EU | klima og energi Ditt navn Sted, dato

Presentasjon om: "EU | klima og energi Ditt navn Sted, dato"— Utskrift av presentasjonen:

1 EU | klima og energi Ditt navn Sted, dato
EU har lenge vært en pådriver i klimaspørsmål og var en sentral i utviklingen av både FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen og presser også på for en ny ambisiøs, omfattende og bindende klimaavtale. EUs ledere har forpliktet seg til å transformere Europa til en energieffektiv lavkarbonøkonomi. Fram til 2020 har EU forpliktet seg til å kutte sine utslipp til 20 prosent under 1990-nivå. Dette er et av hovedpunktene i EUs vekststrategi og blir implementert gjennom bindende lovgivning. Kampen mot klimaendringer reflekteres også i økende grad i andre politikkområder i EU. Ditt navn Sted, dato

2 Disposisjon 1. EUs klimamål 2. Energiunionen 3
Disposisjon 1. EUs klimamål 2. Energiunionen 3. Norges tilknytning til EU I denne skoleringen kommer vi til å gå gjennom de viktigste momentene innenfor EUs klimapolitikk. Først skal vi se på hvilke mål som er satt, deretter hvilke tiltak som iverksettes for å nå disse målene. Til slutt skal vi ta en titt på hvilke av målene Norge har tilsluttet seg og på hvilken måte EUs politikk påvirker Norge.

3 1. Klima Hovedsatsingen innenfor energi- og miljøpolitikk klima- og energipakken   som ble vedtatt i Her er målene klimakutt og etablerte prinsipper og regler for reduksjon av utslipp. Disse målene skal nås innen år 2020. målene

4 1. Klima Innen år % reduksjon i CO2-utslipp 20 % økning i fornybarandel 20 % nedgang i energikonsum De tre hovedelementene er: 20 prosent lavere utslipp; som innebærer at EU skal kutte 20 % av sitt utslipp sett i forhold til nivåene i EU har allerede overoppfylt dette målet og ligger i 2015 på 23% reduksjon. Både nedgang i produksjon som konsekvens av den økonomiske krisen, men også at flere medlemsland satser på fornybar energi. Man ser at produksjonen generelt blir mindre (primær-) energikrevende, det benyttes mindre fossil energi og i større grad fornybare kilder til produksjon av eksempelvis elektrisitet. Mye av utslippsreduksjonen er grunnet i mindre industriell aktivitet pga den økonomiske krisen. 20 prosent fornybar energi; som innebærer mindre bruk av fossile brennstoffer til fordel for miljøvennlige energikilder. Som vi var inne på, henger dette målet sammen med det første – mer fornybar energi fører til færre utslipp. Det er innført en rekke investeringer i fornybar energi, for eksempel i vindmølleparker, noe som gjør at utsiktene for å nå dette målet de neste 5 årene er gode. I 2014 lå tallet på 15,3 %. 20 prosent nedgang i energiforbruk gjennom en rekke energieffektiviserende tiltak. Det ser per dags dato mørkt ut for å nå dette målet. Paradoksalt nok er det den økonomiske krisen som pekes på som årsaken til dette. Paradokset er at nedgangen i produksjon som krisen førte med seg, bidro til fallet i CO2 utlipp. Hva gjelder energieffektivisering derimot, som krever store investeringer og utskriftninger, har blitt nedprioritert. Man bruker bare 10% mindre energi, selv om denne energien har blitt renere (jf. De to andre målene). Med tanke på 2030 målene er energieffektivisering blitt et mantra i EU, og det satets nå tungt på dette.

5 1. Klima Nedgangen i klimagassutslipp i EU fra 1990 (blå linje), samt den forventede nedgangen frem mot 2050 (oransje linje). I og med at 2020 nærmer seg, vedtok EU i vinter også nye mål for 2030.

