR Blodplasma analyseres for innhold av klorid Modul Klar for havet www.kig.no *

Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet 5. Beregninger Når alle dataene er utfylt i skjemaet beregnes gjennomsnittsverdier Median beregnes for sølvfargeindeks Diskutere her med elevene hva gjennomsnitt og median er og hvorfor man bruker begge. Se også neste foil. Modul Klar for havet

Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet Modul Klar for havet

Modul 1006 Smoltkvalitet Resultater Når lakseyngelen har oppnådd sjøvannstoleranse, vil innholdet av klorid i plasma etter sjøvannstest ligge rundt 130-150 mM/l Kondisjonsfaktoren < 1,1 Sølvfargeindeksen: 4 Ion Normalverdi fisk i Ferskvann Normalverdi fisk i Sjøvann Klorid (mM/l) 115-135 130-150 Husk her at det er viktig at det handler seg om en konsentrasjon og må derfor alltid ha en gitt volum som referanse. Modul Klar for havet *

Modul 1006 Smoltkvalitet Modul 1006 Smoltkvalitet Konklusjon På bakgrunn av de innsamlete dataene gis en vurdering om lakseyngelen har utviklet sjøvannstoleranse, slik at fisken kan overføres til videre produksjon i havet. Dersom våre verdier avviker, tyder dette på at fisken ikke er klar for havet. Modul Klar for havet