Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen,

Innhold  Hvordan påvirkes Norge av EU?  EUs nye energi- og klimapolitikk  Mulige konsekvenser av EU politikken for Norge –Miljøstøttereglene –Ny fornybar energi-direktivet –Det reviderte kvotesystemet –Energiliberalisering  Konklusjoner

Hvordan påvirker EU norsk energibransje?  EU skaper systemendringer på europeisk nivå –Energimarked –Kvotemarked –Spredning av energiteknologi  EU bryter direkte inn i norske politiske prosesser –Oversetter/konkretiserer Kyoto –Innfører nye normer og prinsipper  EU påvirker andre land i det nordiske energimarkedet  EU er viktig i globalt klimasamarbeid  EUs politikk påvirker energibransjen direkte –forretningsmuligheter –læring gjennom internasjonalisering

EUs klima- og energipolitikk  20 % reduksjon i klimagassutslippene –Forslag til klimakvotesystem etter 2012 –Sektorer ikke dekket av kvotesystemet  20 % ny fornybar energi –Nytt direktiv for elektrisitet, transport og varme  20 % Energieffektivitet –2006 Direktiv om energieffktivitet i sluttbruk –Revidering av direktiv for bygningers energiytelse  Liberaliseringspakken –Nye gass- og eldirektiver –Ny regulering for harmonisering av faktorer som påvirker handel  Men også nye retningslinjer for miljøstøtte og tiltak i transportsektoren

Endringer i RES-direktivet  Fra frivillig til bindende mål  Fra mål om 21% fornybar el til 20 prosent energi  Opprinnelsesgaranti-systemet –Fra frivillig merkeordning til at kjøp og salg skal telle med på landenes målsettinger –Før bare for elektrisitet nå også for varme og transport –Fra å gjelde all fornybar til bare å gjelde ny fornybar  Men fortsatt: –Kommisjonen konkluderer med at feed-in hittil har vært det mest effektive virkemiddelet hittil

Målsettingene for EU-land

Ny fornybar energi konsekvenser  Muligheter –Kan øke etterspørselen etter norsk fornybar elektrisitet –Kan gi balanse i fokuset på varme og elektrisitet  Utfordringer –Skaper usikkerhet, utsettelse og i verste fall problemer for Norsk-Svensk sertifikatsystem –Kan redusere stabiliteten i fornybar varme-politikken –Dagens eksport av opprinnelsesgarantier kan trues  Forutsigbarhet –Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet, mye er i spill frem til våren 2009 •Opprinnelsesgarantier trolig ikke gjort omsettelige

Kvotekonsekvenser  Muligheter –Lettere for norske myndigheter å få til auksjonering av en større del av kvotene –Kan redusere muligheter for gratiskvoter til gasskraft (problem for CO2-deponering?) –Norge kan bli et foregangsland for å øremerke auksjoneringsinntekter til klimatiltak  Utfordringer –Kan redusere Norges frihet til selv å utforme regler –Kan reduserer muligheten for bruk av CDM?  Forutsigbarhet –EUs politikk på området begynner å finne sin form og hovedretningen for endring er klare

Miljøstøttekonsekvenser  Muligheter –Åpner for langt høyere investeringsstøttenivåer –Gruppeunntak for støtte som er lavere enn 45 prosent av investeringene –Nye muligheter for å bruke skatte- og avgiftsunntak for å fremme sparing og ny fornybar  Utfordringer –Kan hindre gjennomføring av et ambisiøst driftsstøttesystem for fornybar energi –Kan true dagens bruk av midler fra nett-tariffen –Kommunikasjonsproblemer DG Comp-ESA-OED  Forutsigbarhet –Uforutsigbare DG Comp/ESA-fortolkninger –Forutsigbare, men ”uforståelige” revideringsprosesser

Energimarkedskonsekvenser  Muligheter –Kan gi nye muligheter for fysisk eksport av norsk kraft –Kan gjøre Norge mer troverdige som tilbyder av løsninger på EUs klimaproblem  Utfordringer –Økt liberalisering i Europa vil kunne bedre utnyttelsen av dagens kraft og dermed redusert behov for norsk import –Vil det komme et press for økt fristilling av NVE?  Stabilitet –Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet

Konklusjoner  EU-skapte muligheter –EUs høye ambisjoner styrker norske miljøaktører –Får norsk næringsliv til å se nye forretningsmuligheter –Får norske politikere til å lansere ambisiøse mål  EU skapte utfordringer –EU-politikken kompliserer og gir usikkerhet –Næringsliv og politikere kjenner miljøstøttereglene dårlig –Norsk forvaltning må tilpasse seg at Norge blir pålagt å implementere EUs klimadirektiver

Konklusjoner  Det vil bli forandring, men hvor radikalt, hvor raskt og hvor omfattende?  Hvordan klare å prioritere ”de rette” prosessene i Brüssel?  Vil EU være opptatt av at Norge kan tilby løsninger eller har de nok med seg selv?  Stabliliteten i EUs klimapolitikk vil avhenge av hvordan den samspiller med EUs energisikkerhetssituasjon og konkurranseevene.