6 1. Klima 2030-målene

7 1. Klima Innen år % reduksjon i CO2-utslipp 27 % økning i fornybarandel 27 % energieffektivisering Målene EU har satt seg frem mot 2030 kan deles inn i tre hovedpunkter: Kutt i utslipp av klimagasser på minst 40 prosent (2020: 20%) sammenlignet med nivået i Dette punktet er delt opp i kvotehandelsektoren (industri og energiproduksjon) og ikke kvotepliktig sektor. Kvotehandelssystemet skal fortsette å være hovedmekanismen for utslippskutt fram til Kvotepliktigsektor skal kutte 43% og resten (Effort Sharing Decision) skal kutte 30%. Dette målet er bindende, og alle EU-medlemslandene må ta sin del, i henhold til en intern fordelingsnøkkel (rike medlemsland må kutte mer, fattige mindre). Økning i andelen fornybarenergi på minst 27 prosent (2020: 20%). Dette er bindende på EU-nivå, som vil si at enkelte land kan være lavere så lenge den samlede andelen i hele EU er på 27 prosent. Øke energieffektiviteten med minst 27 prosent (2020: 20%). Dette målet skal revideres i Det vil da være aktuelt å øke det til 30 prosent, som var Kommisjonenes opprinnelige forslag. Et viktig moment med de tre målene er at de skal gjennomføres i EU, og ikke ved å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser.

8 1. Klima 2050-målene

9 Redusere kutt med 80-95% sammenliknet med 1990
1. Klima Redusere kutt med 80-95% sammenliknet med 1990 EU bestemte i 2011 at innen 2050 skal EU bli et lavutslippssamfunn (low-carbon economy). Kommisjonen publiserte en Energy Roadmap 2050 som skisserer hvordan dette skal gjøres målene er et del mål for å klare 2050 målene. EU forhandler med 2050 perspektivet til grunn under klimatoppmøtet i Paris neste måned.

10 Tiltak: investeringer
1. Klima Tiltak: investeringer Minst 1/5 av EUs budsjett skal brukes på klimarelaterte tiltak (190 mill. euro). Til sammenligning vil dette tilsvare omtrent 1,5 norsk statsbudsjett til klimapotten som skal fordeles på de 5 årene budsjettet settes for. Dette kommer i tillegg til medlemslandenes egenfinansiering og markerer et viktig steg i retning av en konkurransedyktig lavkarbonøkonomi.

11 1. Klima EUs budsjett: klimatiltak innføres i alle budsjettposter. Eksempelvis i forskning, går hele 1/3 av midlene til klima-og miljø-forskning.

12 Tiltak: kvotehandel 1. Klima
Det viktigste grepet EU har for å redusere utslipp er kvotehandel (ETS – Emissions Trading System). Tanken er at utslippskutt skal styres med markedsmekanismer og dermed at forurenser skal betale. Man er nødt til å kjøpe kvoter nok til å dekke de totale utslippene. Et tonn CO2 skal koste noen euro. Noe av ”problemet” i dag er at pga. den økonomiske krisen – som har ført til naturlig redusert produksjon – har utslippene gått ned. Det har også prisen på kvotene. I dag er kvotene så billige at det ikke gir noen incentiv til å heller investere i grønnere energi og produksjon.

13 1. Klima Det viktigste grepet EU har for å redusere utslipp er kvotehandel (ETS – Emissions Trading System). Tanken er at utslippskutt skal styres med markedsmekanismer og er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Man er nødt til å kjøpe kvoter nok til å dekke de totale utslippene. Én kvote tilsvarer ett tonn CO2. Kvotehandelssystemet kan være litt komplisert å forklare, derfor har vi lagt inn en video som forklarer det hele på 60 sekunder (lenke via bildet). I dag er ETS systemet under reforhandling – da dette systemet skal være hovedtiltaket for å redusere utslipp i EU fram til 2030, og Det forventes at det «nye» systemet blir iverksatt fra Hvorvidt det nye systemet faktisk garanterer en betydelig høyere kvotepris, og dermed gode incentiver til å investere i miljøvennlig energiproduksjon og industri, er uvisst.

14 Kvotepliktig VS. ikke-kvotepliktig?
1. Klima Kvotepliktig VS. ikke-kvotepliktig? Dere har sikkert hørt om disse begrepene, som ofte nevnes i sammenheng med EUs klimapolitikk. Men hva er egentlig forskjellen mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig? Som tidligere nevnt, er kvotehandel det viktigste enkelttiltaket EU har for å oppnå utslippskutt. Likevel er det slik at kun noen sektorer omfattes av denne kvotehandelen. Alle sektorer i EU, uavhengig om de omfattes av kvotehandel eller ikke – inngår i utslippsmålet.

15 Først skal vi se på hvilke sektorer som har de største utslippene.
Nei-siden bruker ofte argumenter mot EUs klimapolitikk at siden det kun omfatter 11% av verdens utslipp nytter det ikke at EU kutter, så lenge man ikke har en global klimaavtale som sikrer at resten av verden kutter. Vi i Europeisk Ungdom mener derimot at å kutte fra 11% til (la oss si) 5-6% monner. Det er tross alt snakk om ganske mange millioner tonn CO2! Det at EU går foran og viser til utslippskutt kan videre også motivere til andre regionale samarbeid på klimakutt. Med tanke på klimaforhandlingene i Paris, gikk EU i bresjen for den såkalte «High Ambition Coalition» der til slutt mer enn 80 land klarte å sørge for at Parisavtalen sørger for at verden skal jobbe for å holde seg innenfor 1,5 oppvarming, i motsetning til 2 grader. Dette viser at EU som en relevant aktør på globalbasis klarer å dra resten av verden i riktig retning.

16 Kvotepliktig sektor: 1/3
Kvotepliktig sektor: 1/3 [energiforbuk – rød, samt rundt halvparten av industri – gul] Ikke-kvotepliktig sektor: 2/3 [rundt halvparten av industri – gul, samt transport, bygg, landbruk og søppel – grønn] Størsteparten av utslippene i EU er altså ikke regulert gjennom kvotehandel. Her gjelder derimot den såkalte ”Effort Sharing Decision” som innebærer at rikeste landene kutter mest, mens de økonomisk svakere landene ikke er pålagt like store utslipp.

17 Energiunionen 2. Energiunionen
Dagens energimarkedet innad i EU kjennetegnes per dags dato av å være svært desentralisert. Vi har 28 forskjellige energimarked som ikke er integrerte og dermed hindrer energitilbydere konkurrere om beste pris. Det å integrere det europeiske energimarkedet vil også sikre en jevn tilgang til energi når EU satser mer på fornybar energi som vind- og solenergi. Derfor er EU godt i gang med å utarbeide strategien for den kommende energiunionen. Men hva er egentlig Energiunionen? Energiunionen

18 Energiunionens fem prinsipper:
Sikker tilførsel av energi Et fult og helt integrert energimarked Energieffektivitet Klimatiltak og utslippskutt Forskning og innovasjon Den er et rammeverk som legger en strategi for å sikre hele Europa sikker tilgang til rimelig og miljøvennlig energi. Prinsipper som energisikkerhet og energiuavhengighet er sentrale i Energiunionen. Energiunionen bygger på fem sentrale dimensjoner. Sikker tilførsel (som betyr å ta i bruk flere forskjellige energikilder innad i EU slik at det alltid finnes tilgjengelig energi og dermed unngår man blackouts). 2. Et fult og helt integrert energimarked (som betyr å bygge ut nettverket av energikabler på tvers av landegrenser sånn at energi kan bevege seg fritt. Videre betyr dette også å fjerne alle juridiske barrierer som kan hindre denne flyten. Bare da kan det energitilbydere faktisk konkurrere om den beste prisen.) 3. Energieffektivitet (som betyr å redusere energiforbruket, og dermed redusere behovet for energiimport). 4. Klimatiltak og utslippskutt (som betyr å reformere kvotehandelssystemet, som vi har snakket om tidligere, sikre at Parisavtalen blir implementert, og oppmuntre private aktører til å investere i miljøvennlige løsninger). 5. Forskning og innovasjon (som betyr og støtte opp om innovasjon i lavkarbon-teknologi og videreutviklingen slike prosjekter i privat sektor.). Energiunionen i sin helhet bygger på prinsippet om å løsrive økonomisk vekst fra CO2 utslipp – med andre ord forsikre at EU blir mer konkurransedyktig, skaper flere arbeidsplasser og dermed gjøre større økonomisk vekst mulig uavhengig fra CO2 utslipp.

19 3. Norge Hva med Norge? Utviklingen av miljøpolitikk i EU er også viktig for norsk miljø. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge mottar betydelig forurensing utenifra. Ettersom EU-landene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn egne nasjonale tiltak. Det er derfor et omfattende miljøsamarbeid mellom EU og Norge. Selv om miljøpolitikken ikke er en del av EØS-avtalens generelle forpliktelser, hender det at lover som skal regulere det indre markedet også omhandler miljø. Det kan for eksempel være forbud mot enkelte kjemikalier. På den måten påvirkes også norsk miljølovgivning av EU. I februar 2015 vedtok den norske regjeringen at Norge skal knytte seg til EUs mål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen Norge kommer mest sannsynlig til å være en del av Energiunionen på lik linje som alle andre EU-medlemmer da dette er EØS-relevant og da kan billig norsk miljøvennlig energi fra vannkraft konkurrere på lik linje som all annen energi på EUs indre marked.

20 40 % reduksjon i CO2-utslipp 27 % økning i fornybarandel
3. Norge Innen år 2030 40 % reduksjon i CO2-utslipp 27 % økning i fornybarandel 27 % energieffektivisering Vi husker EUs 2030-mål… KLIKK TIL NESTE SLIDE

21 40 % reduksjon i CO2-utslipp 27 % økning i fornybarandel
3. Norge Innen år 2030 40 % reduksjon i CO2-utslipp 27 % økning i fornybarandel 27 % energieffektivisering Norge har knyttet seg til EUs utslippsmål, ikke de to andre – og årsaken som pekes på er at vi har såpass høy fornybarandel per i dag at det vil være vanskelig å nå målet. Videre gjelder 40%-målet bare i kvotepliktig sektor. Det vil si at om lag halvparten av norske utslipp ikke omfattes av dette målet. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, bygg, avfall, noen industriutslipp og noe energiforsyning. Klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor sto for 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, hvorav mesteparten (17 av 27 millioner tonn) kom fra transportsektoren. Det største potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, er dermed overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet, hydrogen og hybriddrift i transport.

22 3. Norge Kilder: SSB og European Environment Agency
EU ligger an til å nå sitt mål om 20 prosent utslippsreduksjoner innen 2020 med god margin (se figur). Siden 1990 har utslippene i EU gått ned, og i år ligger tallet på rundt 23 prosent under 1990-nivået. Med utgangspunkt i allerede implementerte tiltak, vil man med andre ord overoppfylle 2020-målene (20% reduksjon i utslipp innen år 2020). Norges mål for 2020 er mer ambisiøse enn EUs mål. I klimaforliket fra 2008 ble man enige om at utslippene innen 2020 skulle være 30 prosent under 1990-nivået. Men i motsetning til i EU (og i strid med målene) har norske utslipp økt siden Avstanden er også stor til målet fra klimaforliket, som sier at 2/3 av utslippsreduksjonene frem mot 2020 skal tas hjemme. Det vil med andre ord være nødvendig å redusere de årlige utslippene hjemme med millioner tonn frem mot 2020 (til sammenligning er utslipp fra veitrafikken i Norge på 10 millioner tonn og de totale utslippene fra olje- og gassutvinning på 14 millioner tonn). Kilder: SSB og European Environment Agency

23 mest ambisiøse klimaprosjekt
EU er ikke perfekt, men likevel verdens mest ambisiøse klimaprosjekt Europeisk Ungdom mener ikke at EU er perfekt, det er derimot en arena for å løse felles utfordringer. Hva gjelder klimakampen har EU vist seg som verdens mest ambisiøse klimaprosjekt. Det viser at internasjonalt juridisk forpliktende samarbeid lønner seg.

24 overnasjonale løsninger
Grenseløse utfordringer krever overnasjonale løsninger Vi mener at vi får til mer sammen. Vi kan ikke løse de store internasjonale utfordringene vi står overfor i dag alene, nettopp fordi de er grenseoverskridende. Det gjelder ikke bare klima, men også internasjonal kriminalitet, terror, personvern på internett, migrasjonsstrømmer, epidemier og så videre. Disse utfordringene løser vi best gjennom samarbeid med Europa. Derfor mener vi også at Norge selvsagt skal være med i EU.

25 Vil du vite mer? Bli medlem!

26 «EUNG navn epost» til 1938 Send SMS:
Allerede medlem? «EUNG betal 50″ til Det koster 50,- Informasjon om hvordan man melder seg inn eller påminnelse om hvordan man betaler medlemskontigenten.

27 Kontakt: Mail: eu@europeiskungdom.no SoMe: @europeiskungdom
Din kontaktinfo.